Dæven! Er det hele fire dager siden sist jeg fortalte dere om livet mitt!? Da er det på tide med en oppdatering.


Jippi forlag tar også vare på sine utenlandske besøkende på sine nettsider. Hver måned er det meningen at en ny tegner fra den rikholdige Jippi-staben skal presenteres med en velformulert engelsk tekst, prangende bilde og tegneserier oversatt til engelsk. Dette har Jippi gjort før, men setter nå igang på en ny runde. Første mann ut i denne nye runden som februarpiken er, Meg!


Serien som ble oversatt, for anledningen kalt "My Self", er fra Forresten #13 og ble slik med god hjelp av min gode venn og lansebærer, Roy Søbstad. Det er også han som står for den særdeles velformulerte teksten som omhandler meg. Riktig flink er han.

I dag skal den være og få has på i butikkene som selger musikk. Bonnie "Prince" Billy har allerede i januar lagt lista særdeles høyt for årets plater med sin utgivelse Master and Everyone. Stort bedre får du det ikke. Will Oldham aka Bonnie "Prince" Billy gav ut plata Ease Down the Road i 2001 og har regjert oppe på min topp 5 liste over tidenes beste plate. Det ser ut til at Ease Down the Road ikke blir den eneste Bonnie "Prince" Billy plata på toppen der. Siden 2001 har Will Oldham glemt å barbere seg. Men han er ikke flau av den grunn. Han lar seg avbilde på sitt eget platecover og viser polfarerskjegget sitt og de feminine ringene i øret. Go, Will!!


En soleklar sekser fra min hånd her altså. Det finnes ikke tvil i mitt hjerte.

Det er et stort treskeverk, denne veiva vi kaller internett. Det kan være vrient å finne frem det man lyster. Men jeg skal gjøre det lett for dere som er sulten på den aller seneste informasjonen om den godeste, Ronny Haugeland, Dagbladet Fredags store håp for 2003. Selv burde jeg jo vite hvor på nettet mine egne streker havner.
Igjen går tankene til Duplex og disse snodige voksne mennene som holder til i det miljøet. Kristopher Schau, selv er en del av det, men gjør seg også gjeldene i NRK Petres, Karate sammen med sin bror Aleksander. Som om ikke det er nok, har de hentet ekspertise utenfra NRKs vegger. Nemlig, ja du gjettet riktig, Duplex. Egil Hegerbergs anekdoter om rockedetektiven Agnmar Schultz, er ikke bare lesestoff i musikkmagasinet Mute. Men med sin egen stemme leser Egil om Schultz siste eventyr på Karate hver første fredag i måneden. Her blir de samlet på Karates egne hjemmesider ledsaget av min tolkning av figuren.


Egil Hegerbergs ordsjonglering er også å høre som den skrullete Hektor Hake, på de samme hjemmesidene til Karate.

Jeg kan melde om en begivenhetsfull fredag. Ikke det at jeg utifra eget minne kan fortelle så alt for meget, da dette hodet jeg bærer omkring med meg var noe redusert denne kvelden. Da snakker jeg ikke om de tre kvisene jeg hadde plassert på høyre side av haken for anledningen, men at hjernen skvulpet rundt der inne til knes i alkohol. Særlig den smakfulle tyrkiske pepperen jeg hadde kjøpt inn dagen i forveien gjorde noen behaglige/ubehaglige (alt ettersom hvilken side av hodet mitt du var på) utslag.


