K VS. A: her!


Hadet! Nå stikker jeg på en ukes ferie. Down On The Farm her kommer jeg. Hold Gillian Welch fast mens jeg kiler henne.

Jeg er lei av å klage. Men i det jeg slutter å klage slutter jeg også å bry meg. Klagingen og sytingen min er et ledd i det å gjøre livet og omgivelsene mine bedre. Det er en ond sirkel mot det gode. Vil klagingen med mye om og men ende i noe bedre eller vil det for all tid være på samme måten? Hele tiden nye ting å klage over? Alltid noe som frustrerer?

Men jeg har ingen ferie...


Jeg skal snart ta meg en uke. Min tjukkasfar kommer ned å henter meg hjem til seg i Halden hvor vi prioriterer å få med oss festivalen Down On The Farm. Deilig påskudd for ferieuka, hva?

Annen greie: Jeg kommer meg lizzom aldri helt til ro i leiligheten. Venter på Ikeabordbein i posten. Fordi smarteste mann i gata, det vil si meg, tok kun med seg bordplater hjem. Og sofa eller annen trivelig sitteredskap har jeg heller ikke klart å skaffe til veie ennå. Og da blir ikke stua skikkelig stue, vet du. Og dette går ikke mindre tregt med tanke på at jeg hyppig er på arbeid.

Jeg er ferdig på jobb i tastende stund og venter på en stykk pizza som står i ovnen som skal fortæres før jeg sovner. Og hva er dealen med at jeg har så mye mareritt i min nye bopæl. Er det fordi jeg eter kraftig mat før jeg sover? Også lærer jeg å kjenne bandet The Residents.

Oi oi oi. Besøkstallene stuper. Omtrent alle bloggere snakker for tiden om hvor lite blogging det blir tid til. Og det er av samme grunn jeg blogger for lite. Tiden strekker ikke til. Jeg skulle mye oftere skrevet inlegg av typen forrige, med fysiske gleder og nedturer.

Men jeg tror den dalende interessen for blogg er generel. Både hos vi som skriver og vi som besøker blogger.

Jeg takker blogger. Den har tvunget meg til å utrykke meg skriftlig offentlig, og derfor gjort meg bedre på formulering og rettskriving. Og jeg har ikke tenkt å gi meg med det første.

God Blogg.

I kampen mot sveite i fysisk krevende situasjoner vil jeg på det sterkeste fraråde bruk av undertøy i silke. Et slikt silkeplagg av typen boxershorts oppdaget jeg i min skuff i går. En forglemt julegave som har funnet sin vei øverst i flyttingen. Den så fristende, luftig og behagelig ut. Og til arbeid jeg gikk med silkeboxer innerst. Men, gosh! Mellom mine mindre veltrente rumpeballer utviklet det seg et ubehag jeg måtte leve med resten av den travle kvelden på bar. Inni rævsprekken var jeg våt.

Det er noe utrolig komisk ved Roy. og ofte ler jeg nesten hver gang jeg ser bilder av ham. Men lettest ler jeg når jeg finner morsomme bilder på digitalkamera mitt som dette, hvor en bølge slår over båten og Roy blir våt. Jeg skratter.

Ha ha ha ha...

Satan, folkens. Å flytte er et slit. Og nå setter jeg meg ned på gulvet, kobler til datamaskinen og ser til min forbauselse at jeg mottar nett fra et eller annet sted. Nett er bestilt. Men det tar selvsagt noen uker.

Jeg er eier av en hel del ting, så i kveld skal jeg pakke ut og rydde litt rundt meg. De forrige leietagere har lagt igjen et fettet brunt lag på alle karmer. Så det skal jeg også kose meg med.

Men faren for at jeg ikke holder meg mye hjemme i uka som kommer er svært overhengende. Quartfestival og arbeid skal oppta all min tid. Kreeem.

Jeg er bæck in bisniss, nisse. Quartfestivalen og jeg.


Det er noe ytterst sjarmerende med den ræva bildekvaliteten på mobilkamera. Her har Jensen skutt et knippe dårlige fra fredagens spillejobb på utestedet Hold Kjeft.

Det ble knipset noen gode med et skikkelig kamera også.

Nå er jeg utflyttet. Familien jeg leide leilighet av har ikke vist seg fra den trivligste siden nå i ettertid. Og hvorfor depositumet vårt plutselig skal gå til vask av en brostein og enda en vask av leilighet etter at vi hadde forlatt stedet i den stand vi flyttet inn i det skjønner jeg ikke. Hva gjorde vi galt? Og først nå fortelles jeg om ubetalte husleier fra i fjor. Takk. Så det å flytte ble en kraftig utgift.Og kompisen min som var så elskverdig å låne meg sitt knøttlille krypinn gjør ikke biffen mindre saftig, ved å ta seg over måte godt betalt. Fra juli bor jeg heldigvis på 80 kvadrat mer enn nå til en tusing mer.

Alt dette kunne selvsagt vært unngått om jeg bare var føre var i steden for etter snar.

Heldigvis byr juni måned på feriepenger. Uten dette hadde alle lamper lyst rødt.

Dette er ikke klaging. Jeg sier alt dette i en lett og lystig tone.

Fortsett... Meningen var å trappe ned på bartending nå som disse tegningene til Quartfestivalen skulle oppta all min tid. Det går ikke etter planen. I løpet av måneden, kanskje, begynner planen å virke. Vi får se.

I det lange og det breie i det fulle og det hele. Alt går seg til, med tiden til bruk. Og lykken smiler skjevt til meg fra et sted der borte.

En liten tegning av en av mine favorittscener fra en av mine favorittTVserier. Du gjetter kanskje hvilken? Og tar jeg feil når jeg tror det er Thriller han nynner?

