Daglige besøk til treningssenteret har gjort Rune til en sterk mann. En gang, da han skulle vise meg at han var glad i meg klemte han meg hardt og jeg bristet et ribbein. Det var tider det.

Helgens:

Mine dager i ledighetens navn har gjort meg til en grubler. Jeg liker det ikke. Det holder meg oppe om nettene. Men i kjølvann av forrige innlegg (Pitbullterje var forøvrig en midt-på-treet-film. Den hadde sine øyeblikk. Absolutt severdig. Dens største var den konstant komiske musikken som til enhver tid skal underbygge det lattermilde ved scenene) brukte jeg tid og tankekraft på dette temaet:


Da jeg var liten hendte det at mine foreldre tok opp favorittradioprogrammet mitt fra radio på kassett. "Barnas ønskekonsert" foreksempel. Senere fikk vi oss videospiller og tok opp filmer og serier fra NRK. Så det er kanskje ikke rart at jeg har lav moral når det kommer til det å laste ned det noen har kopiert og lagt ut på internett uten tillatelse. Jeg forsyner meg. Hjertelig. Den gangen betalte mann lisens til NRK, nå betaler jeg for internettilgang. I tillegg til lisensen.

Jeg er ingen velstående mann. Har aldri vært og det ser ikke ut som om jeg kommer til å bli det. Jeg kjøper likevel over gjennomsnittlig mye plater og film. Jeg kan ikke kjøpe alt usett eller uhørt. Da kommer dette fenomenet meg til unnsetning. Eksempel: Jeg lastet nylig ned noen Pere Ubu-plater. En av hans skiver Dub Housing fra 1978 opptok meg så voldsomt at jeg gikk til innkjøp av denne skiven.

Jeg liker ikke å se film på den gamle PC-skjermen min. Jeg vil mye heller se film på en TV-skjerm, i tipp topp kvalitet. Likeledes med lyden på en MP3 som bare blir hissige diskantlyder i for lav oppløsning. Internettkvalitet er altså ingen ønsket kvalitet. Men et glimrende instrument som veileding når man er på søken etter toner og bilder mann ikke før har fått med seg.

Så, når alt det der er sagt, så finnes det ting jeg ikke får sett på annen måte. Siden tidlig i sommer har jeg ikke hatt tilgang til noen TV-kanaler (heller ikke savnet dem). Det som skulle være av kvalitet har jeg sett på NRKs nett-TV. TV2 har som kjent nada å by på om man ikke har en hang til søppel. La oss ikke glemme disse knakende gode HBOseriene: Carnivàle, Rome, Curb Your Enthusiasm og Deadwood. Og nå sist NBCserien My Name Is Earl (Takk Nils). Man kan ikke som moderne menneske sitte i sofaen og vente på at en av våre egne norske kanaler skal vise noe av dette. Vel, nå har de jo allerede vist oss The Sopranos, Six Feet Under og Deadwood (Deadwood fikk jeg aldri sett, da det gikk på et tidspunkt hvor jeg bestandig gjorde noe annet). I tastende stund står Deadwood sesong 2 på nedlasting.


Er jeg en skurk? Bør jeg bøtelegges eller legges i jern? Takke meg til.

Takk for tipset, Dagbladet. I kveld skal jeg se norsk film på PC'en min.

Jøjje meg! Skal sannelig min hatt si at uka har gått fort. Nærmest i ræserfart. Det var da ikke mange dagene siden jeg la ut "helgens krussedull", og nå er vi her igjen. Jeg har jo lovt dere en ny skissetegning hver helg. Det er lenge siden dere har hørt fra Torden Gorgon. Jeg valgte å legge ham bort da Matt Groening stjal konseptet mitt og lagde Futurama. Men frykt ikke, kjære venn. Det er ikke umulig at jeg plukker opp gamle kunster.

Helgens krussedull.

Helgens kluss.

Jeg har tilbrakt mye tid fremfor dataskjermen i min lediggang. Og jeg har sett mange serier. Sesongens siste og tolvte episode av Rome fant sin vei ned fra internettet i dag morges og det gikk som vi visste. Cæsar dør. For dere som ikke har oppdaget dette med å laste ned TV via internett. Finn ut av hvordan det gjøres og gjør deg til kjenne med serier som HBO lager. De er nesten aldri dårlige. Foruten Rome kan jeg anbefale Carnivàle på det varmeste. Curb Your Enthusiasm er på mange måter gammelt nytt. Men ligger du på etterskudd, så anbefaler jeg.

