Ferien gir meg ekstra mye tid til grublerier. Ferien får meg til å gruble på fettet.


Ikke nok med at jeg tar armhevinger for å bli kvitt fleskepattene til t-skjortehelvete som venter meg i Skoringen når ferien er over. Jeg forsøker å spise sunnere. Men det er ikke så lett. Gårsdagens grøntinnkjøp på ICA ved Lundsbroa (som jeg herved kårer til å ha byens verste grøntdisk) var ikke bare en dyr handel, men når jeg hakker i salaten er den grønn og vassen inni. Og sånn er det bestandig når jeg kjøper grønnsaker. Noe er råttent inni. Og jeg får meg ikke til å klage på frukt og grønt. Likevel som den sytepaven jeg er sutrer jeg over det hele inni denne bloggen, min private lille klagesone.


Men. Jeg fikk nå likevel laget meg en bolle halvfrisk vassen salat som jeg på andre dagen dytter inn i nepas egen næringsinngang. Planen er å ta seg noe salat noen ganger om dagen for å få fart på forbrenningen. Til nå har jeg kun inntatt ett til to måltider pr. dag. Det er på ingen måte den riktige måten å spise på. Forbrenningen blir bare treig og puppene mer fleskete. Og nå som jeg nærmer meg tretti... WÆÆÆÆ!! TRETTI!! WÆÆÆÆ!!

Og der. Som en langdistanseløper på sin livs løpetur, kom jeg meg i mål, og kan nyte 3 uker med frihet, sol, sommer og alkohol. Fra og med for 1 time siden er jeg på ferie. På ferie. Jeg er på ferie. Det er et ord som smaker godt. Vel blåst, Ronny!


Jeg kan selvsagt ikke slappe av for meget. Jeg har startet en intensiv trening av brystmusklaturen. Skobutikken jeg har ferie fra har plutselig funnet det for godt å plassere t-skjorter i macthende farver (Oransj) på kroppene til oss annsatte. Jeg kler ikke et slikt plagg og må derfor bygge opp mine litt for kjøttfulle patter. Stramme og fine er målet. Jeg har alt tatt armhevinger i en uke og ser med litt godvilje at det hjelper. 3 uker med denne type trening skal være det som må til ifølge Rune. Det er ikke ofte jeg tar Runes ord for god fisk. Men på dette feltet vet jeg at jeg kan stole på ham.


Apropos Rune. Kjempen har kjøpt hus sammen med sin fremtidige. Og Roy og meg selv er i morgen hyret inn til veggmaling av husets fasade. Som lønn for strevet får vi kost i form av pils og reker. Losji har vi fra før av. Nå lurer jeg på hva jeg skal bruke som malertøy.

Jeg tror på at dette blir en fin sommer. Det er en slik tro jeg vil leve i nå, rett før mine tre uker med ferie.


3 uker ferie, mann! Du snakker. En ferie som skal gjøre godt. Jeg gleder meg til å leve livet. Jeg vet ikke helt hva jeg skal bruke ferien til. Jeg vet at midt inni ferien kommer Quartfestivalen. Siden programmet i år er så ræva på Quart må nok bare inrømme for meg selv at hovedfokus blir øl og sol. Håper jo på sol. Jeg tror også dette blir innholdet i uken før og etter Quart. Øl og sol. Men jeg behøver ikke mer. Øl og sol lyder som fin sang i mine ører. Kanskje litt vin og noen piker så lyder sangen virkelig bra. Oi. Nå gleder jeg meg til ferie. Hei, livet! Her kommer jeg.

Det er mange år siden jeg behøvde å kjøpe billett til Quartfestivalen. Men i år derimot... Plutselig var det nesten tomt på billetter og jeg måtte bruke 1500 kroner på en slik sak som sørger for at jeg kan ferdes på Odderøya. Og det viser seg at det som skjer der ute, på Odden er helt uinteressant. Ingen band som vekker interessen. Så klart, når jeg først er der ute, så får jeg med meg Foo Fighters og Mars Volta. Men bortsett fra det, er det egentlig bare band der som jeg helst ikke vil se. Helst unngå. Som å komme på voerspiel hvor det bare spilles McMusicplater. 1500 kroner er en stor sum for meg. Jeg har slettes ikke råd og jeg sleit økonomisk på grunn av billettkjøpet. Jeg ser på programmet og lurer på hvor de bandene jeg har lyst til å se ble av. De bandene jeg har hørt om at skal komme. Dem jeg kjøpte billett for og se. Jo, klubb. De spiller på byens mange forskjellige utesteder. Langt på natt. Steder som tar bortimot hundrelappen i inngangspenger.