Mye skjer i Haugeland nå om dagen skal jeg signere under på. Ikke nok med at jeg innen fire dager skal være utpakket, utflyttet og utvasket samt lagret bokser og møbler i kjellerboden til Erlend for deretter å låne hans leilighet i en måned før jeg flytter inn i en diger leilighet i Kirkegata 1. juli. Samstundes skal det tegnes og scannes kilometervis med tegninger som skal brukes i Quartfestivalsammenheng. Metervis på metervis med gjerder på og utenfor Quartområdet skal dekkes med "bannere" hvor påtrykken er mine tegninger av alskens slag. Det er en glede og en hel del blod, svette og tårer på en gang. Men mest glede. Oppi det hele skal jeg jobbe som bartender og fremføre mitt repertoar med bandet, Figur Flint.


Så fremt ikke hjertet mitt sprekker eller magesekken blør så kan dere forvente å følge mitt arbeide her... og på Facebook, så klart.

Hurra for syttimai!

Jeg har entret politikken. Og det til tross for at det å diskutere politikk ikke er min stil. Jeg vet jeg hører til på venstresiden. Og grunnen er at jeg vet veldig godt at høyresiden ikke er noe for meg. Nå er jeg nummer 51 på lista til Rødt. Men ikke utprøv mitt valg som listefyll ved å utspørre meg om alskens finurligheter RV tar seg til. Neste steg er å melde seg ut av statskjærka. På høy tid spør du meg.

Mine fete venn og jeg har lagt bak oss en deilig helg og minnene er mange, men sterkest er minnene om kebab. Kebab, den mest delikate matrett av dem alle.

Det er vel mer pop med Facebook, tenker du. Det er mer pop med Facebook for tiden. Men jeg glemmer ikke bloggen helt. Og beklager for tiden jeg har vært borte. Mai er gull verdt med sine fine soldager. Jeg finner meg faen ingen jævla leiligheter i denne søppelbyen. Alt er smått og dyrt på en gang. Men om kort tid må jeg være utflyttet. Noe finner jeg. For livets glade gutter går solen aldri ned.

Tegningen er lirket frem fra glemselen igjen. Årets Quart og min strek blir bestevenner. Hipp hipp.

Og om en time plinger Roy på døra og sammen bærer vi våre pløsete kropper til togstasjonen og toget som tar oss videre til hovedstaden. Og i hovedstaden står Oslo Comics Expo på menyen.

Når hungeren river og sliters i en stakkars utmattet kropp så er lukten av ferdigstekt pizza som vakker sang i mine ører. Med varsomme hender plukkes den deilige sprøstekte gyldenbrune livretten ut av ovnen. På pizzaens egen pappeske får den stå mens pizzakutteren danser over rundingen og skjærer ut nydlige triangel. Men. Hva skjer!! Benken var for kort og esken med pizza stakk noe for langt ut over bordoverflaten. Og der deiser delikatessen rett i gulvet. Med smeltet ost ned. Et gulv som ikke har sett vaskekost på over ett år. Stakkars bartenderen, gråter nesten i det han skraper restene opp fra bakken. Magen hyler en sørgesang.

Og noen ganger får jeg ikke sove og tyr til merkverdige fritidsaktiviteter.



Dette viser seg å være en skikkelig fjollete test. Jeg prøvde 4-5 forskjellige bilder og fikk ulikt resultat hver gang. Jeg valgte dette fordi her ser jeg mest nøytral ut. Kanskje. Det første bildet jeg forsøkte gav kun utslag på damesiden.

Internett frembringer stadig nye måter å få meg til å hilse på gamle bekjente. Nylig slettet jeg min profil fra Blink. Det humpet og gikk og den greia hadde ikke mye å by på. På samme måte som jeg den gang ble lokket inn i Blink har jeg nå opprettet meg en Facebook-profil. Jeg er jo passe akterutseilt om jeg ikke tilhører dette, det siste store. Og, goshameg: Det er jo Blink version 2. Og det er fett nok for meg. Jeg liker å holde kontakten og kunne si "Du? Her?". La oss bli venner på alle mulige måter internett har å tilby.

Hvem er du på Underskog? Oooh. Kult profilbilde. Jeg ser du er venn med Neil Young på MySpace. Oooh. Stilige videoer du har lagt ut på YouTube. Bra musikksmak på LastFM. Scanner du fremdeles bilder og legger ut på Flickr eller kjører du diggien rett inn i hubben? Og et dusin diskusjonsforum.

Også her da. Blogspot. Jeg har tid jeg. Jeg har tid til å sette mine fotavtrykk på internett.


God overstått Påske forresten. Denne høytid som stenger verden av i en kortere tid.

Advarsel: Ikke spis en halv pakke After Eight i fortfilm kort tid før arbeide. jeg regner med at dette gjelder en hver jobb. Men ihvertfall, på min jobb som bartender på Charlies, kunne det fort gått galt. Det merkelige er at jeg ikke finner noen ord om lakserende effekt på embalasjen.

Jeg føler for å dele min begeistring over å ha bestått det svennestykket det føles nå som jeg har bestått sjenkeprøven. Bestått to ganger i samme linje. Dårlig. Men jeg har diplom!

Hvilken jævla superhelt ble jeg? Og hvem blir du? Jeg ble vel egentlig den jeg alltid har ønsket å være. Takk.

Your results:
You are Superman

Superman 80% Robin 67% Spider-Man 65% Green Lantern 55% The Flash 50% Hulk 50% Supergirl 47% Wonder Woman 42% Catwoman 40% Iron Man 30% Batman 25%

You are mild-mannered, good, strong and you love to help others.

Click here to take the Superhero Personality Quiz


Supermann var mitt idol i barne og ungdomsår. Det kan jo godt være at Supermanns levesett har smittet over i min voksentilværelse.