Jeg minnes likevel at tre herremenn i blå joggedrakter gjorde et sterkt inntrykk på meg (det gjør de alltid). Farbror Blå (Egil Hegerberg), Farbror Blå (Aslag Guttormsgaard) og Farbror Blå (Kristopher Schau) utgjør tilsammen trioen Hurra Torpedo viden kjent for å gjøre vakker musikk utav komfyrer og frysebokser. Fredagens "gjennforeningskonsert" var inget unntak. Og siden jeg skryter på meg et bekjentskap av gutta dro jeg likegodt med meg en flokk venner backstages etter konserten og har fått referert i ettertid at jeg var mindre behaglig å være i samme rom som. Jeg drakk melk som var gått ut på dato (sikkert for å imponere Kristopher Schau), satt og lo og hikstet helt uten at noen hadde sagt noe morsomt, nesten havnet i slosskamp et par ganger, flørtet uhemmet med jentene, og sikkert mye mer jeg ikke er blitt fortalt ennå.


En veldokumentert bildeserie fra kvelden er å finne på den nyopprettete hjemmesiden til Bjørn Aas.

I går gikk en splitter nye Downs Duck avgårde med posten med retning Oslo og musikkmagasinet Mutes lokaler. Der den så vil finne sin plass ved siden av Kristopher Schaus tegneseriespalte. Sammen med Downsen ble det laget en akvarell til Egil Hegerbergs atikkel om rockedetektive Angmar Schultz (det hører med til såga at det i historien til Egil blir beskrevet en ondsinnet Lars Lundevall, mens jeg tegnet en ondsinnet Lars Beckstrøm. En gedigen tabbe som får meg til å rødme bare ved å tenke på det).


Glem Kaizer Orchestras pinglete slag på oljefat. Til fredag ankommer Hurra Torpedo byen!! Kristiansand, altså. Hold fast på hvitevarene deres. Hurra Torpedo er alltid morsomt.


Dagens link blir derfor: Duplex

Min gode venn, Jens, er en luring. For at han ikke skal buke flere minutter av dagen på å gruble ut og skrive noe på bloggen sin med dybde og substans rapper han heller noen ord fra andre smartinger og limer dem inn på siden sin. På den måten får han gjort unna den nødvendige bloggingen for den dagen. Tekstene er lange, ja faktisk så lange at jeg selv ikke har lest dem, og inneholder flere sett med leveregler for kreative (såpass har jeg fått med meg).


Selv er jeg også litt lur (vel og merke ikke like lur som, Jens). Jeg skal belære dere med noen kloke ord her og nå:


"Freden måste komma först. Gör den inte det, min vän,kommer inget efter den."

Tage Danielsson

Tenk litt på det du...

Heisan!! Jeg fikk beskjed om at det nå er Downs Duck T-skjorter tilgjenglig fra Jippi forlag igjen. Motivet er som dere ser til høyre her, en mediterende Downs Duck. Skal du bli den mest populære på skolen din gjør du lurt i å bestille en slik, såvel kvinne som mann!


Det er på tide å minne om Roy Søbstads mer enn suverene hefte, Negativ! Det er klart et av årets høydepunkter innen tegneseriekunst. Det sier jeg ikke bare fordi at Roy legger ut for drikkevarene i kveld, men fordi det er bra. Det er tomt hos de fleste Narvesen butikkene landet over, så enten må du få kvinnene (det jobber for det meste kvinner der) bak kassa til og bestille nye eller sende en bestilling til Jippi. Da kan du jo sende en bestilling sammen med bestillingen av T-skjorte i samme slengen.


Om du da vel og merke ikke allerede er den glade eier av begge deler...

Iblant er det ikke mer som skal til enn en flott blomsteroppsats og et hyggelig kort som følger med for å blidgjøre denne karen.


Det er ikke sikkert alle som er innom disse sidene fikk med seg Dagbladet Fredag på... ja, på fredag. Men frykt ei min venn. Jeg tok meg bryderiet å scanne utklippet slik at det kan nytes av kommende generasjoner på nettet i åresvis fremover.