Klart jeg skal tilbringe uka i sola mens jeg nyter sur øl fra plastglass. Det blir en sosial og fin uke, i fyllas tegn. Bare synd man må bruke så mye penger for å bruke så mye penger... om dere skjønner hva jeg mener.

Roy serverte meg denne via sin blogg. Av ren kjærlighet og offervilje skrev jeg mine svar på spørsmålene under her:


1) Hvor mange bøker eier du?
Øverste hylle på den lille bokhyllen min er viet til "bok"(Bok med stive permer og ingen illustrasjoner). Den hyllen er heldigvis full. Resten av hyllen er fylt med tegneserier. Jeg eier nok flere filmatiseringer av gode bøker enn gode bøker.

2) Hvilken bok var den siste du kjøpte?
Vet ikke om jeg noen sinne har brukt penger på bok til meg selv. Jo, Ole Brummbøkene kjøpte jeg for mange herrens år siden. Ja, til meg selv. Og for tre år siden spanderte jeg ei bok på kusina mi da hun ble konfirmant. Lars Saaby Christensens Beatles. Kun fordi den gav meg så mye da jeg var 15.

3) Hvilken bok var den siste du leste?
En dansk oversettelse av ei Charles Bukowski-novellesamling. Boken heter "Stiverter" på dansk. Nå har jeg lånt den bort til Erlend, så det er ingen muligheter for å slå opp på en av bokens første blad og se hva originaltittelen er.

4) Nevn fem bøker som betyr mye for deg, og som du har lest mer enn tre ganger.
Det nærmeste jeg kommer til å ha lest en bok mer enn en gang er når jeg lirker frem Ole Brumm i godt lag og leser høyt fra mine favorittkapitell. Til gjenngjelt har jeg lest: Kapittel 6. "Hvor Ole Brumm finner på en ny lek, og Tussi blir med" sikkert tjue ganger. Høyt.

5) Oppfordre fem personer til å fylle ut denne i sin blogg.
Nå er jeg nysgjerrig på hva Anne og Tara skriver som svar på disse spørsmål.


Ikke den største lesehesten i manns minne der altså. Trøst dere med at jeg vier mye av mitt intellekt til film og musikk.

For de av dere som ble forhindret i fra å oppleve Figur Flints konsert på Six Pence 13. mai: Klikk dere sporenstreks inn på craptv.net og ta del i den litt merkverdige opplevelsen det er å se en rødsprengt og svett mann rope høyt i mikrofon til krampa tar ham.

Bla opp på side 23 i Fædrelandsvennens andre del. Et flere år gammelt arkivbilde av en lubben og nyvåknet Ronny og en tekst jeg har forfattet selv. Jeg har skrevet om fem plater jeg setter pris på:


Lee Hazlewood
Cowboy In Sweden (1970)
Et eller annet sted på veien har jeg utviklet en forkjærlighet for dype mannsrøster. Bare på denne listen har jeg hele fire. Lee Hazlewood dro til Sverige og lagde plate og en liten TV-film med musikken på. Resultatet er et par håndfuller vakker visesang. Når noen spør meg om jeg liker country, så kan jeg ikke nekte for det. Lee Hazlewood, Johnny Cash og Townes Van Zandt er blant flere som har gjort meg til en av dem som liker country.

Serge Gainsbourg
Histoire De Melody Nelson (1971)
Musikken på denne plata ble lagd for over tretti år siden, men har holdbarhetsdato som overgår alt på denne jordkloden. Drivende, seige beats som roper etter å bli samplet av klønete DJ'er. Sexy, dyp, hviskende fransk mannestemme fra Serges side. Hans pene kone gnåler innimellom, på sin umiskjennlige måte. Eneste minus på en slik kruttønne av ei plate er at den er så alt for mange minutter for kort.

Tom Waits
Rain Dogs (1985)
Slipp Tom Waits inn i din sjel og du har fått deg en venn for livet. Mannen med den rustne stemmen er ute av stand til å gi ut en dårlig eller middelmådig plate. Hvordan du enn snur og vender på det, vil ei skive fra hans hånd være et sikkert valg. Han synger som ei ræv, men gud så vakkert ræv lyder i hans munn.

Tindersticks
Tindersticks II (1995)
Vidunderlig dystert, sørgelig vakkert og så herlig melodiøst. Vokalist Stuart Staples synger dypt og følsomt på kanten av gråt. Her finner du den vakre balladen Travelling Light, og den triste Tiny Tears, samt et hopetall andre tidløse sjelegranskere.

