Fint vær. Jeg er solbrent. Badet. Saltvann. Kjæreste. Glad. Helgens tegning:

Hva betyr drømmen?:

Jeg eier en lakserosa lommebok med sommerfuglmønster. Ut av den stikker det masse lapper. Ikke penger. Det ser ut som biletter til arrangement, slike du får kjøpt på posten.

En som heter Håvard har gjort det til sin fanesak å sette rød nese på Kristiasnsand. Om kveldene går han fra pub til pub og ber om å få ta et bilde av deg med denne røde klovnenesen på. Et fåtall takker nei. Det har blitt en imponernde mengde bilder og ryktene sier at det blir fler. Ingen har skrevet under på et papir hvor de sier at det er greit at deres fjes med en rød nese midt i fleisen ligger ute på internettet. Men jeg sitter på den hemmelige linken til de legendariske nesebildene. Du sender meg selvsagt en mail om du ønsker å se om du eller en bekjent er blant nesene.

Det gjorde meg glad, når jeg til gjester fortalte at jeg ikke ville spille Johnny Cash på ei uke fordi jeg ikke ønsker å ta livet av noe jeg elsker så høyt ved å spille ham ihjel med superhitser som Ring Of Fire eller Folsom Prison om og om igjen, ja, det gjorde meg glad at gjestene tok det med slik fatning og forståelse. Å være bartender er i grunnen et fint yrke. Et av de bedre. Jeg har det så jævlig fint.

Johnny Cash har ganske plutselig blitt allemannseie. Som The Doors også ble det for femten år siden, da Oliver Stone vekket musikken til live etter at den hadde vært mer eller mindre fraværende i 30 år med sin filmatisering av Jim Morrisons liv.

James Mangold er ikke en like tøff-i-trynet regissør som Oliver Stone, men Joaquin Phoenix og Reese Witherspoons upåklagelige rolletolkning har gjort filmatiseringen av Johnny Cash' 37 første leveår til en suksess.

Johnny Cash gjorde en god jobb selv også. Med hjelp fra produsenten Rick Rubin lagde de med Americanserien noen skiver som allerede er tidløse klassikere. Så døde han. Og ble gedigen. Så kom den nevnte filmen. Nå er han overalt. Og det er bra. Jeg føler at det er godt. Men det kan bli mye til tider. Hvermannsen står og gauker på bartenderen: "Spell no Cash, a!". Det er ikke det at bartenderen ikke vil spille Cash. Det er mindre enn en time siden sist ei Cashskive snurra i spilleren. Cash kommer på. "Spell Ring Of Fire! Spell Folsom Prison!" Bartenderen forsøker å roe gjestene ved å love at det kommer.

Når Cash har stått på en stund kan det virke naturlig å følge opp med noe i samme gata. Townes Van Zandt, Lee Hazlewood eller annet countryrockbaserte greier jeg liker.

Det tar mindre enn en time før en ny gjest roper på Cash. Det er helt greit. Jeg takler det. Men det kan bli litt for mye av det gode i blant. Det er litt rart at alle, absolutt alle, så jævlig plutselig fikk så bra musikksmak.


Når så er sagt, her er nok en gullklump fra Youtube (Jeg elsker Youtube). 8 minutter eldgammel Cash ikke mer enn et par måneder før han fulgte June Carter Cash til de evige slagmarker.

I forbindelse med sommer og solkonseptet vi er inne i nå så tillater jeg min egen hjemmis å være litt grå av seg. Nam nam. Ingen skam.

Gamledager og nyere tid arm i arm, kan vi si at er dagens tema. For ikke bringer jeg dere nok et knippe festlige bilder fra da Rune ble skikkelig utdrukket på lørdag, men jeg gjør det halveis på gamlemåten og på nymåten. La meg presisere. Engangkamera. 2 slike. Knipse. Fremkalling på papir. Det var gamlemåten. Men. Scanne samt legge på nett. Nye måten. Der ser dere. Gamledager og nåtid smelter herlig sammen her på Ronny Haugelands blog. Jippi!!

For å gjøre det ekstra tungvindt for meg selv har jeg laget små versjoner og store versjoner av bildene. De små bildene har en link (klikk på med musepekeren) som dirigerer deg videre til en ny URL hvor de litt større bildene ligger. Fiffig, hva? Nok overflødig info. Se bilder din tetting.

Jeg glemmer å dele av mitt rikholdige liv med dere, mine kjære lesere. Jeg gir meg selv et slag på lanken og repeterer høyt til meg selv "Fy, Ronny! Fy!" i noen minutter.

Noen nyhet er det ikke lenger at jeg siden slutten av desember har jobbet på Charlies Bar. Det vet vi. Men jeg har helt glemt bort å oppdatere dere. Jeg ble barsjef 1. juni på samma bar. Så nå er det altså jeg, selveste, som driver stedet. Jeg føler også en slags trang til å fortelle dere om lørdagens hendelser.

Jeg var skyld i at Rune og syv-åtte andre gutter ble drita fulle. Meg inkludert. Det kalles utdrikningslag, eller utdrikkingslag, eller hvordan nå dette ordet staves. Målet var å gi Rune en kveld han kan minnes resten av sitt gifte liv. Jeg vet ikke om jeg lyktes. Det er ikke fritt for at vi alle lider av mer eller mindre hukommelsestap etter kvelden. Men svett og gøy, det var det. Vi lærte kickboxing spiste reker og drakk store mengder øl i sola. Noen bilder jeg fikk fra Ole-Marius på mail i går legges ved denne teksten for å illustrere hvor utrolig vannvittig det hele var.

Vi var uten tvil en fin gjeng. Du skulle ha vært der. Jeg skal lure ut et par tre bilder til når jeg har fremkalt filmrullene fra engangskameraene.

Helgens strek:

Dette er en av seks ruter i den nyeste Downs Duck. De resterende fem rutene får du se i neste Forresten.