Jeg har vært ganske blakk i minst 2 - 3 måneder nå. Jeg har tjent en og annen grunk innimellom den tiden, men det er grunker som har forsvunnet rett ut av kontoen og inn i en eller flere utgifter, slik at jeg ikke får nyte det å faktisk ha penger. Bare ha penger. Gud, som jeg savner den følelsen. Jeg tror faktisk ikke at jeg kjenner den følelsen. Men jeg har en følelse av at det er en fin følelse.


Jeg fantaserer om hva jeg skal gjøre når jeg faktisk får penger neste gang. Det er fristende og la den stadig voksende bunken regninger ligge og heller satse på mat i kjøleskapet eller bestille noe morsomt via internettet.


Men jeg vet godt hva som vil skje når kontoen fylles. Jeg kommer ikke til å fylle hjemmet mitt med mer jordslig gods. Ingen CDplater, bøker eller DVDfilmer. Jeg kommer til å betale husleie, telefon og internettregninger, skatt og moms (som nedbetales fra den tiden jeg var selvstendig næringsdrivende og ikke hadde råd til en regnskapsfører som kunne hjulpet meg med å unngå denne knipa jeg er i nå). Så er kontoen tom og det vil ta en stund før den fylles opp igjen hvor jeg i mellomtiden har en ny bunke nye utgiftsposter som må betales. And so on and so on...


Lyspunktet i denne ellers så triste tilværelsen er at jeg fra og med nå vet at den 10'ende i hver måned tjener en ganske okey slant med penger. Da kan jeg ihvertfall forutse hva som blir inntekter og utgifter.


Jeg håper at det en vakker dag viser seg at livet handler om mer enn bare penger.

Jeg har et lite oppdrag til alle dere Ronny Haugeland fans der ute. Stikk innom deres lokale eller flere bokhandlere og spør etter Den store Ronny Haugelandboka. Har de den ikke, nei, så få dem til på bestille den. Bare på den måten vil bokhandlerne få nyss i at det i det hele tatt eksisterer en slik bok.


Rapporter gjerne tilbake til meg om hvordan det går. Jeg venter i spenning. På forhånd takk for hjelpen.

Når jeg er ferdig på jobb klokken fem på ettermiddagen er det ikke fritt for at jeg er nokså sliten i kropp og sjel. Men jeg får likevel gjort endel tegnearbeid. Jeg har flere oppdrag på gang, og når jeg kommer fra jobb er det egentlig ganske kos å sitte sånn å pusle med tegninger.


Jeg merker allerede nå at det ikke er like slitsomt å stå oppreist slik en hel dag. Dere skal se at jeg kommer i kjempeform av denne jobben. Avføringen er fast og fin. Jeg er på alle måter frisk i sinn og kropp. Det hører også med til denne fortellingen at jeg har blitt avhengig av kaffe allerede. 2 - 3 kopper kaffe går ned på høykant før klokken er 11. Først da er jeg klar for dagen.


Nå er jeg sånn som dere andre som jobber! Nå er vi en gjeng. Det er oss med jobb. Jippi!!

Bloggen min er i ferd med å gå fra å handle om tegneserier til det å bruke store deler av dagene på å selge sko. I dag var det torsdag og langdag i byen. Så jeg kom på jobb klokken 9 og stabbet hjem klokken 5 på ettermiddagen. Det er ti timer på beina uten så mye som å sette seg nedpå et minutt det. Sånnt kan gjøre selv den sterkeste sliten. Nå har jeg to hovne bein under meg. En vannblemme som drypper og knær som pulserer. Men vet dere hva? Det gjør godt. Det gir god samvittighet på samme måte som når man har trent og er sliten. Da har man liksom gjort noe bra. Man vet man får mye igjen for det. En følelse av velvære.


Om to måneder blir jeg ikke sliten av å stå en hel dag, og om en måned får jeg min første, av flere måneder fremover, lønn. Det gjør veldig godt.