Bonnie "Prince" Billy
Ease Down the Road (2001)
Da Will Oldham (Bonnie "Prince" Billy) plystret på låta Mrs. William åpnet han en ny verden for meg. Poetisk. Nydelig. Skeivt og skranglete. På nytt blir jeg tvunget til å sette en av hans skiver fremfor andre. Men det var med denne det skjedde for meg. Det var her jeg startet på nytt.
Stafettpinnen leverer jeg fra meg til min gode venn og trommeslager, Erlend Sørensen.

Hipp hipp!!


Jeg burde skaffe meg et område her på bloggen hvor jeg kan legge inn hva jeg har av ting akkuratt nå. Slik som de fleste blogger med respekt for seg selv har. Du vet, bok på nattbordet, i CDspilleren og i DVDspilleren. Alle har det! På den måten kan dere følge med på mine seineste kulturelle innkjøp og ta del i hvilken smart fyr jeg er. Eksempel:


Bok på nattbordet: Jeg har en novellesamling oversatt til dansk med Charles Bukowski (Stiverter heter den. Jeg gjetter meg til at det er dansk for sterk drikke). Jeg er for lengst ferdig med boka. Jeg har bare ikke ryddet den bort ennå.


I CDspilleren: Magnolia Electric Co - What Comes After The Blues.


I DVDspilleren: Jeg har fått en hel del DVDfilmer i posten i det siste. Mange av dem dyttes inn i DVDspilleren i ny og ne for at jeg skal ta del i ekstrastoffet som ligger på dem: One Flew Over The Cuckoo's Nest, Bottle Rocket, The Big Red One: The Reconstructed Version, Fishing With John, Down By Law, Torsk På Tallinn, NileCity 105,6.

La meg få sitere dagens Fedrelandsvennen:


"- Det var Figur Flint som bad oss komme og spille, sier Breen. Han påstår at flintbandets vokalist Ronny Haugeland (skoselger og tegneserietegner) har så lite peiling på teknikk at han trengte et oppvarmingsband som kunne rigge utstyret for seg."

For å se den ganske fine filmen Factotum på vår lokale kino måtte jeg punge ut med 110 kroner. Hundreogti!! Hundre og ti kroner! Hva gir du meg? Det var riktignok den lille luksussalen hvor setene er laget av skinn og benplassen er stor. Det var riktignok ingen reklame før filmen. Men kom igjen. Hundre og ti norske kroner!! Hadde nå enda Bent Hamer sittet ved siden av meg og kommentert filmen underveis. Ingen film bør gjøre et så stort innhugg i lommeboka til en stakkar. Om noen måneder kan jeg kjøpe meg denne filmen på DVD for 80 kroner. Da eier jeg den.


Synd og skam at dette skjer uten at myndighetene griper inn. Hvor vil det ende? I fordervelse, gjetter jeg.

Like sikkert som at russen i deres blå, røde eller sorte kjeledresser blir å se i gågata i disse tider, er det at gatemusikanten dukker opp. De fleste er et trist syn for øyet. Jeg syns særlig det er ille å passere sørgmodige saxofonister som tuter på "Love Hurts" mens kompet i bakrunnen spiller på kassett fra en lite gettoblaster.


Men en gjeng som opptrer i vårværet om dagen syns jeg er fin. De vugger i knær, mens de spiller trompet, trekkspill og tamburin med et smil om munnen. Det smitter over på en svak sjel som meg. Jeg tar meg i å digge. Jeg smiler til og med tilbake. Hadde jeg hatt, tenker jeg, skulle jeg kastet noen kronestykker ned i esken deres. Det finnes noen gode elementer i alle vonde ting, tenker jeg, og blir blidere. Kanskje jeg en dag blir begeistret over et lite gjøremål gjort av russen. Russen regjerer nemlig fremdeles på andreplass over landets mest usympatiske grupperinger. Øverst på lista står Høyrefolk. Kan hende. En vakker dag.


All we are saying! Is give peace a chance!

Du trenger ikke lenger å tilhøre den eksklusive eliten radioeiere i Kristiansandsområdet for å lytte til Radio Ung. Serveren er oppe og går, og du kan lytte via internettet på programleder Erlend Sørensens Split med medprogramleder Ronny Haugeland hver tirsdag klokka nitten til tjue.

Roy er et vanedyr. Og like sikkert som julekvelden på kjerringa skal Roy nyte alkohol på en fredager. I kveld, klokka sju, dytter jeg seks halvlitere med øl i posen min og besøker mannen. Han bor rett nedi høgget her Vi skravler mens vi lytter til musikk. Når kjøleskapet er tomt for øl drar vi til byen.