Ikke nok med at jeg ikke følte meg særlig til kar i går. Kvalm, svimmel og snurpet i halsen. Denne vederstyggeligheten av et illebefinnende kommer nok av en døgnrytme man ikke finner maken til i det siviliserte samfunnet. Som igjen er et resultat av flere uker uten faste gjøremål. Det er på høy tid å avslutte ferietilværelsen jeg tillot meg å ha, og finne et stykke betalt gjøremål som kan oppta mine dager. Rutine. Mangel på rutine har som sagt gjort meg syk. Frisk i dag, heldigvis. Etter en god natts riktig type søvn.

Men jeg hadde min hittil styggeste stykke drøm da jeg sov noen timer i går aften. Med største sikkerhet kaller jeg dette et mareritt. Ingrediensene er så sterke at jeg nøler med å skrive om dem. Det reflekterer tross alt hvilke sjuke bilder jeg har muligheten til å fremkalle i mitt indre sinn. Bilder jeg ikke visste jeg hadde referanser nok til å fremkalle. Men i min søvn foregikk disse redselsfulle tingene. En fyr spiste sitt eget bein, mens han gav meg sultne blikk. Senere i drømmen lå mannen uten bein, bare med rumpa igjen, og hvilte sin bakende mot en annen bakende. Og den rumpa var bare rumpe. Resten var borte. Fortært formoder jeg. Grøss. Seinere i drømmen ble jeg selvsagt forfulgt og måtte låse meg inn på et syttitallsgrønt baderom. Et annet bilde som sitter i skolten ennå: En dame som etset ihjel på baderomsgulvet.

Hjelp.

Helgens krussedull.

1990s beste norske utgivelse kom endelig i posten den dagen i dag. Jeg eide den på kassett en gang. Men det er mange år siden nå. Den står på i spilleren og snurrer fornøyd. Jeg smiler fornøyd mens jeg lytter. Vi snakker om Sterk naken og Biltyvenes førsteskive "Ingen Gud ingen herre alt for kjærligheten". Les denne teksten så skjønner du alt:


DEN ENSOMME OBDUSENTEN

Om noen aar, naar mitt stakkars hjerte
ikke lenger slaar.
Mine venner noen triste taarer feller.
Aag jeg ligger blaa og blek, paa et
staalbord i en kjeller.
Når den ensomme obdusenten klipper
opp mitt underliv
og noterer fettprosenten.
Han tar paa den fargerike
klinkekulen,
som er det siste tause vitnet paa, at jeg, i
yngre aar
tross alt var optimist.

Døde mennesker ler av kjærlighetens
drap,
dog ethvert skellet bør ha et skap.

Min lever deles opp og legges i en krukke,
der klukker det i sprit, som i resten av
mitt lik.
Han hakker opp mine tuberkulløse lunger,
og gir den svarte katten som er gravid,
med unger

Døde mennesker ler av kjærlighetens
drap,
dog ethvert skellet bør ha et skap.

Men naar mitt brystben knekkes, aag hans
øyne på mitt hjerte faller, han tar et
støttetrinn, og nesten raller.
Hvor har vel denne så stolte unge
mannen lidt.
Det før saa vakre pulsorganet, er kaldt og
knust.
Her, engang, en vakker kvinne har gitt
faen, faen, faen.

Han sukker tungt aag feier vekk de siste
rester.
Han gaar nu ensom hjem, hans kone er ei
der, hun fester.
Hans blikk er mørkt og uten latter.
Han aner det, han savner hos sin datter.
Som pene jenter sjeldent fatter.
Sjelen trenger mer enn penger, pels og
pjatt,
den trenger det å holde lanke.

Døde mennesker ler av kjærlighetens
drap,
dog ethvert skellet bør ha et skap.

(Helgeland/Lier)

Helgens krussedull.

