Denne gang skal jeg skåne deg fra klaging. Jeg skal fortelle deg at jeg etter kveldens øving med Figur Flint er svært stolt av bandet mitt, og ikke rent lite stolt av meg selv også. Tross i at kjeven bare åpner seg 1 centimeter gjorde jeg den beste øvingen til nå. Vi gikk alle fra øving med et smil om munnen og høye forhåpninger til oss selv når vi på fredag skal spille konsert. Konserten kan bli avlyst da. Det er nemlig utendørs dette, og blir det regn, ja, så er vi fucked. La oss be sammen:


Kjære Gud, du som er i himmelen. send oss penvær eller ihvertfall opphold til fredag. Gjør du det skal jeg være litt mer overbærende mot folk som tror på Gud.

Jeg var hos tannlegen i dag, klokka halv 2. Jeg gruet meg nokså mye, siden jeg ikke klarer å åpne gommen. Dette viste seg selvfølgelig å være et problem. Jeg hadde fått betennelse og litt feber. For at muskelen som styrer kjeven skal slappe av må jeg ta en antibiotikakur. Ny tannlegetime neste mandag klokka 3.


Ikke glem:

(Design: Rune Helander)

Helvete, helvete, helvete. Visdomstanna mi blir ikke bedre akkuratt. Hele venstre side av hodet mitt pulserer. Det gjør vondt. Jeg klarer bare åpne munnen min litt. Jeg klarer nesten ikke pusse tennene mine uten at smerten blir så stor at tårene pipler frem. Tanken på å dytte mat inn der, som skal tygges, gjør at jeg mister matlysten. Hva er det kroppen min driver med? Hvorfor vil den meg så vondt? Skjønner den ikke at jeg ikke har plass til flere tenner i den lille munnen min?! Helvete, helvete! Noen har lagt ut feller for meg. Faen, faen! Det gjør dritvondt.

Faen, faen, faen. Det er minst syv år siden jeg var hos tannlegen sist. Den gangen var det for å trekke en visdomstann som vokste inn i den delen av munnen som holder kjeven sammen. Den muskelen der. Nå skjer det samme igjen. Bare på andre siden. Venstre side oppe i munnen. Det er så ille at jeg ikke klarer å åpne munnen helt opp. Jeg har liksom ikke dritlyst til å gå til tannlegen og trekke. Men jeg vet jo at det er det jeg må. Faen, faen, faen.

Tilbake på jobb etter en ukes ferie. Hva jeg gjorde i ferien? Næh... Ikke stort. Lå i senga stort sett hele tiden. Gjorde stort sett ingen ting. Ingen ingen ting. Så litt film. Så egentlig masse film. I helgen ihvertfall. På lørdag så jeg fire filmer jeg lånte av Roy. Mishama, Jaws (den hadde aldri sett før og det var faen meg på tide), dokumentaren Easy Rider Raging Bull og Totally Bill Hicks. Alle filmene jeg lånte av Roy var ganske bra.


På søndag hadde jeg ikke lyst til å gjøre stort da heller, og tuslet bort til Rune (Rune har ingen hjemmeside, men her er et bilde av ham) og lånte noen filmer av ham. Paycheck, Terminator 3 og Das Boot. Das Boot hadde jeg heller ikke sett før, og den var kjempe bra og kjempespennende. De andre to Rune lånte meg var heller dårlige. Heldigvis hadde han lånt dem av en han kjente igjen. Heldigvis.


Nå tror jeg det kan gå noen dager før jeg ser film igjen. Takk for lånet gutter!

Plakat til Kulturnatta!!

Svømme, bade eller sole seg om du vil... Ingen av disse tingene lar seg gjennomføre i dag. Det regner. Jeg har en uke ferie og det regner og tordner. Typisk min flaks. Typisk min flaks! Grrr!


Men det viktigste er nå, uansett, at jeg får meg noen fridager borte fra en jobb som er i ferd med å gå meg kraftig på nervene. Og da mener jeg kraftig. Kraftig! Grrr!


Dere som følger denne bloggen av en slags dagbok, vet at jeg bruker siden for å få utløp for innestengt frustrasjon. Jeg forbanner det jeg måtte behøve å forbannes når jeg er forbannet. Det er sånn dette fungerer.


