Jeg har ingen problemer med å skjønne at det finnes et par håndfuller mennesker i verden som helst ser at proteinene finner veien inn i kroppen på annen måte enn å ta livet av dyr. De har sikkert andre måter å få i seg den delen av næring, proteiner og vitaminer kroppen må ha. Noen tar i bruk det dyrene kan gi oss uten å måtte bøte med livet. Egg verpes hvert sekund, og verden ville fort blitt et rart sted om vi ikke plukket opp eggene etter høna. Hønas egg kan også spises. Masse proteiner. Snakk om å slå to fluer i et smekk. Høna får lettet på det trykket den må lette på og vi spiser eggene som likevel ikke vil utvikle fugleunger. Det er sånn det fungerer? I noen korte perioder får Kua et avkom. Kalven. Denne får melk til den blir for stor til det. Kua produserer melk selv om ikke kalven finnes der. Kua kan få melkespreng, betente jur. Om da ikke noen melker dem. Slik er det. Tar jeg feil? Men noen kjempefå mennesker syns ikke vi skal tukle med dyrenes etterlatenskaper på noen som helst måte. De vil helst at vi bare skal la det stå til. La alt ligge. Til og med honningen bien produserer, ullen sauen har på kroppen, og silken silkeormen spinner. Hvilket betyr at det ikke står mange valgene igjen for disse typen mennesker. Hva de lever på? Vet ikke. Røtter,bønner, linser og bær tror jeg. De er sikkert flinke til å tilberede maten, så den smaker sikkert ikke vondt. Om de trår på insekter når de er ute å går? Nei, det kan jeg ikke få meg til å tro. Om de er snilleste typen mennesker i verden? Skikkelig Moder Theresamennesker? Jeg velger å tro det.


Jeg syns det er okey å ta livet av dyr for at vi, menneskene, skal stagge sult. jeg velger å se på dyrene som et produkt vi kan nyte godt av. Klær, sko, mat og til å kjæle med. Så lenge dyrene har et godt liv mens de venter på å drepes, og at det skjer kvikt og humant. Humant er det vi humanoider ser på som en lite vond måte å ha det på. Vi liker å ha det godt. Dyrene skal også ha det godt. Heldigvis er de utstyrt med en latterlig dårlig hjerne og forstår ingenting om vi velger å kvitte oss med utysket sånn helt plutselig. Derfor kan folk som meg, som ikke liker dyreplageri, med god samvittighet, nyte en fleskete og god kjøttmiddag, matpakke eller bacongull. Lite vil jeg vite om at dyr blir pint og plaget på trange skitne bondegårder og skremmes til døde i det de skal lages mat eller klær av. Jeg vil ikke høre snakk om. I mitt hode løper dyrene fritt omkring på åpne solfylte sletter med masse grønt deilig gress, eller hva det nå måtte være for at dyret skal trives. Jeg er lubben og har friske roser i kinnene. Jeg lever godt på naturens goder.

Jeg får den ikke ut av hodet. Annies "Chewing Gum". Det er ikke lenge siden det var hennes forrige låt, "Greatest Hits" som satt som spikret inni hjernen min. Hva er det denne piken driver med? Har hun tenkt å lage poplåt på poplåt som jeg faktisk kan like? Er det det som er målet hennes?


De av dere som med lengtende blikk ser innom hjemmesiden min i håp om å høre om nye tegneserieplaner kan smile bredt nå. Jeg har tatt frem tegnesakene og lukter nå på flere småvitserier jeg har hatt lyst til å få ned på papiret. En og tosidere, men også små Macho-episoder vil finne sin vei ned på papiret. Håper å ikke behøve å bruke så alt for lang tid før et av de to større forlagene nappe meg i skjortesnippen og vil ha meg med på laget deres. Strengt tatt må vel jeg be dem om å nappe meg først.

2 ting jeg har lagd i det siste:


En illustrasjon til Stimuli, og en plakat til Filip og min sin Johnny Cashkveld.

Det er slike dager som dette jeg egentlig vurderer å ta mitt eget liv. Rett og slett for å kvitte meg med bekymringene livet til stadighet gir meg. Skuffelsene.


