Her bor jeg:

Jeg klør under armene. På søndag barberte jeg meg under venstre armen for vi lagde en reklamefilmparodi på Gillette med Sabla Bra Reklamegjengen. Igjen ofret jeg meg. På mandag fortalte de meg på jobb at jeg måtte ta den andre armhulen også, ellers kom det til å vakse mye stivt hår ut av venstre og fremdeles være det myke fluffy som er under høyre. Så jeg tok den armhulen også i går. Nå klør jeg under begge. Det stikker og klør.

Juleverkstedet har startet hos familien Haugeland. Når jeg sier familien så er det egentlig bare for å være litt vittig. Familien Haugeland er i dette tilfellet kun meg.


Et tjuetalls akvareller med jule(aktig)motiv skal lages og forhåpentligvis selges for en god slant, slik at jeg på den måten får råd til julemiddag og krykker til lille Timmy.

"Du er jo passe dum da, Ronny, som drar på byen hver helg og bruker masse penger på øl når du sliter slik økonomisk". Om det er så avgjørende for min økonomiske fadese at jeg spinker og sparer ved å la helgene gå uten en, to eller tre enkle fyllekuler så hold opp med å be meg bli med på byen!!


Nå skal det også sies: Jeg er ikke vrien å be.

Dette kan du kjøpe til dine fettere og kusiner til jul. De vil nok bli npkså glade. Bakerst i denne fine boken, som oppsumerer Jasons tid før han for alvor lot fuglemannen bli sin løpebane, finner du bidrag fra andre kjente og kjære tegnere. En av dem er kjente og kjære Ronny Haugeland. Downs Duck møter Mikke Død og dør. Spring og handl!


Jeg rappa bildet av boka fra siden din jeg, Roy. Går det greit?

Jeg er lat og dum. Men min dårskap kan også frembringe geniale idèer. La meg berette.


Før ryddet jeg oftere. Nå har jeg ikke ork til det lenger. Oppvasken blir stående i veldig lang tid før jeg finner overskudd til å ta den for lengst nødvendige oppvasken. I dag var jeg lur. En ferdig pizza i ovnen. Ingen rene tallerkner. Jeg pakket simpelthen inn tallerkenen i aliminiumsfolie. Dette var så lurt kom jeg på at jeg i fremtiden vil komme til å pakke inn tallerkenene før jeg skitner dem til også.


I kveld skal jeg ta oppvasken og starte et nytt og bedre livet.

Neida. Det gikk greit. Fikk ikke blackout. Lever i beste velgående i dag. Bare litt sulten og tørst er alt.

Som sagt, Erlend, en bra fyr på de fleste måter. Nå sitter han å venter hjemme hos seg selv på meg med sprit. Jeg skal bare skrive dette så går jeg. Oppdatering i morgen, om jeg klarer å trekke kroppen ut av senga (eller kommer meg hjem i live).


Usj. Det er noe veldig trist og forferdelig harry over det å vite at man drar ut for å drikke seg så forbaska tullerusk og full. Dere skal få lov til å snakke stygt og bekymret om meg bak min rygg.

Erlend er på alle måter en bra fyr. Han spiller trommer i bandet mitt og er ikke gnien på alkohol. Men han har gjort den feilen at han har holdt kontakten med vennene sine fra barne-og-ungdomsskolen. Dette er typer som setter pris på en god fest, som jo er sympatisk nok. Men de holder fester som kids på under tjue syns er morsome. Jeg hadde lovt Erlend å bli med ham på voerspiel på lørdag. Jeg drakk sprit og sang på karaokeanlegget deres. En jente rapte manneraper hele tiden. Jeg husker fint lite fra byturen etterpå. På søndag var jeg veldig fyllesjuk til langt på natt.


Det slår meg, jeg har ikke kropp til å oppleve slike fester særlig ofte. Det ville gjort meg til en halv mann over tid. Men jeg er nokså sikker på at Erlends barndomskamerater har slike fester hver helg. Jeg grøsser ved tanken.

Plakaten jeg brukte tid og krefter på var til ingen nytte. Artistene pyset en etter en ut av konsertkvelden av ulike årsaker. Kristiansand. Bygda med det lille hjertet. Ha ha ha ha!!

Denne lå og ventet på meg i postkassa mi i da jeg kom hjem fra jobb. En gledens dag i sannhet.

Jeg lagde forresten noe som kan henges opp på vegger og som informerer om noe som skal skje i nær fremtid. Plakat tror jeg det kalles.

