24.12.05

Mitt besøk i Halden betyr TVtitting. Men med internettilgang har jeg den luksus det er å skrive noen ord i denne hersens bloggen.

Foreldre har det med å kjøpe ting de syns de voksne barna sine trenger. To bukser som var alt for trange rundt min velutviklede ølvom hadde jeg med meg hjem da jeg forlot min mamma ved sist besøk. Tanken fra mammas side er ingenting annet enn god, selv om hun fremdeles ikke helt skjønner at hennes smak i benklær ikke ligner min. Buksene var dog helt greie og jeg tok noen forsiktige steg ut av mitt hjem her en morgen for å bytte buksene. Overflaten hvor man trår sine føtter var isete og glatt. Jeg kom til den lange trappen som er til å gå ned fra Fergefjellet med. Noen hadde strødd den med skarp småsingel for å forhindre at noen sklir. Men det var ikke mindre glatt av den grunn. Lang som jeg var sklei jeg og havnet på rygg og dumpet flere trappetrinn ned. Bremse gjorde je ved bruk av håndleddene mine. Jeg måtte sporenstreks hjem igjen å vaske bort smuss og blod fra de blødende kjøttsårene på håndleddene. Så byttet jeg bukser og kom hjem med bukser som nok en gang viste seg å være for trange rundt maven. Søren klype. Nå må jeg nok en gang besøke klesbutikken når jeg kommer hjem og skaffe meg passende bukser.

Når jeg først har fanget deres oppmerksomhet med denne besærende fortellingen fra virkeligheten passer det seg å fortelle at jeg har fått enda en jobb. En jobb nummer to, foruten bartender. Fuckings telefonselger på Ventelo. Idèen er å tjene seg søkkrik nå.