Figur Flint på Louisfestivalen


Jeg vet at det ikke finnes en sjel i hele denne verden som bryr seg, men jeg ser ikke ut som en tøff rockemusiker på det bildet. Jeg ser ut som en rosa bæibifeit tegneserietegner. Jeg vedder en hundrings på at noen skriver i kommentarfeltet: "Du er jo en rosa bæibifeit tegneserietegner!"

Hm... Ingen quartannonse på dagens Dagbladetforside. Hvorfor? Spør meg ei. Kanskje neste uke? Kanskje. Kanskje søndager.

Dagbladet, dere vet. Denne avisen som sammen med VG selger flust med aviser ved å skrive om TV-kjediser og død og fandenskap. Det er på framsiden av denne avisen jeg i dag er å se. Ikke fordi jeg er TV-kjendis eller er død, men fordi jeg har tegnet annonser til Quartfestivalen. Jeg gjetter at den andre og tredje annonsen jeg lagde blir å se i morgen og i overimorgen på samme sted.


Feitabeita!

Yo, Kids!


Sånn på tampen av dagen får jeg ferten av at det er Sankthans i dag. Sankthans? Er ikke det da hele verden brenner digre bål ytterst på den nøgne ø? Det er garantert umulig å få fyr på en bål ute i dag. Det plasker ned så forbasket kraftig at en kveld utenfor hjemmet frister minimalt. Men... dere kjenner meg. Tross i at det vanker 10 timers arbeidsdag i morgen, blir jeg nødt til å pilse. Det er da tross alt en slags merkedag. Jeg er ikke i fyr og flamme. Jeg gruer meg til å stige utenfor dørene. Men jeg har sprettet korken av den første flasken CB, og har tenkt til å drikke fire slike til, før jeg rusler til en fest jeg vet om. Etter den, garantert urharry festen, aner jeg ikke hvor ferden videre går. Forhåpentligvis ikke lenge etter ligger jeg i senga og dader.


Mens jeg venter på en drikkekompis, sitter jeg å tusjer et par illustrasjoner til bladet Gründer (tegningene skal jeg vise dere i morgen, når tusjen er tørr og jeg får scannet dem). Drikkekompisen min lar vente på seg. Jeg får tusjet nesten helt ferdig. Så ringer det på døren.

Jeg er uggen i formen om dagen. Kroppen motarbeider meg litt. Jeg er skikkelig klar for å være opplagt. Men, neida. Jeg har hatt sprutebæsj i et par dager nå. Bæsj som brenner i analåpningen og gjør at jeg tørker meg til blods bak der. Da svir det enda mer. Når jeg kjenner at jeg må drite, forsøker jeg å holde meg lengst mulig. Jeg vet det kommer til å gjøre vondt.


Også er jeg sår i halsen. Jeg våkner om natta av at jeg nesten ikke får puste fordi det gjør vondt i halsen. Jeg hoster kraftig noen ganger og sover videre noen timer før det samme skjer igjen.


Vi skal spille med bandet mitt igjen snart. Figur Flint. 30. juni. Jeg skulle aller helst hatt fri fra jobben dagen etter, men det får jeg ikke. Dagen etter er handelens dag og jeg skal være på jobb fra 7 til 19. Sinnsykt. Jeg har fått opptak av forrige konsert. Jeg eier ikke timing eller klarer å treffe toner. Jeg tror jeg bare må øve mer. Mye mer. Jeg skal nok bli bra. Jeg skal nok vise dem.


Figur Flint er coverbandet fra helvete.

God venn, min gitarist og designer har laget sin versjon av lørdagens konsert med allerede legendariske Figur Flint.


Jeg har ikke ryddet bort Lomokameraet mitt. Nye bilder er å finne på mitt lomohjem.