Jo, min far har visst scanner, og når han sa det kom jeg på at han har sagt det før. Han har tydeligvis lært seg dette og jeg fikk i dag enda et gammelt bilde i mailen min fra ham.

Pappa og meg i fotoboks.

Min far har nylig anskaffet seg en datamaskin og muligheten til å besøke internettet med dette utstyret. Jeg har ikke hørt noe om en scanner i hans besittelse, men godt mulig han har scannet dette bildet et annet sted. Det kom ihvertfall via en mail fra den gamle mannen, og jeg syns bildet bringer gode minner til overflaten. Jeg gjetter på at dette er sommeren 82. Jeg er vel rundt 6 og Runar, lillebroren min, må være 2 eller noe. Dette er kort tid før familien pakker sakene, forlater Justvik like utenfor Kristiansand og slår seg til i Halden. Vi blir ikke lenge. Halveis inn i første klasse går jeg på Voieskole i Kristiansand. Men det gjorde likevel så kraftig inntrykk på meg at jeg til dags dato snakker østlandsk.

Jeg sitter inne med noen minner fra Justvik. Jeg har sterke bilder fra sommertid og vinter. På TV så jeg Erik Diesens reisebrev og Lille Mullvarpen. Jeg husker brødskiver med leverpostei. indianertelt. Silje. Snømenn. Ole Alexander Filibombombom. Tråbil. Tråbil som forsvant. Lekebilder. Bamser. Å bli overkjørt av en sykkel. Å ramle av lasteplanet på en lekelastebil i fart og lande med hodet først i grus. Tenne fyrstikker i skogen. Hente fyrstikkene i kjelleren i en komode i lakkert flammebjørk. Sette fast tissen i en kork. Store papirruller som pappa tegnet gater på, som jeg kunne kjøre lekebilene på. Sommer og Vinter. Gata.

Helgens krussedull.

Nå er fortellingen om min tid i Skobutikk over. Den ble over klokken fem. Omtrent for èn time siden.


Jeg kommer selvsagt til å savne mange ting. Jeg skal si deg, jeg ble ganske så flink i faget -Jeg hjalp mine kunder med å finne riktig fottøy og tilhørende produkter -Jeg førte en uhøytidlig men fin og hyggelig tone, om jeg får si det selv. Alt tyder på at mine kollegaer syns jeg var et rikt tilskudd til deres tilværelse. Men hva skal jeg si? Jeg klarte liksom aldri å bli bekvem med tanken om det å trø mine føtter omkring på det stedet i mange mange år. Og da må man komme seg ut mens man kan. Eller som det sto på reklamene for Ecco Receptorsko i vår: "Get out while you still can". Så, som sagt. Noe vemodig er det å forlate det hele. Men mest av alt en lettelse.


Hey! Blanke ark! Gi meg en fagestift! Alt er lov. Alt er mulig. Ønsk meg lykke til på veien. Måtte den bringe meg gull og grønne skoger. Gi meg en fargestift!!


Jeg sitter inne med en plan eller to om hvordan jeg skal brødfø meg selv fra og med nå, så klart. Men jeg venter til det hele er litt mer konkret før jeg forteller om det til alle og enhver som klikker seg inn på min personlige lille blogg.

Helgens krussedull.

Egentlig er det den kattepusen nedi hjørnet som er krussedull. Resten er jo forseggjort. Alt sammen er tegnet med den gode Pilot 0.8 Drawing pen'en min. En enkel filtpenn som glir over papir med lette steg. Scannet og så farvet i Photoshop. Til lørdag fungerer den som bordprogram på dette arrangementet.

Et sted på veien har noen gjort seg opp en mening angående hvilke femti science-fictionfilmer man blir nødt til å se før krampa tar deg. Det er flere dager siden Roy gjenngav listen på sin hjemmeside og markert de filmene han hadde sett med fet skrift. Til sist var jeg en av de han oppfordret til å gjøre det samme svennestykket. Så her får du lista igjen. Ikke helt ulik Roys:


