Jeg gratulerer min gode venn Rune Helander så meget med dagen. Ja må han leva, ja må han leva...

Som vanlig går jeg ikke i noen butikk og finner gave til bursdagsbarnet. Men en gave av verdi har jeg nok klart å lage likevel. En tegning vet jeg at Rune setter pris på. Værsågod, Rune!

Jeg lager tegneserier. Ikke fordi det er så jævlig kult. Ikke fordi jeg tjener så jævlig fett. Men fordi det er det jeg vil. Jeg har laget tegneserier i mange år, og kan de fleste triksene i tegneserieboka. Ikke bare er tegneserier det eneste jeg vil, men det er gud bedre meg sant og si, det eneste jeg kan også... Nåda. En sannhet med visse modifikasjoner der. Jeg har da et og annet annet talent og lene meg tilbake på, om denne tegneseriebransjen skulle vise seg å være helt uten mål og mening. Men jeg har et mål og en mening selv. Og det er derfor jeg er her. Det er derfor dere vet hvem jeg er. Det er derfor jeg ikke jobber på butikk eller som telefonselger. Jeg vil vise dere hva som snurrer omkring oppi denne skolten. Jeg er sikker på at dere også vil ha glede av det. Det skal være sikkert og visst at jeg har det.

Jeg er en forhekset prinsesse!


Egentlig er jeg en prinsesse som er blitt forhekset til å være denne bleikfeite, fattige tegneserietegneren uten kreative idèer som kan omsettes kommersielt. Kyss meg på truten!

Da så jeg nok en Emir Kusturica i går kveld. Og da snakker vi om Underground. Et fyrverkeri av en film. Og jeg elsker Emirs filmer mer enn noen annen regissørs. Han er og blir min favoritt regissør nå. Jeg likte nok Sigønernes Tid og Sort katt, Hvit katt hakket bedre enn Underground. Men den anbefales på det heiteste. Og jeg triller terningen til det dukker opp en 6'er. Et flerfoldig hurra for, Emir Kusturica! Hurra, hurra, hurra etc...


På onsdag er det deadline på den digre jobben jeg fortalte dere om. Da skal jeg slappe av noen dager og så lage tegneserier så tusjen spruter veggimellom igjen. Det gleder jeg meg til.

Nå ser det ut som om en av filmene på listen min over 5 beste filmer må vike plass for nok en Emir Kusturica film ("Sort katt, Hvit katt"). Dette geniet av en filmskaper laget i 1989 en film som inneholdt så mye følelse og så mye liv, så mye trist og så mye fint på en gang at en skulle tro denslags var umulig. Hvordan noe kan fortelle om så mye faenskap på en så lystig måte? Denne perlen av en film dukket opp da jeg ville finne Underground på min lokale videoforhandler, en annen av Emirs filmer (den sier de at skal være hans beste). Og der var den på avdelingen for utenlandsk film! "Sigøynernes tid" ("Dom za vesanje"). Et stykke vakrere film skal du tråle verden etter lenge. Men du finner den i hyllen under Bosnisk film. Med tidenes beste filmmusikk. Goran Bregovic burde egentlig laget musikk til alt av film, men igjen så er det nok best at det er forbeholdt Emir og en og annen å få komponert musikk av denne mannen. Men vær varsom. Det er musikk som setter sjelelige sår.

Og jeg som ikke har sett Underground ennå engang. Den kommer sikkert til å blåse flettene av meg. Jeg håper at jeg en vakker dag kan ha Emir Kusturica sine filmer stående i hylla mi, slik at jeg kan plukke ham frem og nyte filmene hans i fulle drag når jeg måtte ønske det.

