Siden den gang har jeg både skrevet hyppig og nærmest glemt at jeg var ei bloggehore. Men nå har jeg bestemt meg for at bloggen må bestå og benyttes og oppdateres.
Den gangen i 2002 var jeg en aktiv og profilert tegneserieskaper. Derfor ble bloggen brukt til slike formål, den gang. Nå er jeg ikke kjendis lenger, nå skriver jeg bare korte fiffige statusoppdateringer på Facebook.
Blogg er ingenting nytt eller kult, men selv den mest hjernetomme benytter seg av muligheten til å blogge om sitt unyttige liv og enda tristere skjebner følger dem med argusøyne.
Derfor har jeg bestemt meg for å bli moteblogger numero uno. Du kan like gjerne bokmerke meg med det samme, for hvor jævlig kjipt er det ikke å være sist ut når folk forteller deg om han kule motebloggeren som var tegneserietegner men nå legger ut bilder av garderoben sin på blogg.
Hælla, Bloggen!
I morgen skal jeg putte noen krøllete femhundrelapper i lomma mi og gå ut på bruktbutikk og se om jeg finner stilige gensere fordi det har blitt så altfor altfor kaldt. Og hadde jeg hatt et fotokamera skulle jeg tatt bilder av det hele. Men kameraet mitt ble stjålet i sommer. Jeg kan jo kjøpe film til det gamle kameraet mitt som ingen er interessert i å stjele men da må jeg fremkalle og alt det der og det er ikke så veldig kult for en bloggepikk. Digitalkamera er det neste på handlelisten. Altså:
1: Bloggegenser
2: Sovesofa fra IKEA (Beddinge)
3: Digitalkamera
4: Underbukser
5: Bukser
Jeg har også tenkt å handle meg stilige sokker med strømpeholdere (slik gamle britiske menn gikk med). Men det er ikke på topp 5 listen over nødvendige kjøp.
Sånn skal en skikkelig moteblogg skrives. Nå mangler det bare reklamebannere med reklame for en skikkelig god foundation.