Janteloven er, når sant skal sies, det nyttigste verktøyet vi har for å sile ut talentløse folk som tror de er noe. Og mange tror dette, at de er noe. Ta foreksempel realitystjerner. Eller jenter med litt over gjennomsnittet godt utseende (eller som tror det) som ønsker seg å bli supermodell eller glamourmodell. Dette er mennesker som tror de har noe i det offentlige søkelyds å gjøre uten å tilby noe. Men heldigvis kommer Janteloven til unnsetning. Beklager, sier Janteloven. Det du byr på har liten/nesten ingen/ingen allmen interesse.

Kvalitet vil alltid seire.

Redskapet Jantelov kommer også godt til nytte når produkter innen kunst skal vurderes. Jeg forbanner kunst som jatter med og har lært seg triks som får det til å minne om kunst. Janteloven tar også av seg folk som ikke har talent men selv tror det. Når disse menneskene til stadig får slette tilbakemeldinger på sine verk så er det fordi innholdet i deres arbeid ikke innehar den nødvendige kvalitet vi forventer av kunsten.

Janteloven er positiv og vi trenger den.

Et godt bevis på hvor godt Janteloven fungerer er at talentløse stadig forbanner Janteloven og ser på den som noe negativt og at Jantelovens holdninger står i deres vei. Godt. Prøv på nytt.

Noen ganger feiler Janeloven og slipper forbi talentløse. Men her er ganske ofte den talentløse så talentløs at de får en egen undeholdningsverdi ved å være i media og derfor tilbyr noe.

På tiende gang, kall det gjerne et jubileum, har vår venn Louis sørget for at en til to håndfuller musikkinteresserte har fått vise... puh. Lang Setning. La meg starte på nytt.
Som over gjenomsnittet musikkinteressert er det stas med en egen boltreplass. Louis har med sin blogg invitert noen utvalgte til å leverer nyoppdagede godbiter. 5 stk. låter har også denne gangen funnet plass i den rikholdige samlingen. Jeg oppfordrer enhver til å lytte seg litt rikere på musikk via dette: "Spilleliste #10 - uke 24"

Må hende du lurer fælt på hvilke fem utvalgte som tilhører meg?:

Ghostland Observatory - Midnight Voyage
Tame Impala - Remember Me
Wooden Shjips - Aquarian Time
Thee Oh Sees - Tidal Wave
The Strange Boys - Untitled 2

Som et ledd i det å besøke min far i Halden står ofte noen slappe timer fremfor TV-apparatet for tur. Hjemme hos meg selv har jeg kvittet meg med min egen TV og nyter kun utvalgte TV-serier og filmer på min mac-maskin. Og her sitter jeg slapp i stolen og svitsjer mellom de mange kanalene. Innimellom stopper jeg opp midt i en serie, film eller noe klokt og lærerikt på en av Discovery-kanalene. Og konsekvent... to minutter etterpå avbrytes det hele av den klassiske reklamepausen. I reklamepausen svitsjer jeg videre og oppdager på veien noe annet mer interessant. 2 minutter etterpå gjenntas det hele omigjen, for også den kanalen stanser sendingen for at deres sponsorer skal få inn et ord eller to. Kult.

Jeg følger daglig med på en håndfull blogger og vet hvor kjipt det er når det er langt mellom oppdateringene. Det er ikke det at det ikke skjer noe spennende i livet mitt. Plenty, jo takk. Jeg har bare ikke det samme behovet for å fortelle om meg og mitt lenger. Ikke som før. Da kunne de minste ting begeistre meg til den grad at jeg fant det bloggverdig. Mye av bloggen min har også handlet om det faktum at jeg drev med tegneserier en gang i tiden. Nye påfunn og prosjekter var alltid stas å fortelle om. Musikken min har egen MySpace. Jeg har egen Facebook til min person. Twitter har jeg også, men syns det er litt smør på flesk når jeg har Facebook. På Underskog skjønner jeg ikke hvordan jeg skal lage meg en "event" en gang. Last.fm følger med på hva jeg hører på i iTunes'en min.

Er du skikkelig keen på å følge meg, så skal det by på få problemer. Men jeg kan ikke skjønne at det skal være særlig stas. Jeg er til og med usikker på hvordan "å" og "og" regelen brukes.


Skal jeg selv plukke frem ting som kan være til glede for den gemene hop så vil jeg trekke fram nettsiden til Louis Holbrook, hvor blant annet jeg sammen med andre musikkinteresserte får vise omverden musikk vi syns er verdt en ekstra lytt. Slikt syns jeg er gøy.