En skulle tro jeg satt her, dag ut og dag inn, og grublet frem lister av diverse slag som jeg kan legge ut her på bloggen min. Men nei, der tok du grundig feil, min venn. Noe mer gjør jeg da. Figuren du ser til høre her heter Hektor og er en vaktmester som fyker omkring og informerer barn om returordninger landet over. Han skal gå igjen i tre elevhefter (som må være ferdig fra min side den 9 april) og på en nettside i flash som så og si er ene og alene tegnet av meg. Dette er store greier og masse jobb, som gjør at den lille fritiden jeg har kan brukes til å pønske ut lister.


Nåda. Jeg er ganske glad i fritid. Så jeg gir meg tid til noe mer i løpet av en dag.

Så er dagen kommet hvor jeg ville rangere topp 5 album som gir meg gode følelser over hele kroppen ("Feelgood"). Det var ikke så lett, fant jeg ut. Aller helst vil jeg ikke gjøre dette. Men jeg plukket litt i hylla og fant frem 10 plater som gjør meg godt. Mine lesere fortjener å få vite hvordan jeg er i musikkveiene. Og siden jeg ikke vil rangere dem fra best til dårligst av de 10 så rangerer jeg med den nyeste øverst osv.


Bonnie "Prince" Billy - Master and Everyone (2003)
Bonnie "Prince" Billy - Ease Down the Road (2001)
Le Tigre- Le Tigre (1999)
Johnny Cash - Unchained (1996)
Tindersticks - Tindersticks (1995)
Tom Waits - Rain Dogs (1985)
Gun Club - Fire of Love (1981)
Leonard Cohen - The Best of... (1975)
Al Green - I'm Still In Love With You (1972)
Serge Gainsbourg - Historie De Melody Nelson (1971)


Dette er også en liste hvor mye kan skje. Jeg lever i den tro om at jeg ennå ikke har hørt mine favoritt album. Bare se på Bonnie "Prince" Billy plata som ikke fantes for bare få måneder siden.

5 filmer som står høyt i kurs hos meg:


1) Midnight Cowboy
2) Wild Bunch
3) Black Cat, White Cat
4) Down By Law
5) Rushmore


Disse 5 kan fra tid til annen hoppe opp og ned og bytte plass med hverandre alt ettersom i hvilket humør og modus jeg selv er i... Men som oftest er dette den riktige rangeringen av filmene. Andre ganger igjen kan jeg like en annen film så godt en stund at den havner på listen og skyver dem andre ned. Men så går det litt tid og jeg ender igjen opp med denne listen. Og slik går dagene.

For dem av dere som bor i andre deler av landet eller ikke får Fædrelandsvennen dumpende ned i postkassa, så har dere muligheten til å lese det store og flotte portrettintervjuet med meg på Fevennens egne hjemmesider. Bare se her!


Med hjelp fra en godhjertet arbeidsgiver fikk jeg gjort opp for meg hos telenor også. Nå kan jeg både ringe ut og få mail og surfe på internett. Så da er alt i den skjønneste orden igjen. Puh.

Så satt jeg her, med en inkassovarsel fra Telenor. Jeg måtte betale innen 14 dagers ellers ville saken bli overført til inkasso og ytterligere kostnader påløpet. "Ingen sak", tenkte jeg. "Innen 14 dager har jeg betalt regningen", og la den i bunken sammen med de andre regningene. Så 8 dager etterpå, så plukker jeg opp telefonrøret og en stemme sier; "Telefonen er sperret, dette nummeret kan ikke nåes". "Grøss og gru", tenkte jeg. Så ville jeg sende en mail og da fant ikke mailen min serveren (som også tilhører Telenor). "Grøss og dobbeltgru", tenkte jeg. Så nå sitter jeg her da... og har plutselig ikke mail eller telefon. Telenor har tatt det fra meg!! Og det uten at de har fortalt meg det. Hva gjør man med sånnt? Hadde de gitt med 5-6 dager, så hadde de hatt pengene... Det må de jo få uansett nå, ellers får jeg ikke på telefonen og mailserveren igjen. Så koster jo regninger fra inkassosentraler grådig mye også.


Tenk om posten sluttet å levere posten fordi folk ikke betalte postregningene sine?