Men, jeg har da litt hyggelig å komme med fra tid til annen også. 3. september (det er noen uker til) så skal Figur Flint holde konsert igjen. Denne gangen i Ravnedalen. Vi gjør store forandringer i låtvalget denne gangen. Alt som ikke fungerer skrelles bort og vi starter nesten fra bunnen av med kun en håndfull låter som fungerer, og jeg har valgt ut en håndfull låter til, som jeg håper blir fine. 3. september skal også den sjarmerende og talentfulle Tara gjeste Figur Flint. Tara og Figur Flint skal synge en duett, og Tara skal også spille to av sine egne låter, sammen med mitt band! Stas. Jeg tror det blir fint.

Egentlig var jeg blitt lovt fri denne uka. Da skulle jeg ligget på svalberget og lepjet i meg solstråler mellom hyppige bad. Istedenfor står jeg fra morgen til sen ettermiddag og ser missunnelig på de lettkledde menneskene som kommer inn i den klamme skobutikken for å kjøpe sandaler.


Neste uke derimot, krysser fingre for fint vær, skal jeg ha meg en velfortjent friuke.

Bursdag midt i ræva!


28 årsdagen min var ensom. Jeg satt aleine og så på Simpsons sesong 3 som jeg hadde fått dagen i forveien av min gode venn Rune Helander. Tegna litt, chatta noe, og surfet endel på nettet. For en nerdekveld. Formiddagen tilbrakte jeg på skobutikken. På bursdagen min fikk jeg vite at jeg ikke fikk fri når jeg trodde jeg fikk fri.


Når man blir så mange år virker det helt meningsløst og gjøre noe som helst ut av dagen. Det er ikke stas å bli eldre lenger. Jeg fikk nesten ingen gaver heller. Det er som om man ikke trenger gaver på bursdagen sin lenger. Jeg fikk en krydderkarusell, sokker, underbukser og et belte av mamma. I dag kom gamlekjæresten min Åse Marie innom meg på jobb og gav meg en Fleksnes bok fra skikkelig gamledager som hun hadde funnet på en bruktbutikk i Tønsberg. Den ble jeg kjempeglad for. Hele Fleksnesepisoder er skrevet ned i den. Jeg skal lese den på senga i kveld. Høyt. Jeg skal imitere alle stemmene fra episodene.


Det er forresten varmt, klamt og fælt på jobb om dagen. Kroppen tappes for all energi i løpet av få timer og man blir gående rundt som en zombie resten av dagen. I dag er det torsdag. Hvilket betyr 10 timer på beina.


Nå skal jeg krype til sengs og kose meg med nok en håndfull Simpsons. Først episoden, så den samme episoden med kommentarspor. Som en ekte jævla nerd.

Hurra for meg som fyller mitt år. Ja, meg vil vi gratulere.


Bukk, nikk, nei og snu dere omkring da for faen!

Det var heldigvis ikke en homofestival jeg var på. Heldigvis, sier jeg fordi jeg er jo ikke homo. Jeg liker aller best jenter. Jenter er min greie.


Jeg har blitt solbrent. Solbrent er bra. Det gir status. Jeg er stiv og støl i hele kroppen. Hvert ledd verker. Det er fordi jeg har sovet i telt på en luftmadrass med alt for lite luft i. Jeg var også dum nok til å gå mange mange kilometer barbeint. Det gjorde grusomt vondt. Greia med festivalen var å høre musikk og se spennende band. Jeg så ingen band. Jeg ble bare full og trøtt og sliten og solbrent. Men jeg hadde det gøy. På fredag spilte Ring, og jeg koret med og spilte munnspill på en låt.


Er du redd,
har du angst,
er du bekymra for å dø?


... sang vi, bare på engelsk.

Jeg vet ikke helt hva dette er. Men jeg har latt meg lokke dit av noen kompiser som skal opptre med band der oppe. Jeg håper det blir gøy. Det bør det bli, for jeg hater å ligge i telt.

Oida! I dag er det kun en uke til jeg fyller 28 år. Nok et steg nærmere dette beryktede tallet 30. Ikke det at jeg føler meg gammel eller tror en på 30 er en gamling. Men likevel. Jeg er på feil side av 20. Det kjennes ikke riktig. Jeg har sjekket fødselsattesten. Så det er riktig. 03.08.1976.


Figur Flint har det bra. Figur Flint? Har du ikke fått med deg hvem Figur Flint er? Det er meg. Det er meg når jeg er rockeartist. I dag kjøpte jeg meg to nye munnspill som Figur Flint kan spille på. Et i G-dur og et i D. Til søndag skal Figur nemlig gjeste sammen med Kristiansands kanskje beste bluesartist Kjetil Grande. Figur skal synge låta Coo-coo og spille munnspill til. Da er det viktig å ha riktig dur. Til mandag fyller den lokale visesangeren Dag Ringstad 50 år og vil ha meg og mitt band med på feiringen. Så da spiller vi igjen. Som om ikke det var nok har Figur Flint en halveis avtale om å spille i Ravnedalen 3. september. Gøy!!