Hvorfor, spør du deg selv. Hvorfor? Jo. Jeg tok meg en ukes ferie i forrige måned. Jeg trengte sårt en ukes ferie. Skobutikken var i ferd med å psyke meg ut, og jeg trengte noen dager borte fra den. Naturligvis, tenker du. Som sagt, så gjort. Men nå, en måned etterpå får jeg svi. Skikkelig svi. En ukes ferie i forrige måned betyr en uke mindre lønn. Med tannlegeregning og de andre inkasovarslene jeg måtte betale nå så har jeg ikke til husleie eller til å leve for. Jeg er bankerott. Jeg er konk. Jeg har ingen ting. Ingen ting! Jeg står altså i en skobutikk. 8 timer hver dag, og dette er takken. Dette er lønna. Det er slik jeg belønnes. Jeg kan ikke skylde på skobutikken. Jeg vet det. Det er min egen feil. Mine regninger. Min husleie. Mine tenner som har blitt reparert. Min telefon. Mitt internett. Min skatt. Min kropp som trenger klær og næring. Det er jeg selv som må sørge for at jeg er levende.


Livet lønner seg ikke.


Jeg vet du syns jeg sutrer og syter. Det driter jeg i.

Nå har jeg strammet livremma. Bokstavlig talt. Strammet den et hakk. Beltet er nå på hull fire og ikke hull tre, som for noen dager siden.


I går var Filip Ring Andersen i den lokale avisen, Fædrelandsvennen. Der blir han spurt om hvem som fortjener og bli spandert øl på. Han er så grei at han svarer, Ronny Haugeland, fordi han alltid er så fattig. Jeg forventer at, ikke bare han, men hele min bekjentskapskrets følger denne oppfordringen. Rune og Roy behøver ikke. De har allerde spandert fyll på meg et dusin ganger hver. Takk til dere forresten. Nå må jeg gå. jeg skriver dette på stående fot i skobutikken.

Jeg har fått høre... nei. Det blir ymtet om at jeg er ufrivillig en del av noe som kommer i neste Stimuli (utenom tegningen som jeg frivillig bidrar med i hvert nummer). Jeg vet ikke hva, og gutta sier det ikke. De sier bare A. Nekter å si B. Jeg er nervøs som faen. Jeg vet ikke om de er ute etter meg, eller hva faen de gutta driver med. Jeg håper bare de vet at det å tukle med psyken til folk ikke kan være helt bra. Jeg føler meg skikkelig paranoid. Jeg føler meg som han fyren i den sangen til Egil Hegerberg, Roar. "Krise" heter låta. Jeg føler virkelig at folk er ute etter meg når disse ryktene med vilje serveres meg. Noen har lagt ut feller for meg.

Det er en lettelse å bli kvitt en vond visdomstann. Det er godt å få tettet to hull. Det var 7 år siden sist jeg besøkte en tannlege. Jeg har nå en diger regning på 5000,- som tannlegen min har gitt meg. Det finnes ingen muligheter for at jeg kan klare å betale den. Ingen. Oppturer og nedturer går hånd i hånd i denne verden.

Jeg er fristet til å bruke ordet "plopp". Men det var ikke slik det skjedde. I en halvtime OPPERERTE tannlegen ut visdomstanna mi, som satt bommende fast. Bedøvelsen har for lengs ebbet ut fra venstre side av hodet mitt. Der det før var tann måtte tannlegen sy igjen en diger grop. Jeg er nå full av Ibux. Jeg har konstant blodsmak i munnen. Svelger nedpå. Fremdeles ute av stand til å gape mer enn noen centimeter. Det kommer jeg nok til å klare trøstet tannlegen. Jeg håper det. Jeg drømmer om maten jeg skal spise. Bare hvile først. Hvile litt først, ja. Hvile.

Kroppen min lurer nok fælt på hva som går av meg nå om dagen. Magesekken og fordøyelsessystemet mitt kan jo ikke vite at kjeven min kun åpner seg 1 centimeter og at det å tygge gjør dritvondt. Magen min, som kun har fått gleden av stekt deig og smelta ost i en årrekke, opplever plutselig å måtte klare seg på suppe og yoghurt. I flere dager har jeg og kroppen min måtte ta til takke med den dietten. I dag, da jeg satt å dreit kjente jeg min egen drittlukt, og den kjentes ikke som min. Denne lukta sånn som vegetarianere sin dritt lukter. Ikke det at jeg har til vane å stikke nesa oppi bæsjen til andre. Men jeg har brukt en dass etter vegetarianere, og det er kun deres bæsj som lukter sånn. Jeg er i fred med å skifte ham innvendig. Men bare vent! Når tanna er ute, og det bare er et blødende hull igjen etter den, skal jeg spise alt som må tygges og slites i fra hverandre. Pizza med masse digg på toppen. Hver dag. Alltid. Da kommer kropen min til å tørke svetten av pannen og si: "Puh. Godt å ha gode gamle Ronny tilbake igjen."