Fuck the Power!

I dag kom det en hyggelig journalist og fotograf på døren og ba om livshistorien min. Den gav jeg dem villig vekk og den kommer visst på trykk i Fædrelandsvennen til lørdag. Stas. Endelig trykker mine egne medsørlendinger meg til puppen sin. Jeg skal sutte den tom. Så skal jeg flytte til hovedstaden og gjøre det samme der! Helt til jeg blir så stor at jeg puffer Øverli overende med et lite pust. Nå nå... jeg må ikke la denne oppmerksomheten gå meg til hodet.


Den samme journalisten ringte meg i forrige uke og spurte meg litt om Sproingprisen jeg vant. I dag kan du lese en artikkel som omhandler den telefonsamtalen i både avisen og på nettutgaven av Fædrelandsvennen(Bildet er fra i forfjor sommer hvor jeg tydligvis hadde en kvise midt i pannen som var i ferd med å gro).

I dag rengjorde jeg kontoret mitt, som er kontor kombinert med stue. Jeg kaller det vårrengjøring. Det er sikkert flere der ute som tar en skikkelig rengjøring i disse dager. Pusser vinduer, banker tepper og skurer gulv. Alt det der skal jeg gjøre i hele leiligheten min etterhvert. men det føltes smartest å starte på kontoret/stuen. Det er jo der jeg henger mesteparten av tiden. Det frisker opp i hjernen litt også når det er rent og ryddig omkring en. Og i en fortvilet og stresset hjerne er det godt. Det tar på og bli truet med fengselstraff.


Den piken som skrev om meg på Playstation.com her i forrige uke fikk også gjort et aldri så lite intervju mens jeg var i Oslo. Slik ble det seende ut.


I morgen (tirsdag altså) kommer det en journalist fra Fædrelandsvennen og intervjuer meg. Og i morgen skal det visst også stå i den samme avisen at jeg vant den gjeve Sproingprisen. Man skulle fått pris litt oftere.


Jeg skal forresten besøke frisøren i morgen. Da skal jeg be om å få en 50-talls hårklipp. Det tror jeg kan bli fint.

Nå bomber de Irak sønder og sammen. Jeg liker ikke krig noe særlig. Jeg liker det så lite at når jeg ble innkalt til øvelsen som skulle pågå denne uken skrev jeg søknader hvor jeg fortalte at jeg ikke kunne komme, fordi jeg måtte tjene penger. Jeg fikk avslag på søknadene så klart. Ingen har sagt at det skal være lett. Men jeg har ikke særlig lyst til å løpe omkring i skogen utrystet med klær i grønne valører og med et gevær i armene. Særlig ikke gevær. Så jeg gjorde som jeg måtte. Jeg reiste til Oslo og jobbet på et prosjekt jeg får godt betalt for. Og her sitter jeg nå. På et kontor i Mølleparken. I morgen skal jeg ta natt-toget hjem. I stad ringte det en mann fra millitæret og fortalte meg at, om jeg ikke kom hurtigst mulig til Hovden hvor øvelsen pågår måtte jeg sitte i fengsel i 20 dager. Jeg har ikke lyst til det akkurat. Men jeg vil ikke i millitæret heller.


Fuck the Power!

Jeg er i Oslo på jobb i disse dager. Det passer litt dårlig, fordi jeg får så mange sjanser til å promotere meg selv via diverse medier. Men så er det jo egentlig veldig bra også, fordi jeg er jo tross alt i Oslo. Og det er derfor jeg kan komme meg en tur til NRK i morgen og la Kaliber på P3 intervjue meg om prisen jeg har vunnet. Så kan jeg ta meg en tur på Serieteket i morgen og se på utstillingen som henger der, av oss nominerte. Samtidig som jeg er der, skal en trivelig pike intervjue meg for Playstation.com. Det er allerede i dag blitt skrevet en liten sak om det hele på Playstation.com. Og jeg som ikke har playstation engang!