Jeg sto opp i morgentimene, før jeg skulle på jobb, og så meg i speilet. Studerte den. Så barberte jeg den bort. Jeg så ikke tøff ut med bart. Bare dum.

Ikke det at jeg går på en diett. Jeg spiser kun pizza. Frossenpizza for det meste. Ikke Grandiosa. Men de små italienske typene. Originalen med pepperoni er favoritten. Dette skal det ikke kloke vitenskapsmenn til for å skjønne at er en veldig ensidig kost. Kan hende tennene faller ut eller neglene spretter av på grunn av feilærnering. I dag var jeg smart nok til å kjøpe et annet merke med frossenpizza. Dr. Oetker. Jeg tror ikke de kommer til å smake like godt som Originale, men det er ihvertfall et annet fyll på dem.


Jeg har forresten latt det gro hår på overleppa. Ikke at jeg gikk inn for å få bart, men en dag da jeg barberte meg så lot jeg være å ta den delen av hår som hadde dukket opp under nesa. Jeg ser litt rar og morsom ut. Kan hende jeg barberer det bort i morgen før jeg går på jobb. Kan hende jeg lar det være. Spørs åssen det utvikler seg. Nå ser jeg ut som en italiensk gangster.


Øy! Italiensk igjen. Jeg har visst en greie der. Italia.

Dette er bare på bloggen min.

Jeg så Coffee and Cigarettes i går. Den likte jeg særdeles godt.


Særdeles godt sier jeg deg!


Den har noen helt uforglemmelige scener i seg. Høydepunktene for min del var Roberto Benigni og Steve Wright (som hevdet å hete Steven da Roberto hele tiden kalte ham Steve (?)), Tom Waits og Iggy Pop, Meg og Jack White, Alfred Molina og Steve Cogan og selvsagt den hylemorsomme delen med GZA og RZA som møter Bill Murray. Bill Murray er og blir en av mine favoritter.


Det har selvsagt forvillet seg idioter inn på en slik film. Idioter som tror filmen er full av ablegøyer hele veien igjennom. To ganger i løpet av filmen gikk det en håndfull mennesker. En annen håndfull ble mer opptatt av å knise og fnise av hverandres småkommentarer om alt annet enn filmen. Og dette fra luksussalen med kun få plasser til hundre kroner setet.


Jeg anbefaler deg å se Coffee and Cigarettes. Jeg tror du vil like den. Om du ikke er idiot da.

Endelig er det søndag. Festivalen er over. Jeg har ikke tenkt å si at jeg aldri skal drikke igjen, men jeg kan godt vente noen dager.


Gårsdagens høydepunkt sto Black Debbath for. Vittighetene ble servert som perler på en snor. De gutta altså. Hi hi hi. De spiller tøfft også. The Hives var kule nok de, men de ødla for seg selv når vokalisten skulle snakke svensk, men så vi nordmenn også forstod hva de snakket om. Når skal svenskene lære? Vi har ingen problem med å forstå dem.


Jeg sier det igjen. Endelig er det søndag. Jeg trenger denne søndagen så sårt nå. Lurer på om ikke det er en god idè å gå ned på Statoil og kjøpe litt mat og drikke. Jeg må jo duge som den helten jeg er. Også har jeg bestilt noen DVD'er fra internettet. Tre stk. med Steve Martin og en med Bill Murray. De typene der syns jeg er riktig så underholdende. OK. Sees!

Selvsagt. Den dagen jeg føler jeg har så mye penger mellom fingrene at jeg kan bruke dem som dopapir, den dagen bruker jeg minst penger.


Vi starter dagen hos Rune og Irene. Reker står på menyen. Rekene er virkelig gode. Store mengder majones, reker og loff dyttes ned i truten. Jeg blir stinn og trøtt. Øllen glir sakte ned. Så regner det plutselig.