Denne gang skal jeg skåne deg fra klaging. Jeg skal fortelle deg at jeg etter kveldens øving med Figur Flint er svært stolt av bandet mitt, og ikke rent lite stolt av meg selv også. Tross i at kjeven bare åpner seg 1 centimeter gjorde jeg den beste øvingen til nå. Vi gikk alle fra øving med et smil om munnen og høye forhåpninger til oss selv når vi på fredag skal spille konsert. Konserten kan bli avlyst da. Det er nemlig utendørs dette, og blir det regn, ja, så er vi fucked. La oss be sammen:


Kjære Gud, du som er i himmelen. send oss penvær eller ihvertfall opphold til fredag. Gjør du det skal jeg være litt mer overbærende mot folk som tror på Gud.

Jeg var hos tannlegen i dag, klokka halv 2. Jeg gruet meg nokså mye, siden jeg ikke klarer å åpne gommen. Dette viste seg selvfølgelig å være et problem. Jeg hadde fått betennelse og litt feber. For at muskelen som styrer kjeven skal slappe av må jeg ta en antibiotikakur. Ny tannlegetime neste mandag klokka 3.


Ikke glem:

(Design: Rune Helander)

Helvete, helvete, helvete. Visdomstanna mi blir ikke bedre akkuratt. Hele venstre side av hodet mitt pulserer. Det gjør vondt. Jeg klarer bare åpne munnen min litt. Jeg klarer nesten ikke pusse tennene mine uten at smerten blir så stor at tårene pipler frem. Tanken på å dytte mat inn der, som skal tygges, gjør at jeg mister matlysten. Hva er det kroppen min driver med? Hvorfor vil den meg så vondt? Skjønner den ikke at jeg ikke har plass til flere tenner i den lille munnen min?! Helvete, helvete! Noen har lagt ut feller for meg. Faen, faen! Det gjør dritvondt.

Faen, faen, faen. Det er minst syv år siden jeg var hos tannlegen sist. Den gangen var det for å trekke en visdomstann som vokste inn i den delen av munnen som holder kjeven sammen. Den muskelen der. Nå skjer det samme igjen. Bare på andre siden. Venstre side oppe i munnen. Det er så ille at jeg ikke klarer å åpne munnen helt opp. Jeg har liksom ikke dritlyst til å gå til tannlegen og trekke. Men jeg vet jo at det er det jeg må. Faen, faen, faen.

Tilbake på jobb etter en ukes ferie. Hva jeg gjorde i ferien? Næh... Ikke stort. Lå i senga stort sett hele tiden. Gjorde stort sett ingen ting. Ingen ingen ting. Så litt film. Så egentlig masse film. I helgen ihvertfall. På lørdag så jeg fire filmer jeg lånte av Roy. Mishama, Jaws (den hadde aldri sett før og det var faen meg på tide), dokumentaren Easy Rider Raging Bull og Totally Bill Hicks. Alle filmene jeg lånte av Roy var ganske bra.


På søndag hadde jeg ikke lyst til å gjøre stort da heller, og tuslet bort til Rune (Rune har ingen hjemmeside, men her er et bilde av ham) og lånte noen filmer av ham. Paycheck, Terminator 3 og Das Boot. Das Boot hadde jeg heller ikke sett før, og den var kjempe bra og kjempespennende. De andre to Rune lånte meg var heller dårlige. Heldigvis hadde han lånt dem av en han kjente igjen. Heldigvis.


Nå tror jeg det kan gå noen dager før jeg ser film igjen. Takk for lånet gutter!

Plakat til Kulturnatta!!

Svømme, bade eller sole seg om du vil... Ingen av disse tingene lar seg gjennomføre i dag. Det regner. Jeg har en uke ferie og det regner og tordner. Typisk min flaks. Typisk min flaks! Grrr!


