Jippi! Jippi har sluppet et nytt Forresten. Nummer femten er i handelen nå om dagen. Siste side er som vanlig viet til en Downs Duck side.

Nå har Dagbladet satt igang nok en stripekonkurranse med 50 000 kroner i førstepremiepotten. Jeg må selvsagt forsøke meg. Ikke fordi jeg tror jeg stikker av med hverken første, andre eller tredje premien. Jeg vet at juryen og meg lever i forskjelige verdner. Men dette får meg til å hive meg over det underlige stripeformatet. Og jeg vil selvsagt sørge for at godsakene jeg lager kommer på trykk, slik at dere kan nyte godt av det. Stripen skal hete: "Oss jenter imellom" av Ronny Haugeland. En smakebit skal du selvsagt få. Her.

Nå blir det bok!!


Mellom to harde permer vil det nå samles tegneserier jeg har laget oppigjennom. Både gammelt, uutgitt, utslitt og splitter nytt. En salig blanding med alt fra Macho til Downs Duck. La oss kalle det et veiskille i mitt tegneserieliv. Hvor jeg tar adjø med den harde undergrunnsbransjen og stiger frem for mange hundre tusner lesere.


Jippi-forlag er natuligvis utgiveren (hvem andre vile funnet på noe slikt?). Og vi satser på at denne staslige boken vil finne sin vei på markedet rundt september. Hva er ikke da mer naturlig enn å legge slippedatoen til Raptus? Stas blir det okkesom!

En splitter ny tegneserie er i ferd med å finne formen sin nå. I lengere tid har jeg jobbet med å få en av figurene til og fungere. Jeg hadde gitt ham en hårsveis som jeg bare fikk til å funke i visse vinkler. Men for noen minutter siden løsnet det hele og figuren fikk seg en ny frisyre (Se tegning til høyre). Jeg smiler nå tilfreds med meg selv og lurer på hvorfor jeg ikke gav ham denne sveisen for lenge siden.


Tegneserien jeg er i ferd med å skape frem som om jeg var Gud heter Records AS og handler om det som forgår innenfor dørene i et plate/artistformidler-selskap... noe slikt. Og her tar jeg noen av tankene fra Quartseriene videre pluss en hel bråte nye tanker.


Vel... slik går dagene i Ronnyland. Jeg lærer mine nyeste skapninger å kjenne. Og alt foregår inni knollen min. Utenfor vinduet spirer og gror det og blir varmt i været. Er det nå det er vår?

Selv om de fleste ikke husker særlig fra nyhetsbildet fra i fjor protesterer ingen når vi vil feire en hendelse som skjedde for to tusen år siden med en ukes ferie. Riktig nok er det ganske spesiellt at en fyr står opp fra de døde, og det er nok grunn i seg selv til å feire. Men ikke alle kan lene seg tilbake i solveggen. Noen må arbeide tross hendelsen, slik at dere allerde til sommeren kan nyte ferske tegneserier fra min hånd.


Jeg skal nemlig lage tegneserier som blir å finne i en ny publikasjon som kommer til sommeren. Mer om dette skal jeg sørge for å fortelle dere mer om snart.

God Påske, boys and girls!

Jeg gratulerer min gode venn Rune Helander så meget med dagen. Ja må han leva, ja må han leva...

Som vanlig går jeg ikke i noen butikk og finner gave til bursdagsbarnet. Men en gave av verdi har jeg nok klart å lage likevel. En tegning vet jeg at Rune setter pris på. Værsågod, Rune!

Jeg lager tegneserier. Ikke fordi det er så jævlig kult. Ikke fordi jeg tjener så jævlig fett. Men fordi det er det jeg vil. Jeg har laget tegneserier i mange år, og kan de fleste triksene i tegneserieboka. Ikke bare er tegneserier det eneste jeg vil, men det er gud bedre meg sant og si, det eneste jeg kan også... Nåda. En sannhet med visse modifikasjoner der. Jeg har da et og annet annet talent og lene meg tilbake på, om denne tegneseriebransjen skulle vise seg å være helt uten mål og mening. Men jeg har et mål og en mening selv. Og det er derfor jeg er her. Det er derfor dere vet hvem jeg er. Det er derfor jeg ikke jobber på butikk eller som telefonselger. Jeg vil vise dere hva som snurrer omkring oppi denne skolten. Jeg er sikker på at dere også vil ha glede av det. Det skal være sikkert og visst at jeg har det.