Jeg ble intervjuet på en bitteliten nærradio for litt siden. Programlederen var en student ved Gimlekollenmediahøgskule eller hva de nå kaller det og det var hans første sending noen sinne. Alt han skulle si var skrevet ned på et ark og ikke et ord som ikke stod der ble ytret. Mannen var ekstremt nervøs. Svettepærlene på overleppene rant ned på hver side av hareskåret og jeg ble derfor tvunget til å fokusere annet steds. Men i pannen som også var fuktig av svette hadde han en utvekst som tvang blikket til... håret var tynnslitt. Hans øyne så ikke bort fra papiret med manuset en eneste gang for å hilse på meg da jeg kom og da han endelig så opp og startet intervjuet skar en skingrende, dirrende og fæl dialekt gjennom rommet og landet midt i fanget mitt, som til da var rukket å bli smittet av hans nervøsitet. Jeg trodde ikke jeg ville bli nervøs. Med fire års erfaring fra en annen nærradio skulle jeg kunne ro det hele selvsikkert i havn, tenkte jeg. Men neida. Munnen var blitt tørr og håndflatene fuktige. Alt pågrunn av den dumme programlederen.


Et av spørsmålene gikk ut på om jeg hadde noen tips til andre som ville bli tegneserietegnere. Jeg svarte at; "For alt i verden må du ikke finne på og bli tegneseriskaper!" En serieskaper som ikke oppnår samme popularitet som Lise Myhre og Frode Øverli er dømt til et liv i fattigdom. Selv har jeg gått uten så mye som ei krone siden før jul (bortsett fra noen lån fra særdeles gode venner). Jeg har klippet meg selv de fire siste gangene håret har blitt for langt (nå ser det ikke ut). Det er sant og si ikke verdt det. Skulle jeg finne et annet område talentet mitt kan brukes på, så ser dere ikke mer til meg som serieskaper.
Alt dette sa jeg ikke i intervjuet (som var før jul). Men det var alt det jeg mente med ordene: "For alt i verden må du ikke finne på og bli tegneseriskaper!" .


Heldigvis ble jeg fortalt i ettertid av andre at jeg ikke hørtes nervøs ut.

Plukk med dere dagens Dagbladet på vei til eller fra noe i løpet av dagen i dag. Ronny Haugeland, eller Ronny Haugland som journalistene velger å kalle meg, snakker ut over noen spaltebredder i en artikkelserie hvor Dagbladet Fredag vil gjøre sine lesere oppmerksomme på et tjuetalls navn de burde holde øye med i år 2003.


Da ser det jo ut til at det nye året starter med vind i seilene mine. Så dere får gjøre som Dagbladet sier og følge med. Jeg har ikke hjerte til å skuffe dere nå. Ikke nå ihvertfall.

Best of 2002 ifølge Ronny Haugeland:


Beste skiver:
Total Lee!: The Songs Of Lee Hazlewood
Beth Gibbons and Rustin Man: Out of Season
Peaches: The Teaches Of Peaches



Beste lesestoff:
Herman Willis: Instant Karma
Inga Sætre: Møkkajentene
Roy Søbstad: Negativ


Beste maten:
En hamburger på Engelsk pub i Stockholm
Hvitløksuppe servert oppi brød isteden for en suppebolle i Riga
Kebaben på turen tilbake fra Riga i en liten by i Sverige
(Sverige 2 poeng. Latvia 1 poeng. Norge 0 poeng.)


Annet som gjorde 2002 til et fint år:
Kongen av Queens på TV 2 hver tirsdag
Sopranos på NRK1 hver fredag
Juling konserten på Kvarteret i Bergen under Raptusfestivalen
Da den lokale Filmklubben viste Sort Katt, Hvit Katt



Gleder meg til i 2003:
Bent Hamer, mannen bak filmen "Eggs" er på vandringsveg igjen med en film som jeg ikke kan tenke meg blir annet enn nok en godbit. "Salmer fra Kjøkkenet" heter denne. La oss glede oss i et samlet salmekor!

Det skulle jo tatt seg ut om ikke Quartfestivalen ønsket folket en riktig God Jul via sine nettsider.


