22.11.05

Ikke nok med at jeg ikke følte meg særlig til kar i går. Kvalm, svimmel og snurpet i halsen. Denne vederstyggeligheten av et illebefinnende kommer nok av en døgnrytme man ikke finner maken til i det siviliserte samfunnet. Som igjen er et resultat av flere uker uten faste gjøremål. Det er på høy tid å avslutte ferietilværelsen jeg tillot meg å ha, og finne et stykke betalt gjøremål som kan oppta mine dager. Rutine. Mangel på rutine har som sagt gjort meg syk. Frisk i dag, heldigvis. Etter en god natts riktig type søvn.

Men jeg hadde min hittil styggeste stykke drøm da jeg sov noen timer i går aften. Med største sikkerhet kaller jeg dette et mareritt. Ingrediensene er så sterke at jeg nøler med å skrive om dem. Det reflekterer tross alt hvilke sjuke bilder jeg har muligheten til å fremkalle i mitt indre sinn. Bilder jeg ikke visste jeg hadde referanser nok til å fremkalle. Men i min søvn foregikk disse redselsfulle tingene. En fyr spiste sitt eget bein, mens han gav meg sultne blikk. Senere i drømmen lå mannen uten bein, bare med rumpa igjen, og hvilte sin bakende mot en annen bakende. Og den rumpa var bare rumpe. Resten var borte. Fortært formoder jeg. Grøss. Seinere i drømmen ble jeg selvsagt forfulgt og måtte låse meg inn på et syttitallsgrønt baderom. Et annet bilde som sitter i skolten ennå: En dame som etset ihjel på baderomsgulvet.

Hjelp.