Men det viktigste er nå, uansett, at jeg får meg noen fridager borte fra en jobb som er i ferd med å gå meg kraftig på nervene. Og da mener jeg kraftig. Kraftig! Grrr!


Dere som følger denne bloggen av en slags dagbok, vet at jeg bruker siden for å få utløp for innestengt frustrasjon. Jeg forbanner det jeg måtte behøve å forbannes når jeg er forbannet. Det er sånn dette fungerer.


Men, jeg har da litt hyggelig å komme med fra tid til annen også. 3. september (det er noen uker til) så skal Figur Flint holde konsert igjen. Denne gangen i Ravnedalen. Vi gjør store forandringer i låtvalget denne gangen. Alt som ikke fungerer skrelles bort og vi starter nesten fra bunnen av med kun en håndfull låter som fungerer, og jeg har valgt ut en håndfull låter til, som jeg håper blir fine. 3. september skal også den sjarmerende og talentfulle Tara gjeste Figur Flint. Tara og Figur Flint skal synge en duett, og Tara skal også spille to av sine egne låter, sammen med mitt band! Stas. Jeg tror det blir fint.

Egentlig var jeg blitt lovt fri denne uka. Da skulle jeg ligget på svalberget og lepjet i meg solstråler mellom hyppige bad. Istedenfor står jeg fra morgen til sen ettermiddag og ser missunnelig på de lettkledde menneskene som kommer inn i den klamme skobutikken for å kjøpe sandaler.


Neste uke derimot, krysser fingre for fint vær, skal jeg ha meg en velfortjent friuke.

Bursdag midt i ræva!


28 årsdagen min var ensom. Jeg satt aleine og så på Simpsons sesong 3 som jeg hadde fått dagen i forveien av min gode venn Rune Helander. Tegna litt, chatta noe, og surfet endel på nettet. For en nerdekveld. Formiddagen tilbrakte jeg på skobutikken. På bursdagen min fikk jeg vite at jeg ikke fikk fri når jeg trodde jeg fikk fri.


Når man blir så mange år virker det helt meningsløst og gjøre noe som helst ut av dagen. Det er ikke stas å bli eldre lenger. Jeg fikk nesten ingen gaver heller. Det er som om man ikke trenger gaver på bursdagen sin lenger. Jeg fikk en krydderkarusell, sokker, underbukser og et belte av mamma. I dag kom gamlekjæresten min Åse Marie innom meg på jobb og gav meg en Fleksnes bok fra skikkelig gamledager som hun hadde funnet på en bruktbutikk i Tønsberg. Den ble jeg kjempeglad for. Hele Fleksnesepisoder er skrevet ned i den. Jeg skal lese den på senga i kveld. Høyt. Jeg skal imitere alle stemmene fra episodene.


Det er forresten varmt, klamt og fælt på jobb om dagen. Kroppen tappes for all energi i løpet av få timer og man blir gående rundt som en zombie resten av dagen. I dag er det torsdag. Hvilket betyr 10 timer på beina.


Nå skal jeg krype til sengs og kose meg med nok en håndfull Simpsons. Først episoden, så den samme episoden med kommentarspor. Som en ekte jævla nerd.

Hurra for meg som fyller mitt år. Ja, meg vil vi gratulere.


Bukk, nikk, nei og snu dere omkring da for faen!

Det var heldigvis ikke en homofestival jeg var på. Heldigvis, sier jeg fordi jeg er jo ikke homo. Jeg liker aller best jenter. Jenter er min greie.


Jeg har blitt solbrent. Solbrent er bra. Det gir status. Jeg er stiv og støl i hele kroppen. Hvert ledd verker. Det er fordi jeg har sovet i telt på en luftmadrass med alt for lite luft i. Jeg var også dum nok til å gå mange mange kilometer barbeint. Det gjorde grusomt vondt. Greia med festivalen var å høre musikk og se spennende band. Jeg så ingen band. Jeg ble bare full og trøtt og sliten og solbrent. Men jeg hadde det gøy. På fredag spilte Ring, og jeg koret med og spilte munnspill på en låt.


Er du redd,
har du angst,
er du bekymra for å dø?


... sang vi, bare på engelsk.