Det er usikkert for hvordan ting vil bli fremover for meg på quart.no. De diskuterer innad om de skal bli snille(Toffen) eller om de skal være de samme provokatørene som tidligere(Hetland). Blir det så at de skal sensurere meg og jeg ikke får frie tøyler vil jeg selvsagt ikke være med lenger. Sånn som da jeg lagde DENNE ble jeg jo sensurert. Sånn vil jeg ikke ha noe av flere ganger. De la den ikke ut for de saken var så betent. Det er kjedelig når man har lagt noen dager ned i den. Det blir spennende å se. Skulle de plutselig bli snille vil jo også nettstedet quart.no bli et fryktelig kjipt nettsted.

Jeg har snakket litt om filmer jeg har sett i mine siste inlegg. Det vekker kanskje ikke store interessen? Jeg vet ikke.


Jeg burde kanskje heller fortelle om hvordan det står til på tegneseriefronten. Det kan jeg jo... Men det har ikke skjedd særlig greier i det siste, så jeg har liksom holdt kjeft om det. Men jeg øver meg på å gjøre gode Macho manus da. Det er kjempe vrient. Men jeg lover å bli så god at dere på nyåret kan kose dere med de beste Machoene noen sinne. Jeg tror ikke det skal så mye til for å toppe de jeg har laget til nå.
Så er det juleverksted hos meg for tiden. Dårlig råd som jeg har lager jeg julegavene. Forhåpentligvis synes mine venner og familie at det er ålright med en liten Ronny Haugeland i presang som de kan klistre på veggen eller korktavlen.


Dere kan sørge for at deres venner får seg en hyggelig julehilsen ved å stikke innom mandagsfilmen.no. Der ligger endel av de flash animasjonene Jens og jeg lagde i sin tid.

Her om dagen kunne jeg fortelle dere hva som gjør at en film ikke faller inn under mine kriterier for en god film. I dag så skal jeg fortelle dere hva slags film som møter disse kriteriene.


I dag snakker jeg selvfølgelig om The Royal Tenenbaums. I denne filmen var alle rare og snille. Det liker jeg. Det liker jeg særdeles godt. Da kan det nesten handle om hva det vil. Men det synes jeg da også det gjør. Det handler om hva du vil, og om alt.
Wes Anderson som regissøren av filmen har ved tidligere anledninger gitt meg gode filmopplevelser. Hvem kan etter å ha sett Rushmore si med hånden på hjertet at de ikke falt for den filmens uforglemlige atmosfære? Ikke jeg ihvertfall. Kanskje de som likte Star Wars: Episode II kan? Men det tar jeg som et godt tegn.
Jeg må igjen legge hånden på hjertet og takke Wes og alle skuespillerne (ikke minst) i filmen hans for en hjertevarmer av dimensjoner.


Så nå vet dere hva slags filmer jeg liker minst, og hva slags filmer jeg liker best.

Jeg er så klar til å bergtas. Håper at det skal bli et artig gjensyn med mang en artig effekt og vri. Det blir det ikke. Etter filmen blir jeg sittende med følelsen av en tomhet. Jeg har sett ingenting. Jeg så den var forsegjort og at noen hadde satt seg ned for å gjøre det ytterste ut av effekter, design og animasjon. Men likevel. Det var bare kjøtt på et bein som ikke var der.
Sjelløst, overfladisk, glatt, trist, forutsigbart og kjedelig. Jeg snakker selvsagt om Star Wars, Klonene angriper.
Jeg blir så lei meg etter å ha sett slikt. Det virker så utrolig unødvendig. Hvorfor lager de disse? Er Lucas helt dust i hodet sitt? Kan han ikke la meg være i fred med dem jeg så som liten?!
Skal jeg se treeren? Neppe. Det virker ikke som om det er noen poeng. Jeg får se dem med mine fremtidige barn en gang i fremtiden, langt borte...


