19.5.05

Bla opp på side 23 i Fædrelandsvennens andre del. Et flere år gammelt arkivbilde av en lubben og nyvåknet Ronny og en tekst jeg har forfattet selv. Jeg har skrevet om fem plater jeg setter pris på:


Lee Hazlewood
Cowboy In Sweden (1970)

Et eller annet sted på veien har jeg utviklet en forkjærlighet for dype mannsrøster. Bare på denne listen har jeg hele fire. Lee Hazlewood dro til Sverige og lagde plate og en liten TV-film med musikken på. Resultatet er et par håndfuller vakker visesang. Når noen spør meg om jeg liker country, så kan jeg ikke nekte for det. Lee Hazlewood, Johnny Cash og Townes Van Zandt er blant flere som har gjort meg til en av dem som liker country.

Serge Gainsbourg
Histoire De Melody Nelson (1971)

Musikken på denne plata ble lagd for over tretti år siden, men har holdbarhetsdato som overgår alt på denne jordkloden. Drivende, seige beats som roper etter å bli samplet av klønete DJ'er. Sexy, dyp, hviskende fransk mannestemme fra Serges side. Hans pene kone gnåler innimellom, på sin umiskjennlige måte. Eneste minus på en slik kruttønne av ei plate er at den er så alt for mange minutter for kort.

Tom Waits
Rain Dogs (1985)

Slipp Tom Waits inn i din sjel og du har fått deg en venn for livet. Mannen med den rustne stemmen er ute av stand til å gi ut en dårlig eller middelmådig plate. Hvordan du enn snur og vender på det, vil ei skive fra hans hånd være et sikkert valg. Han synger som ei ræv, men gud så vakkert ræv lyder i hans munn.

Tindersticks
Tindersticks II (1995)

Vidunderlig dystert, sørgelig vakkert og så herlig melodiøst. Vokalist Stuart Staples synger dypt og følsomt på kanten av gråt. Her finner du den vakre balladen Travelling Light, og den triste Tiny Tears, samt et hopetall andre tidløse sjelegranskere.

Bonnie "Prince" Billy
Ease Down the Road (2001)

Da Will Oldham (Bonnie "Prince" Billy) plystret på låta Mrs. William åpnet han en ny verden for meg. Poetisk. Nydelig. Skeivt og skranglete. På nytt blir jeg tvunget til å sette en av hans skiver fremfor andre. Men det var med denne det skjedde for meg. Det var her jeg startet på nytt.
Stafettpinnen leverer jeg fra meg til min gode venn og trommeslager, Erlend Sørensen.