Hvordan det var å være tøff rockeartist? Jo. Jeg syns det var gøy. Jeg var litt stressa. Jeg hadde rett og slett nerver. Det måtte en flaske vin og noe øl til for å roe nervene. Selv da var jeg stressa. Jeg mener vi presterte så bra som vi kunne. Jeg tror vi er et godt band. Publikum så ut til å storkose seg i et nokså fullt lokale. De humret og klappet. Utenfor samlet det seg til og med noen håndfuller mennesker som fulgte deler av konserten gjennom vinduene. Det var litt tøfft.


Håper det ikke blir så alt for lenge til neste konsert. Det tror jeg ikke det blir.


Hilsen: Figur Flint

Nå skal dere høre. Det skjer en del i Ronnyland om dagen. Ikke nok med at jeg skal spille rockekonsert til lørdag, eller lager annonser til Quartfestivalen som skal trykkes på Dagbladets forside, eller at jeg tegner for Rock City. Ikke nok med det. I morgen reiser jeg sammen med skobutikkens daglig leder og en representant fra Ecco til Danmark for å lære oss alt det går ann å lære om skoen. Vi skal til og med lære og sy vår egen sko. I Danmark vil jeg bli værende helt frem til torsdag. Adjø, barn.

Saft suse. Kveldene er lyse. Det er varmt. Er det sommeren som er her? Vi trer over i juni. Det er på denne tiden av året jeg liker meg. Denne sommeren skal jeg tilbringe i en varm skobutikk.


Den nye røykeloven trer i kraft rundt disse sene nattetimer. Det bryr meg jo egentlig ikke. Jeg røyker ikke selv. Jeg bare lurer på hvor mine venner som har dette røykesuget skal gjøre av seg nå. Jeg setter pris på en del av disse menneskene som er så uheldige at de har havnet i nikotinhelvete. Jeg syns fremdeles dette er givende mennesker. Når jeg, til nå, har gått på byen, har det vært med viten og vilje om at luften er forpestet med alskens tjære. Det er jo bare en del av det å gå på byen. Nå. Hva nå? Nå er luften snill. Velduftende. Så sitter vi der. De av oss som ikke røyker. Så lurer vi på hvordan de som pleier å være her har det. Sitter de hjemme aleine mon tro? Har de egne røykeklubber? Kanskje de går over til hardere stoffer på disse klubbene? Kanskje de blir narkomane?

Så var helgen over og jeg brukte den på familien. Man kan si slikt. Jeg bruker helgene på venner og familie. Alle vet at det kun er vennene som ser noe til deg om helgene.


Jeg var i Halden denne helgen og var vitne til at min tante giftet seg med en jeg nå kan kalle onkel. Tante Liv og onkel Morten heter de nå. Min far og hele hans familie er bosatt i Halden. Man kan kalle besøket et pliktbesøk, og til det å være gikk det etter forholdene særdeles bra. Jeg spiste godt og fikk en generøs pengegave av en av mine andre tanter.


Det til side. Det er andre store saker på trappene. Hva sier dere til quartstriper på forsiden av Dagbladet frem til Quartfestivalen? Joda. Det er sant.

16, 18 bare tall! 17 best i alle fall!! Hurra!!


På denne tiden av året, rundt den 17. så er det Norges nasjonaldag. Det slår ikke feil. Ingen glemmer det. Gatene er stappfulle av mennesker i finstas. Det er et ork. Derfor passer det meg utmerket å... vel. Jeg skal ut å treffe folk i dag. Masse folk. Faen. jeg er en av dem.

Uten å ha vært på bar dagen i forveien, setter hodet mitt til å bråke og plage meg i det jeg løfter hodet fra puten i dag morges. Hodet viser ingen tegn til å gi seg med det første. Så jeg blir pent nødt til å ringe til skobutikken jeg jobber i og fortelle dem at sjansene for å dukke opp på arbeid i dag er små. Seinere på dagen har det hele roet seg. Telefonen ringer, og dagligleder lurer på om jeg ikke kan komme. Det er visst en hel del å gjøre. Litt lettere til sinns tar jeg turen. Men hodet mitt vil ikke på jobb. Hodet mitt plager meg igjen. Hodet mitt vil at jeg skal holde kroppen i ro. På jobb blir ikke hodet i bedre humør. Jeg forsøker vann og kaffe. Etter en time på arbeidplassen har jeg fått nok, og tar rusleturen tilbake til heimen min. Her sitter jeg da, med en lett hamring inni hodet. Håper det går bort snart.