I dag retter jeg mitt hat mot hunden. En venninne av meg, Cecilie, hadde to katter. Nå har hun kun en igjen. En hund beit ryggraden av katten og katten måtte avlives fordi den ble lam. I dag tenker jeg, til helvete med hunden. Den kjøteren. Smisker og er lydige og snill, men så snart du har vendt den ryggen forvandles den om til verste rovdyrjævelen. En jævel med svære spisse tenner og rødglødende øyne som spiser små barn til frokost og katter til mellommåltid. En hund bør tjores fast, lenkes, "på plass!". Ikke drive fritt omkring. Ulvejævel. Skal vi gjete katter for at ikke hunden skal spise dem? Som sau? Sauen blir ikke gjetet, og ulven skutt uten så mye som et sukk når den dumme teite sauen må bøte med livet. Dumme dumme sau og dens bonde. Jeg kjenner at jeg hater dem også. Jeg hater hunden, men ikke ulven. Ulv er hund. Argh! Jeg kjenner det dukker opp en selvmotsigelse om jeg fortsetter å skrive.

En liten fingerferdig mann fra Thailand var på besøk i byen vår og tok mål av kroppene til bleikfeite nordmenn. Rune og jeg var et par av disse dissende typene. Om førti dager får vi en skreddersydd dress i posten. Jeg håper virkelig at jeg har gjort lurt i å la pengene mine gå til denne mannen.


En ny bassist har erstattet min bror i supercoverbandet Figur Flint. Bassisten lyder det velklingende navnet Elvis Zetlitz. Det viser seg at min bror like godt bare kan gå å vogge, fordi Elvis vet å spille bass. Spille bass bra.


Dress i dag, bass i går. Bra.

Og like i hælene til Rune, Irene, hans fremtidige kone, også på nett.

Du har ganske sikkert lest hans mange kommentarer her på min bloggeside. Min bestevenn, Rune Helander, har fått seg sitt eget sted på denne verdens vide vev. Jeg tror han kommer til å skrive om de tankene som måtte røre seg innenfor den fregnete høye pannabrasken sin når han lar tankene vandre der han tilbringere lange dager fremfor en computer på jobben sin. Håper det ikke fører til mindre kommentarer, Rune. Stilig bilde av deg og dine helter forresten. Lykke til.

Jeg føler meg kvalmende uvel når fjeset mitt fylles med kviser. I panna mi lyser det rødt ut av flere kraterlignende porer. Jeg føler meg styggere enn elefantmannen når det er slik. "Om vi har den skoen i 38? Joda, et lite øyeblikk så skal jeg se på lageret!" "Dæven! Så du han eller? Så du? Et monster!"

Jeg har satt meg et nytt mål for å få orden på den økonomiske situasjonen min. Jeg skal få meg en kjæreste. Ikke en hvilken som helst. En rik en. En skibsrederdatter eller lignende. Hun er sikkert snobbete og ufyslig, men er hun ung nok så vil jeg forme henne som leire mellom fingrene mine, slik at hun blir ei kul rik jente.

Til torsdag spiller Tussler i byen vår, Kristiansand. Tussler reiser rundt i disse dager og høster masse ros og ingenting ris for sine konserter. Derfor er det ikke vanskelig å glede seg. Gleden dempes ikke av at jeg har blitt hyret inn for å snurre skiver i for og etterkant av konserten. Sprudlende glede.

Okey. Her kommer det igjen folkens: En ny episode i serien "Ronny klager over sin dårlig stilte økonomi"


Brev i postkassa i fra Statens inkrevingssentral. Det er de som tar saken når NRK venter forgjeves på grunkene sine. Jeg skylder dem 1935 kroner nå. Foreleggelse av begjæring. Jeg vet at de mener alvor nå. Foreleggelse av begjæring høres ikke ut som et ordentlig ord. Men disse tøvete ordene smaker av, "vi bøtelegger deg kraftig, og så trekker vi pengene fra lønna du tjener på å slite i jobb for å få. Den jobben du allerede tjener så dårlig at du har satt deg i gjeld til oss. Den skal vi ta fra".


Jeg skal ringe til mandag. Jeg skal fortelle dem, med gråtkvalt stemme, at jeg har ligget i koma i to uker. Om de ikke kan være så vennlig å se gjennom fingerne på overtrampet, kun denne ene gangen. Har Statens innkrevingssentral noen som helst måte å finne ut av en slik påstand? Tror dere det vil gå? Og når så er gjort skal jeg fortelle dem enda en løgn. TV'n min gikk i stykker for noen måneder siden også. Falt ned fra en hylle. Den delen er sann. Så jeg har ikke TV. Det er ikke sant. Jeg kjøpte en ny på Shalam for 500 kroner. "Jada, dere får beskjed når jeg har fått ny TV. Hadet!"