Særlig inspirerende i mitt arbeid med sci-fi helten Torden Gorgon var det heller ikke. Snarere tvert imot. Tenk om de som leser Torden Gorgon er de som liker disse Star Wars-filmene. De får ikke lov til å lese Torden Gorgon.


Nå er det jo snart Ringenes Herre nummer to. Der vet jeg ihvertfall at manuset er bra.

Når det kommer til hendelser på seriefronten er vi på stedet hvil. Det har ikke skjedd noe mer utover det jeg allerede har fortalt dere at jeg driver med.


Det er det å lage en god bunke Macho-manus som står i høysetet. Jeg vil også prøve å klemme inn litt arbeid på Torden Gorgon til Downs DeLuxe heftet i ledige stunder.
Det jobbes med en liten oppdatering på den engelske Jippi siden, så jeg skal også oversette noen av seriene mine. Eller, Roy, som er mye bedre på sånnt, gjør det for meg, så skriver jeg med min sirlige håndskrift inn i boblene på nytt.
Her om dagen fikk jeg telefon med påfølgene fin prat fra Dagbladet som ville gjøre en sånn hold-øynene-opp-for-disse-i-2003 sak på meg. Sånnt varmer i et gammelt gubbe hjerte. Skjebnen ville da også ha det slik at den samme dagen var det helt tilfeldig en fotograf fra Dagbladet på befaring i Kristiansand på en helt annen sak enn meg. Men fire ruller fikk han brukt opp på min fremtoning likevel.
Jeg vil også komme til å flytte på meg i det nye året. Oslo vil nå bli mitt nye bispesete. Her vil jeg jo på alle måter kunne treffe mine sognebarn og dem treffe meg. Det tror jeg at alle parter vil tjene godt. At jeg bor der oppe mener jeg altså...
Det er jo Jul snart. Ikke særlig julefølelse å spore i denne skrotten. Men jeg gjør mitt og lager som vanlig julegaver til mine nærmeste (som denne som blir en julegave til min far og hans kone).


Ser visst ut som om jeg får fylt opp desemberdagene riktig så godt, gitt.

Nye genialiteter fra Figur Flints gyldne sangstrupe!!
Flytur
Demented
Apache
NRKs Urørt har mer om saken.


Har jeg glemt at det er tegneserieskaper jeg er? Neida. Slapp helt av.
Jeg lager massevis av manus til Macho om dagen. De blir det flotte og fullt lesbare serier av ut på nyåret.

I Narvesen finner dere i disse dager et magasin som tar for seg musikk. Magasinet heter Mute og har flerfoldige illustrasjoner fra min hånd inni seg. For ikke å snakke om en splitter ny Downs Duck. En uforskammet oppvakt Downs Duck denne gangen. Det var fordi jeg glemte at Downs Duck hadde Downs da jeg lagde den.


Jeg var i et julebord på fredag. Om jeg ble dritings? Gjett om!
Kombinerer man sprit og øl på den måten jeg gjorde blir man det.
Men O'lykke så var jeg ikke eneste om det beinet. Å være driting altså...
Eller var jeg det? Jeg husker ikke...


Ikke glem at jeg nå er blitt musikker!

Vokalisten i Juling, Figur Flint er nå en Urørt artist!!

Ny uke og nye muligheter.
Flere Downs Duck serier ligger ute på Downs Duck siden min. Jeg er ferdig med tredje side av Torden Gorgon. Det kan virke som om det går treigt. Men husk at Torden bare er et gjøremål jeg presser innimellom mine andre mer innbringende gjøremål.


Igjen min venner skal jeg på reiseføtter. Det er Oslo det bærer til igjen.
Hvordan det gikk og hva mine gjøremål er denne gangen skal jeg fortelle dere om når jeg kommer hjem igjen på fredag.


Enn så lenge... Ta godt vare på dere og gjør ikke noe som får dere fengslet.