Jeg må egentlig rekke et tog nå, men... jeg må jo fortelle dere at Sproingprisen endte opp hos meg!


Det er den søte figuren Downs Duck og hans opptredner i Mute og Forresten som gjorde at jeg nå kan sette prisen på peishyllen. Jeg får rette en takk til alle dere som tok dere bry med å stemme på meg og min figur. Takk skal dere ha.

Husk det nå, gutter og jenter! Det er i dag klokken 16:25 at Sone2 på TV2 går på TV-apperatet. Det er i løpet av denne halvtimen som dette programmet varer at du kan se den vittige Egil Hegerberg spille ut sine roller som forskjellige Egiler på løpende bånd. Denne serie som kommer til å gå hver fredag fremover heter Bare Egil By og har den beste introen dere noen gang har sett. Da har vi en avtale fremfor TV-skjermen klokka 16:25?

HaugEEEEEland!!


Seriteket sendte i dag ut et nyhetsskriv pr. mail om Sproing utdelingen som foregår den 15 mars. Det er vel og bra. Det er en mail som går ut til mange, og det er positivt. Men denne gangen snakker vi ikke om den sedvanlige skrivefeilen Haugeland uten e. Men uten e og med en s. Slik: "Hauglans". Om ikke det er grunn nok til til at jeg kommer i en dårlig stemning, så vet ikke jeg. Jeg står til og med på mailinglista der. Og der står navnet mitt klart som dagen riktig skrevet. Hva er folk laget av? Jeg trodde det var kjøtt, blod, marg, bein og en hjerne til å tenke med.


Serieteket har forresten veldig stygge nettsider.


Nå skal det nevnes at dagen har bestått av et par andre dårlige nyheter også som jeg ikke tar så lett. Så Seriteket får ta min kritikk med en klesklype saltin. NRK P1 ba meg om å gjøre noen illustrasjoner til t-skjorter. Som sagt så gjort. Særdeles fornøyd ble jeg også. Men tror dere ikke det ende opp med at tegningene ikke helt passet på t-skjortene og at det hastet og alt det der!? Joda, du hørte riktig. Slik og slik ser de refuserte skissene ut.

Så er fredagen her og dere tar vel snart helgen. Men før dere gjør det vil jeg bare fortelle at jeg har gjort ferdig en splitter ny Downs Duck, som jeg sender i en fin konvolutt til Jippi-forlags redaktør Erik Falk. Denne gangen drømmer Downs Duck. Hvordan det utarter seg blir å lese i Forresten om ikke lenge.


Men mens jeg har dere på tråden her, så må dere ikke glemme å benytte dere av stemmeretten deres. Nå kan dere stemme en av fem tegnere inn på tinget. Eller var det til den gjeve Sproingprisen? Stemme bør dere ihvertfall gjøre. Om ikke på meg og min and, så har dere et par andre gode alternativer også der.


Så viser det seg at Bare Egil By som skulle gått på TV2 i dag, hvor Jens og min animasjon blir å se, ikke kommer før neste fredag. Dette var Sone2 har jeg sagt noen ganger nå... Nå må dere høre etter når jeg snakker!

Fra Tegn.no:
"De nominerte til Sproingprisen 2003 er klare. Fem norske og fem utenlandske serier utgjør som vanlig grunnlaget for stemmegivning, og vinnerne vil bli annonsert, med tilhørende prisutdeling, lørdag 15. mars. Les omtalene og stem på din favoritt her."


Både Roy og jeg er nominert (Jeg er nominert med seriesidene med Downs Duck fra Forresten og Mute) . Så sjansene for at prisen kan havne i et sørlandsk fang er der. Det skal bli spennende.


En ny Downs Duck er forresten under arbeid i tastende stund. Denne gangen drømmer Downs Duck. Serien blir å lese i Forresten om ikke så lenge.

Endelig kan du se den!!