Dæven! Jeg tror jeg er født med skoselgerinnstinkter. Isteden for tegneseriefestivaler kommer jeg sikkert til å reise rundt på skofestivaler og skomesser.


Jeg sto på egne ben i dag. Jeg fant riktig nummer fra lageret, fortalte svada om skosåler og Gor-Tex, og tok betalt for skoene. Og dette var bare dag to. Dette er enkelt som en bit kake.


Men jeg glemmer ikke å lage tegneserier folkens. Jeg skisser på en tresider med Records nå, og jeg har en artig idè på en Martin Schanchevits. Etterhvert skal jeg også lage en 15 sider til Gorillas julenummer (om alt går min vei).


Nå må jeg legge meg gutter og jenter. Jeg skal tidlig opp og selge sko.

Boken min ble sluppet på tegneseriefestivalen Raptus i helga. Uten særlig pomp lå den i all sin prakt på Jippistanden sammen med hundrevis av andre tegneserier fra samme forlag. Det vanket mye skryt i min retning i løpet av helga og dere som kjenner meg vet at det gjør meg godt. Denne hjelper også godt på humøret.


Det ble ingen seier på mine stripeserier "Oss jenter imellom av Ronny Haugeland". Synd for meg, men bra for Mads Eriksen og de to andre (for meg ukjente) som vant konkurransen. Nå burde det vel være ganske klart. Ronny Haugeland kan ikke lage striper. Er jeg riktig heldig kan Egmont få bruk for dem. Det ville jeg likt.


Datamaskinen min er ikke fikset, men en av mine kunder sendte meg en ny maskin som sto å ventet på meg da jeg kom hjem på søndagskvelden. Det var pent gjort. Så da er jeg på nett igjen.


Nå er jeg altså vel hjemme fra en hard fyllekule på Raptusfestivalen og skal forsøke å sove litt før jeg skal opp og gå på jobbe for første gang på 6-7 år.

Dere kommer ikke til å tro meg. Men tro meg. Det jeg skal til å fortelle dere nå er sant.


Den satan i helvetes drittPC'en min er i stykker igjen! For hundrede fuckings gang!! Og bare noen dager etter at jeg fornøyd kunne surfe omkring på høyhastighetlinje fra NextGenTel!! Fy faen i dritthelvete så grusomt. Noe der oppe gjør sitt ytterste for å gjøre livet mitt til et helvete. Og for de av dere som tror på ham, kan dere be ham la meg være i fred. Eller be ham å vente med å gi meg et helvete til jeg faktisk er død. Dette er urettferdig. Og denne gangen er maskinen min virkelig fucked. Noe så innihelvete. Jeg er nå nødt til å oppdrive 5-6000 til en ny maskin. Som om jeg ikke hadde planer for de pengene!


det er i tider som dette at jeg kunne ønske jeg var kristen, bare slik at jeg kunne gi Gud i himmelen skylda for min elendighet!


Jeg kommer i hvertfall til Raptus. Men med mitt hell for tiden så ramler vel flyet ned på veien eller noe annet trist. Godt jeg fikk gitt ut en samlebok før jeg stryker med.

Så er vi så langt...

Ho, ho! Action!


Fra verandan min på Fergefjellet sto jeg med en pose chips og var vitne til denne kjempebrannen. Jeg kunne kjenne varmen fra den hundre meter høye flammene. Jeg glemte helt bort David Letterman som gikk på TV sammtidig.

Det er i dag jeg er så blid at fjeset mitt holder på å sprekke.


Godnyhet 1: Jeg skal selge sko på Skoringens Eccoavdeling fra og med 15. september.


Godnyhet 2: Ser du!! Jeg er på nett igjen (mailadressen lyder som følgende: ronnyhau@broadpark.no).


Det er dette jeg har ventet på. Et vendepunkt i livet mitt. Nå er det her. Jippi, sier jeg å ler høyt slik at jeg griner. Gladgråt selvsagt.