Hvilke plater vil du anbefale fra året som har gått, spør du meg kanskje. Ja, meget gjerne spør du akkuratt meg om det. Fordi jeg er mannen med tidenes beste musikksmak. Også ramser jeg opp disse:

Bumblebeez 81 - The Printz
Marianne Faithfull - Before The Poison
Autohorse - Shoot The Phone
Electrelane - Power Out


Filmer i 2004 da? Spør du. Jeg tar meg en noe lengere tenkepause. Jeg kan ikke huske å ha besøkt kinoen en eneste gang i 2004. Så kommer det:

Kill Bill (Den husker jeg nå at jeg så del 2 av på kino)
(Så kommer jeg på at jeg så:) Supersize Me (På kino, også)
Så kommer jeg på flere filmer jeg tror er bra, men som jeg ikke har sett: Fahrenheit 9/11 og The Incredibles blant annet.
For en ræva filmliste. Jeg kommer inn her og visker den bort og setter opp ny liste når jeg kommer på en bedre liste. Fuck. Tips meg gjerne på kommentarfeltet.

Når alt kommer til stykket har jeg lånt mest film av Roy og kjøpt meg filmer selv fra Play.com. Filmer som har hatt noen år på baken.

I går trakk jeg på meg spanderbuksene. Figur Flint hadde et bitte lite julebord på Charlies isteden for å øve. Jeg kjøpte en håndfull runder med øl, og vi koste oss og var nok en gang enige om at Figur Flint virkelig tok kaka og førstepremiepotten på fredagen som var.
Noe redusert troppet jeg opp på jobben igjen i dag og forsøkte å selge sko etter beste evne. Skoselgeryrket er nok ikke like mye meg som Rock,n Roll-livet kjener jeg på meg.


Om noen timer tar jeg med meg et knippe plagg og litt gaver og benytter meg av NSBs tilbud om å snegle seg frem til bestemmelsespunktet. Nærmere bestemt Halden. Der Pappa har sitt sete. Noen dager med jul der oppe følges så opp med turen tilbake på søndag. Inntil da: Ha noen fine dager.

En gjeng frisynte, venstreradikale ungdom arrangerte i går et rusfritt arrangement (slik at enhver tenåring kunne entre lokalet). Publikum var likeldes palestinavennelige, buttonsbærende kids. På plakaten sto vegetarpizza og fire band. Moccamasters, Koko Band, Novac og selvsagt, Figur Flint. Figur Flint. Bandet med en ironisk distanse til det å opptre. Rock'n rollåter, eller snarere det blir til rock'n roll når Figur fremfører repertoaret sitt.

Flere bilder fra den legendariske kvelden her, her og her. (Foto: Thera)

Til tross for mitt helt fantastisk dårlige humør i forkant av konserten og en ytterst deprimert rytmegitarist leverer vi noe som, jeg ble fortalt etterpå, sent vil gå i glemmepermen. Tilbakemeldingene etter konserten var så fantastisk bra at jeg kommer til å gå med hevet hode og svevende gange i noen uker. Jeg er det du på godt norsk kan kalle kry. Kry.

"THE MANY FACES OF RONNY HAUGELAND" eller "SE PÅ MEG! SE PÅ MEG!"

Jeg kommer hjem. Med meg i posen har jeg en Pizza Originale samt en rystende og hjerteskjærende fortelling. Det handler om hun lille jenta med ansiktet fullt av kviser, svikt i knærne, øyelokker tunge som bly og en stemme som hører til en narkoman. Narkoman altså. Ikke til å ta feil av. Nå er det ikke uvanlig å se narkomane på Rimi. Rimi ligger tross alt ved torvet, de narkomanes "hang out". Det som gjør dette til en så smertefull og trist beretning er at den unge piken var høygravid. Gråten presset seg bokstavlig opp og jeg måtte svelge den i meg. Hennes makker, som også soste omkring i samme tilstand, med fjeset fult av piercinger og stygge tatoveringer så ikke ut som den klokeste karen her til lands.


Med sammenbitte tenner gikk jeg i hurtig gange hjem, og fant ut at kun det å skrive dette var min måte og få bukt med de indre demoner som rev og slet i meg. Man får lyst til å riste de narkomane og skrike: "Skjerp dere for helvete! Om dere er så uheldige å ikke få ungen dødfødt, så missunner jeg ikke den mongoloide ungens oppvekst med dere som foresatte!!" Jeg ropte ikke det. Bare inni meg.


Det finnes menneskeskjebner av verste slag rundt hvert et hjørne, og jeg føler meg hjelpesløs.

Ungdom i andre land. Syns de det er like stas å bruke bokstaven Z i sitt skriftspråk som våre ungdom?