Ting går over av seg selv.


2 tegneoppdrag er på trappene.


I dag tidlig fikk jeg en telefon fra noen som har lyst til å lage noen greier for barn. Det skal være masse rare og søte dyr. Med hovedtyngde på ender, om jeg forstod ham i telefonen riktig. Jeg skisset. Bare se.


Det andre oppdraget går ut på og tegne et oversiktskart, eller familietre om du vil, over Kristiansands musikkmiljø. Dette oppdraget er for Rock City. om noen dager får jeg tilbakemelding på om det blir av... eller ei.


Så lenge det ender med klingende mynt i kassa, er kyniske Ronny fornøyd.

Rockelivet er en berg og dalbane. Det går opp og ned. En og samme kveld i et øvingslokale kan gå opp og ned opptil flere ganger. Jeg elsker det.

Det har skjedd igjen. Tre uker med minus på kontoen betyr det samme som at minibanken sluker kortet når man skal sjekke om det er penger der.

Vi har nå hatt vår første øving med bandet mitt, Figur Flint. Vi hadde den på onsdag. Vi fant ut flere ting på øvingen. En av tingene var at det ikke var sjans i havet for at vi kunne holde en konsert 1. mai. Så nå blir konserten uti juni isteden. En annen ting som fulgte, var at vår mann på tangenter sluttet.


Selv er jeg stålende fornøyd. Vi klarte å mekke en kul versjon av Lay, Lady, Lay. Neste øving er på tirsdag. Da skal jeg sørge for at stemningen blir et par hakk bedre.

Mange planer settes i sving for tiden. Bandet mitt, Figur Flint, er i ferd med å øve inn en håndfull låter før vi skal gå vår seiersgang verden over.


Men også nye planer settes igang.


TrashPop har allerede etablerte konsertkvelder med høykvalitets skranglepop på menyen. Nå har skurkeskrangleren Filip Ring Andersen og meg selv gjort oss til DJ'er og arrangerer egne DJ'kvelder under TrashPop-paraplyen. Denne har vi tenkt å kalle KræsjPop (hi hi hi) og skal bestå av oss selv som en gang i måneden (minst) snurrer plater rettet mot det samme publikum som kommer på konsertene arrangert av TrashPop.


Jeg kjenner på meg at det blir briljante saker.

Jeg vil helst ikke utbrodere hva som er grunnen. Men noe skjedde på lørdag som gav meg en kraftig avsmak på det å være dritings. Jeg har nå lovt meg selv å holde meg til lett nipping av kun små mengder alkohol. Helst øl, som jeg vet hvordan virker. Spørs om jeg holder det jeg lover. Jeg er en skikkelig hengekuk. Det skal jeg ha. Jeg er en liten innskrumpet hengekuk.


MEN!! La oss samtale om noe meget mer hyggelig. Bandet mitt hadde sitt første møte på onsdag. Møtet gikk kun ut på og snakke litt om hva vi ønsket med prosjektet. Vi har også avtalt å ha vår første øving til onsdagen. Første øving med Figur Flint. Bandet er nå:
Erlend på trommesett
Ole Petter på tangenter
Rune på gitar
Kjetil på gitar
Runar på bass
Figur Flint på alt annet rart.


Vår første gig er booket. Konsert på frk. Larsen 1. mai. Vær der eller vær skvær.

En av tingene som alltid er bra i tegneseriebladet Gorilla er Wanloo. Fiffig strek med småvittige poeng. Slikt liker jeg. Nå er det et halvt år siden jeg tonet ned tegneserietegner-karrieren, så det var ganske så stas da denne dukket opp i siste Gorilla (Klikk på bildet). Jeg føler meg rett og slett beæret.