The Adventures of Buckaroo Banzai Across the 8th Dimension!
Akira
Alien
Aliens
Alphaville
Back to the Future
Blade Runner
Brazil
Bride of Frankenstein
Brother From Another Planet
A Clockwork Orange
Close Encounters of the Third Kind
Contact
The Damned
Destination Moon
The Day The Earth Stood Still
Delicatessen
Escape From New York
ET: The Extraterrestrial
Flash Gordon: Space Soldiers (serial)
The Fly (1985 version)
Forbidden Planet
Ghost in the Shell
Gojira/Godzilla
The Incredibles
Invasion of the Body Snatchers (1956 version)
Jurassic Park
Mad Max 2/The Road Warrior
The Matrix
Metropolis
On the Beach
Planet of the Apes (1968 version)
Robocop
Sleeper
Solaris (1972 version)
Star Trek II: The Wrath of Khan
Star Wars Episode IV: A New Hope
Star Wars Episode V: The Empire Strikes Back
The Stepford Wives
Superman
Terminator 2: Judgement Day
The Thing From Another World
Things to Come
Tron
12 Monkeys
28 Days Later
20,000 Leagues Under the Sea
2001: A Space Odyssey
La Voyage Dans la Lune
War of the Worlds (1953 version)

Jeg starter en ny spalte på min website. Hver helg fra og med nå skal jeg servere dere, mine lesere, en tegning fra min hånd. Helst vil det nok bli en av mine mange små skisserier. Spalten kaller jeg: Helgens krussedull.

Hvilket betyr at om dere skrur inn til denne nettsiden neste fredag venter det deg en ny krussedull.

Like komisk som å høre sin egen stemme avspilt på hurtig tempo er det å se sitt fjes forvridd med ei fisheyelinse. Hi hi hi. Det er han mannen med kamera, Tor Erik, som knipser. På innerlomma har han bestandig ei fisheyelinse. Og jeg, jeg roper: "Knips meg! Knips meg!"

Ho ho. Også noen lattermilde av Roy også.

For et par dager siden sto det på framsiden av VG noe om at Fettsuging av mannepatter er den nye trenden. Litt forbløffet tenkte jeg, om du har svære pupper som på ei dame så er det fordi det er trendy at du fjerner dem, og ikke fordi fettansamling i brystregionen rett og slett er flaut for menn? Jasså ja, tenkte jeg. Så tenkte jeg litt videre. Å være sunn og slank er trendy. Ikke fordi det er så kjipt å være slapp og feit, men fordi det er skikkelig populært å være pen. Feit er ikke vakkert. Feit er ikke synonymt med sunnhet. Er du av typen som er så stinn av gryn at du kan kjøpe deg skjønnhet, så slå til, sier jeg. Skjønnhet kommer innenifra sier de. Sant. Men hva hjelper det hvis du er dekket av en vegg med stygg?


Det må sies. Det er på høy tid. Det er ikke media som skaper skjønnhetsidialet. Det er oss selv. Media reflekterer våre synspunkter. Media er ei hore som til en hver tid vil gi oss i overflod av det vi vil ha. basta. Fleskete er ikke fint.


Det ville være skandaløst av meg å skryte på meg fasitsvaret på sunnhet.


Sitter du der nå, feit og jævlig, og føler deg støtt, så sier jeg, sorry. Det er ikke meningen. Jeg er ingen fruktkurv selv.

Jeg har liret fra meg mye ondsinnet om jobben min i skobutikk i disse to årene jeg har blitt holdt til fangenskap der inne. Jeg kan holde lange avhandlinger om hva som gjør at en jobb i akkurat denne butikken er nærmest uutholdelig. Det skal jeg spare dere for i dag. Det kommer sikkert ut i tegneserieform med tid og stunder. To år får være nok. Jeg er stolt over å kunne si at jeg holdt ut så lenge. Jeg er like stolt over å kunne si at jeg på fredag leverte inn min oppsigelse. Jeg må bare holde ut oktobermåned, så er jeg en fri mann med en annen jobb i november. Det blir ikke lett. Alle jeg så på som venner i butikken har enten tatt ferie, sykemeldt seg eller sluttet. Men jeg skal klare det.


Det varmer når en gammel skrukkete dame sier etter at hun har kjøpt et par sko av meg: "Du var skjønn du altså. Den som hadde vært ung i dag." Og med slike hyggelige drypp i hverdagen står man rakrygget i mot alt av tristesser.