Jeg er en forhekset prinsesse!


Egentlig er jeg en prinsesse som er blitt forhekset til å være denne bleikfeite, fattige tegneserietegneren uten kreative idèer som kan omsettes kommersielt. Kyss meg på truten!

Da så jeg nok en Emir Kusturica i går kveld. Og da snakker vi om Underground. Et fyrverkeri av en film. Og jeg elsker Emirs filmer mer enn noen annen regissørs. Han er og blir min favoritt regissør nå. Jeg likte nok Sigønernes Tid og Sort katt, Hvit katt hakket bedre enn Underground. Men den anbefales på det heiteste. Og jeg triller terningen til det dukker opp en 6'er. Et flerfoldig hurra for, Emir Kusturica! Hurra, hurra, hurra etc...


På onsdag er det deadline på den digre jobben jeg fortalte dere om. Da skal jeg slappe av noen dager og så lage tegneserier så tusjen spruter veggimellom igjen. Det gleder jeg meg til.

Nå ser det ut som om en av filmene på listen min over 5 beste filmer må vike plass for nok en Emir Kusturica film ("Sort katt, Hvit katt"). Dette geniet av en filmskaper laget i 1989 en film som inneholdt så mye følelse og så mye liv, så mye trist og så mye fint på en gang at en skulle tro denslags var umulig. Hvordan noe kan fortelle om så mye faenskap på en så lystig måte? Denne perlen av en film dukket opp da jeg ville finne Underground på min lokale videoforhandler, en annen av Emirs filmer (den sier de at skal være hans beste). Og der var den på avdelingen for utenlandsk film! "Sigøynernes tid" ("Dom za vesanje"). Et stykke vakrere film skal du tråle verden etter lenge. Men du finner den i hyllen under Bosnisk film. Med tidenes beste filmmusikk. Goran Bregovic burde egentlig laget musikk til alt av film, men igjen så er det nok best at det er forbeholdt Emir og en og annen å få komponert musikk av denne mannen. Men vær varsom. Det er musikk som setter sjelelige sår.

Og jeg som ikke har sett Underground ennå engang. Den kommer sikkert til å blåse flettene av meg. Jeg håper at jeg en vakker dag kan ha Emir Kusturica sine filmer stående i hylla mi, slik at jeg kan plukke ham frem og nyte filmene hans i fulle drag når jeg måtte ønske det.

En skulle tro jeg satt her, dag ut og dag inn, og grublet frem lister av diverse slag som jeg kan legge ut her på bloggen min. Men nei, der tok du grundig feil, min venn. Noe mer gjør jeg da. Figuren du ser til høre her heter Hektor og er en vaktmester som fyker omkring og informerer barn om returordninger landet over. Han skal gå igjen i tre elevhefter (som må være ferdig fra min side den 9 april) og på en nettside i flash som så og si er ene og alene tegnet av meg. Dette er store greier og masse jobb, som gjør at den lille fritiden jeg har kan brukes til å pønske ut lister.


Nåda. Jeg er ganske glad i fritid. Så jeg gir meg tid til noe mer i løpet av en dag.

Så er dagen kommet hvor jeg ville rangere topp 5 album som gir meg gode følelser over hele kroppen ("Feelgood"). Det var ikke så lett, fant jeg ut. Aller helst vil jeg ikke gjøre dette. Men jeg plukket litt i hylla og fant frem 10 plater som gjør meg godt. Mine lesere fortjener å få vite hvordan jeg er i musikkveiene. Og siden jeg ikke vil rangere dem fra best til dårligst av de 10 så rangerer jeg med den nyeste øverst osv.


Bonnie "Prince" Billy - Master and Everyone (2003)
Bonnie "Prince" Billy - Ease Down the Road (2001)
Le Tigre- Le Tigre (1999)
Johnny Cash - Unchained (1996)
Tindersticks - Tindersticks (1995)
Tom Waits - Rain Dogs (1985)
Gun Club - Fire of Love (1981)
Leonard Cohen - The Best of... (1975)
Al Green - I'm Still In Love With You (1972)
Serge Gainsbourg - Historie De Melody Nelson (1971)


Dette er også en liste hvor mye kan skje. Jeg lever i den tro om at jeg ennå ikke har hørt mine favoritt album. Bare se på Bonnie "Prince" Billy plata som ikke fantes for bare få måneder siden.