Roy vet at etter en mengde øl har det ikke lenger mening og fortelle meg noe. Jeg kommer ikke til å huske hva vi har snakket om likevel, sier Roy. Så på byen går vi hvert til vårt. Jeg flørter med jentene og blir fullere. Roy snakker rolig om ting han forstår seg på med noen kompiser. Neste morgen våkner jeg og husker nesten ingenting fra i gårkveld. Men jeg husker voerspielet til Roy og meg, og det er alltid hyggelig.

I USA jobber de med å få en egen lov for å kunne skyte pusekatter som rusler omkring i nabolaget.


I gamledagers Egypt var katten hellig. Det vanket dødsstraff for den som tok en katt av dage. Hvor er gamledagers Egypt når du trenger den?

Skal sannelig hilse og si at dagene flyr, GITT! Jeg skriver visst ikke kjempeofte her.


I går kveld leide jeg film. "Fyra nyanser av brunt". Svensk kølsvart komedie fra Killinggängets hånd. Jeg anbefaler den uten å mukke. Vel, kanskje jeg må se an personen jeg anbefaler den til først. Roy, du kommer til å like den. Erlend, hold deg unna.


Så i dag da. Jeg hadde fri fra jobben, slik jeg har annehver mandag. Jeg forsøker å ta meg til minst mulig fornuftig på disse fridagene. Men jeg måtte ut i vårsolen og sørge for at husholdningen hadde alt den trenger. Jeg leverte "Fyra nyanser av brunt". Så på gammelt skrap på bruktsjappa Shalam. Trampet ei brautende og lubben russejente på hælen som gikk i sikk-sakk forran venninnene sine. "Så dere det!? Så dere!? Han der trøkka meg på hælen!! Han fyren der!", skreik jævelungen til venninnene sine. Jeg snudde meg demonstrativt ikke, og fortsatte på min ferd. På Rimi kjøpte jeg meg dopapir, Dream Yoghurtis, drikkeyoghurt, melk, popkorn og frossenpizza (Frossenpizza er et virkelig dårlig ord. Det får den lille italienske ovnsbakte delikatessen til å høres så simpel ut). Rimi fører ikke neglklipper. Jeg kjøpte negklipper på Hansen & Co til 65 kroner. Den er tysk og av virkelig god kvalitet, sa hun i kassen.


Nå sitter jeg her. Nyklippede negler. Jeg har gjort veldig få ting i dag, kommer jeg på når jeg ser tilbake på dagen. Jeg pliktoppvasket litt glass i stad, etter noen timer på sofaen fremfor TV'en. Nå plikttaster jeg et innlegg i bloggen min, fordi det er så lenge siden sist. I bakgrunnen hører jeg på Cat Powers The Cover Records. Det er ganske enkelt nydelig. Jeg unner meg selv enda litt TV før jeg tar kvelden.


I morgen skal jeg atter på arbeid. Plutselig fikk det å stå i skobutikk en mening for meg. En jobb forhindrer meg i å få alt for mange slike dager.


Og forresten. Jeg har truffet en jente jeg liker kjempegodt.

Hey! Endelig litt fagprat på denne siden! I Påsken har jeg endelig gjort meg ferdig med et oppdrag for Hold Norge Rent. Slik ble altså det:

Håret vokser. Selvsagt. Jeg kommer til et stadie hvor håret ikke ser pent ut. Men så kommer et nytt stadie, hvor det blir greit igjen, uten at jeg har klippet det. At det er litt langt og bustete, men på okey måte. Men så, så blir det for langt. Det er da jeg tar meg selv i å stå på badet med små hårtupper på gulvet og skulderne og en papirsaks som baner seg vei gjennom håret. Etter dette kan jeg gå uten frisørbesøk noen uker til. Men så. Så må jeg til frisøren. Frisøren som kommenterer: "Her har du vært med saksa selv, ser jeg". "Ja jeg har visst det", smeller det fra gubben.


Nå har jeg vært i håret med papirsaksa.

Jeg har egentlig ingenting til overs for påsken. Men jeg tar av meg hatten for høytiden og ønsker den velkommen denne gangen. Det av den enkle grunn at påsken tilbyr meg noen velfortjente fridager. God påske.

I "feelgood"sjangeren, uten dødpunkter, scorer Wes Andersons siste genistrek høyest.


Skal du først bruke penger på dyr kino (I Kristiansand tar de 70,- (mer i helgene) for en film, selv om de har finansiert visningen ved 20 minutters reklame før filmens start), så se "The Life Aquatic With Steve Zissou".


Jeg kjøpte til og med soundtracket i dag. Dæven for en kremfilm.