31.10.05

Nå er fortellingen om min tid i Skobutikk over. Den ble over klokken fem. Omtrent for èn time siden.


Jeg kommer selvsagt til å savne mange ting. Jeg skal si deg, jeg ble ganske så flink i faget -Jeg hjalp mine kunder med å finne riktig fottøy og tilhørende produkter -Jeg førte en uhøytidlig men fin og hyggelig tone, om jeg får si det selv. Alt tyder på at mine kollegaer syns jeg var et rikt tilskudd til deres tilværelse. Men hva skal jeg si? Jeg klarte liksom aldri å bli bekvem med tanken om det å trø mine føtter omkring på det stedet i mange mange år. Og da må man komme seg ut mens man kan. Eller som det sto på reklamene for Ecco Receptorsko i vår: "Get out while you still can". Så, som sagt. Noe vemodig er det å forlate det hele. Men mest av alt en lettelse.


Hey! Blanke ark! Gi meg en fagestift! Alt er lov. Alt er mulig. Ønsk meg lykke til på veien. Måtte den bringe meg gull og grønne skoger. Gi meg en fargestift!!


Jeg sitter inne med en plan eller to om hvordan jeg skal brødfø meg selv fra og med nå, så klart. Men jeg venter til det hele er litt mer konkret før jeg forteller om det til alle og enhver som klikker seg inn på min personlige lille blogg.