Dermed må vi stå på quartfestivalen med de tåplige KuKluxKlan-ponchoene og høre på rock. Franz Ferdinand først. Rockefoten holder takten til de fengende tonene. Så... når Franz er ferdig, så kommer tjukken. Selvsagt er det en times opphold imellom bandene, så et par øl og mange minutter i dokø følger med. Pixies. Jeg har hørt litt for lite Pixies i mitt liv. Men likevel kjenner jeg flere av låtene. Pixies er bra. Frank Black er svær og tøff. Men. Jeg er våt. Regnet stopper ikke. Jeg har glemt å ta på hetta på ponchoen min. Håret er for vått. Det er for seint. Vannet renner ned i nakken min. Så blir jeg tissetrengt. Veldig tissetrengt. Kroppens signaler blir for sterke. Jeg klarer ikke ignorere dem lenger. Pixies må spille de siste sangene sine ferdig uten meg.


Vi varmer oss og tørker oss på Charlies. Stampuben vår blir raskt forvandlet til discoteket fra helvete. Vi bestemmer oss for å dra et sted hvor tiden står stille, selv om det er Quart. Sixpence. Kanskje verdens bruneste pub. Vi har rett. Tiden står bomstille. Det er konsert der da! En underlig en. En sliten feit fyr med bart og bolleklipp spiller bluesklassikere med gitar, men bandet har han på tape. Synge gjør han også. Bluesen fenger og vi koser oss. Fyren tar en pause. Vi roper og sier at han må spille uten den tapen i bakgrunnen. Når pausen er over gjør han det. Men han spiller ikke blues lenger. Tore Tang, Postgirobygget og Grisen står og hyler er det han spiller. Og på sørlandsdialekt. Vi må rømme stedet. Det blir for godt til å være sant.


På vei hjem står den faste rullekebaben for tur. Jeg får også betalt de kebabene jeg tidligere i uka kritet.

Det var den beste måten å starte Quartfestivalen på. Med HGH på scenen i Odden ble den slitne alkoholiserte kroppen stående å humre lavt for seg selv og glise bredt over deres påfunn. Hagfors og Gebarth synger countrysanger som om de ble laget for hundre år siden, men det er gutta selv som har laget dem. De spiller på kazoo og rare skranglete leketøysinstrumenter, og minner ikke så rent lite om Knutsen & Ludvigsen. De av dere som kjenner meg vet at Knutsen & Ludvigsen er store forbilder.


Joe Henry sto så for tur. På samme scene. Vi hadde hørt massevis av bra om fyren og gledet oss såpass mye at vi droppet The Von Bondies som gikk samtidig. Men Joe Henry var ikke mektigere enn at vi kunne høre at fyren var bra og hadde gode intensjoner med musikken. Det ble en ikke helt minnerik konsert.


Så ville vi må med oss N*E*R*D, som unektlig lager kule og fengende låter. Hele verden hadde tenkt det samme. Vi ble stående blant milliarder av dyttende teenagere og pinte oss gjennom to slappe hip-hoplåter på to hundre meters avstand. Vi tuslet avgårde.


På Charlies, som blir forvandlet til et hipt sjeleløst drittsted når Quarten pågår, spilte de heseblesende og anmasende funk for hundretusende gang. Det er rart at ikke disse DJ'ene kan legge den funken litt til siden innimellom. Jeg blir bare så utrolig lei. Må jeg kaste alle funkplatene jeg kjøpte for fire år siden, da jeg syntes det var så fisefett?


De andre gikk. Jeg ble sittende å lese Spirit i lyset av discokula de for anledningen har hengt opp på Charlies. Det var umulig. Jeg var sulten på en siste bra konsert for å fullføre en ellers slapp dag på den fronten. Felix Da Housekat har jeg ei kul plate med. Han skulle spille på Caledonien om få minutter. Jeg stakk dit. Nææææh. Det var kjipt. Bare en DJ med afro. Enda en DJ. Kvelden ble heldigvis reddet av Cloroforms konsert som foregikk i samme bygget. Jeg kunne gå hjem med et smil om truten og sove godt med en herlig pipelyd i øregangene... som fortsatt er der i dag.


I dag: Jeg ville sjekke kontoen min. Jeg gruet meg. Den var sikkert på minus. Men hva skuer jeg. Noen hadde satt inn 16 000 til meg i går!! Dæven i helvete! Jeg er riiik!! Jeg skal leve som en konge de siste tre dagene på quart. Jeg skal leve som en pappagutt fra beste vestkant i Oslo. Se til helvete å fløtt dere! Ronny kommer.


Nå skal jeg forresten over til Rune og Irene en tur. Der blir det reker før vi seinere i kveld skal se Pixies og Franz Ferdinand. Det bør holde for i dag.