Roy serverte meg denne via sin blogg. Av ren kjærlighet og offervilje skrev jeg mine svar på spørsmålene under her:


1) Hvor mange bøker eier du?
Øverste hylle på den lille bokhyllen min er viet til "bok"(Bok med stive permer og ingen illustrasjoner). Den hyllen er heldigvis full. Resten av hyllen er fylt med tegneserier. Jeg eier nok flere filmatiseringer av gode bøker enn gode bøker.

2) Hvilken bok var den siste du kjøpte?
Vet ikke om jeg noen sinne har brukt penger på bok til meg selv. Jo, Ole Brummbøkene kjøpte jeg for mange herrens år siden. Ja, til meg selv. Og for tre år siden spanderte jeg ei bok på kusina mi da hun ble konfirmant. Lars Saaby Christensens Beatles. Kun fordi den gav meg så mye da jeg var 15.

3) Hvilken bok var den siste du leste?
En dansk oversettelse av ei Charles Bukowski-novellesamling. Boken heter "Stiverter" på dansk. Nå har jeg lånt den bort til Erlend, så det er ingen muligheter for å slå opp på en av bokens første blad og se hva originaltittelen er.

4) Nevn fem bøker som betyr mye for deg, og som du har lest mer enn tre ganger.
Det nærmeste jeg kommer til å ha lest en bok mer enn en gang er når jeg lirker frem Ole Brumm i godt lag og leser høyt fra mine favorittkapitell. Til gjenngjelt har jeg lest: Kapittel 6. "Hvor Ole Brumm finner på en ny lek, og Tussi blir med" sikkert tjue ganger. Høyt.

5) Oppfordre fem personer til å fylle ut denne i sin blogg.
Nå er jeg nysgjerrig på hva Anne og Tara skriver som svar på disse spørsmål.


Ikke den største lesehesten i manns minne der altså. Trøst dere med at jeg vier mye av mitt intellekt til film og musikk.

For de av dere som ble forhindret i fra å oppleve Figur Flints konsert på Six Pence 13. mai: Klikk dere sporenstreks inn på craptv.net og ta del i den litt merkverdige opplevelsen det er å se en rødsprengt og svett mann rope høyt i mikrofon til krampa tar ham.

Bla opp på side 23 i Fædrelandsvennens andre del. Et flere år gammelt arkivbilde av en lubben og nyvåknet Ronny og en tekst jeg har forfattet selv. Jeg har skrevet om fem plater jeg setter pris på:


Lee Hazlewood
Cowboy In Sweden (1970)
Et eller annet sted på veien har jeg utviklet en forkjærlighet for dype mannsrøster. Bare på denne listen har jeg hele fire. Lee Hazlewood dro til Sverige og lagde plate og en liten TV-film med musikken på. Resultatet er et par håndfuller vakker visesang. Når noen spør meg om jeg liker country, så kan jeg ikke nekte for det. Lee Hazlewood, Johnny Cash og Townes Van Zandt er blant flere som har gjort meg til en av dem som liker country.

Serge Gainsbourg
Histoire De Melody Nelson (1971)
Musikken på denne plata ble lagd for over tretti år siden, men har holdbarhetsdato som overgår alt på denne jordkloden. Drivende, seige beats som roper etter å bli samplet av klønete DJ'er. Sexy, dyp, hviskende fransk mannestemme fra Serges side. Hans pene kone gnåler innimellom, på sin umiskjennlige måte. Eneste minus på en slik kruttønne av ei plate er at den er så alt for mange minutter for kort.

Tom Waits
Rain Dogs (1985)
Slipp Tom Waits inn i din sjel og du har fått deg en venn for livet. Mannen med den rustne stemmen er ute av stand til å gi ut en dårlig eller middelmådig plate. Hvordan du enn snur og vender på det, vil ei skive fra hans hånd være et sikkert valg. Han synger som ei ræv, men gud så vakkert ræv lyder i hans munn.

Tindersticks
Tindersticks II (1995)
Vidunderlig dystert, sørgelig vakkert og så herlig melodiøst. Vokalist Stuart Staples synger dypt og følsomt på kanten av gråt. Her finner du den vakre balladen Travelling Light, og den triste Tiny Tears, samt et hopetall andre tidløse sjelegranskere.

Bonnie "Prince" Billy
Ease Down the Road (2001)
Da Will Oldham (Bonnie "Prince" Billy) plystret på låta Mrs. William åpnet han en ny verden for meg. Poetisk. Nydelig. Skeivt og skranglete. På nytt blir jeg tvunget til å sette en av hans skiver fremfor andre. Men det var med denne det skjedde for meg. Det var her jeg startet på nytt.
Stafettpinnen leverer jeg fra meg til min gode venn og trommeslager, Erlend Sørensen.

Hipp hipp!!


Jeg burde skaffe meg et område her på bloggen hvor jeg kan legge inn hva jeg har av ting akkuratt nå. Slik som de fleste blogger med respekt for seg selv har. Du vet, bok på nattbordet, i CDspilleren og i DVDspilleren. Alle har det! På den måten kan dere følge med på mine seineste kulturelle innkjøp og ta del i hvilken smart fyr jeg er. Eksempel:


Bok på nattbordet: Jeg har en novellesamling oversatt til dansk med Charles Bukowski (Stiverter heter den. Jeg gjetter meg til at det er dansk for sterk drikke). Jeg er for lengst ferdig med boka. Jeg har bare ikke ryddet den bort ennå.


I CDspilleren: Magnolia Electric Co - What Comes After The Blues.


I DVDspilleren: Jeg har fått en hel del DVDfilmer i posten i det siste. Mange av dem dyttes inn i DVDspilleren i ny og ne for at jeg skal ta del i ekstrastoffet som ligger på dem: One Flew Over The Cuckoo's Nest, Bottle Rocket, The Big Red One: The Reconstructed Version, Fishing With John, Down By Law, Torsk På Tallinn, NileCity 105,6.

La meg få sitere dagens Fedrelandsvennen:


"- Det var Figur Flint som bad oss komme og spille, sier Breen. Han påstår at flintbandets vokalist Ronny Haugeland (skoselger og tegneserietegner) har så lite peiling på teknikk at han trengte et oppvarmingsband som kunne rigge utstyret for seg."

For å se den ganske fine filmen Factotum på vår lokale kino måtte jeg punge ut med 110 kroner. Hundreogti!! Hundre og ti kroner! Hva gir du meg? Det var riktignok den lille luksussalen hvor setene er laget av skinn og benplassen er stor. Det var riktignok ingen reklame før filmen. Men kom igjen. Hundre og ti norske kroner!! Hadde nå enda Bent Hamer sittet ved siden av meg og kommentert filmen underveis. Ingen film bør gjøre et så stort innhugg i lommeboka til en stakkar. Om noen måneder kan jeg kjøpe meg denne filmen på DVD for 80 kroner. Da eier jeg den.


Synd og skam at dette skjer uten at myndighetene griper inn. Hvor vil det ende? I fordervelse, gjetter jeg.