Bandet mitt, Figur Flint, er i ferd med å avrunde sin snart fem år lange kamp om å bli oppdaget. Etter å strengt tatt stampet i samme stien i lengere tid bestemte jeg meg for at året 2009 er vårt siste år som band. Visjonen er at det hele rundes av med en plateutgivelse i løpet av året. Nye musikalske eskapader er selvsagt i planleggingsstadiet, så fortvil ikke om du er en av de som syns jeg hadde noe på en scene å gjøre.

Tegneserier er fremdeles bare et sjeldent gjøremål fra min side. Kids på 17 roper fremdeles "Downs Duck" etter meg på gata og beviser meg selv hva jeg hele tiden visste. Det er den figuren jeg skal drive med. Jeg trenger bare et lønnet utgivelsesforum for den treige anda.

Resten er ikke så interessant om du ikke er en av dem som ser meg hver dag på den rette eller vrange siden av baren jeg jobber i nedi gata i den lille byen jeg bor i.


Sånn. Kanskje en etterlengtet oppdatering? Kanskje ikke? Bloggen er uansett like mye et slags utløp for meg selv og mine tanker som at den skal leses. Ble dette litt bittert? Det er ikke meningen å være det. Jeg er ikke bitter.

Nå er det forresten sommer rett rundt hjørnet. Smilefjes for det!

Inspirert av mine gode venn Roy "ikke søl øl på babyen" Søbstads (noe hyppigere oppdatert enn min egen blogg) blogg (igjen) har også jeg ramset opp "20 men I admire". I helt tilfeldig rekkefølge selvsagt. Jeg satt meg bare ned å skriblet ned navn fra toppen av hodet mitt og dette er hva jeg kom opp med. Det som tok tid var å google meg til de feteste bildene og beskjære dem i Photoshop etterpå.

Roy og jeg er busfrø så det er kanskje ikke veldig overraskende at en del av disse gutta går igjen på begge listene.



1. Johnny Cash, 2. Charles Bukowski, 3. Elvis Presley, 4. Leonard Cohen, 5. Will Oldham, 6. Lee Marvin, 7. Bob Dylan, 8. Cornelis Vreeswijk, 9. Carl Barks, 10. Robert Crumb, 11. Wes Anderson, 12. Bill Murray, 13. Tom Waits, 14. Muhammed Ali, 15. Steve Buscemi, 16. Lee Perry, 17. Serge Gainsbourg, 18. Erik Bye, 19. Pablo Picasso, 20. A. A. Milne


Neste uke: "20 Women I admire"

Roy "Søbben" Søbstad syns det er på tida at jeg oppdaterer bloggen min. Og derfor har han bedt meg drive med dette konseptet "meme". Det er drøyt populært blant de hippeste bloggerne har jeg latt meg fortelle. Slik lyder regelverket.

1) Gå inn i fotomappen din på Mac-en (har du ikke Mac, får du improvisere)

2) Åpne mappe nr. 6

3) Finn foto nr. 6

4) Post det, og skriv noe om bildet

6) Send dette til 6 andre bloggere, link dem tilbake hit, og vis dem at du har tagget dem!


Mannen på bildet er Gunnar Sæter (Sæd blant venner). Trommis i Grande og diverse andre fjonge orkestere. På bildet, for bildets skyld, har han lånt brillene mine og lepjer i seg noen dråper av den fineste nektar, øl. Innholdet i flasken er den Jamaicanske ølsorten Red Stripe.

Meme'n går videre til den som føler kallet og jeg håper dette var av dagens mest lærerike poster. Takk for meg. Og God Jul.

Oi!

"Av og til er det ingenting annet som funker. Jeg kan selvfølgelig grave fram igjen gamle favoritter som «Downs Duck» og «Amputerte Klassikere», eller henfalle til et helt annet medium."

Hyggelig å se at mine gamle eskapader fremdeles får børstet av seg litt støv.


God Jul.

Jeg har på mange måter funnet min avslappningsmanøver. Den er såre enkel g sikkert ganske fordummende. Men den hjelper meg å roe helt helt ned. Jeg finner frem dette spillet og denne nettsiden. Trykker play på begge sider og slik kan jeg fort slå ihjel en av døgnets mange timer.

Timesvis med underholdning: www.argalappen.se

Til min forferdelse finnes ikke 7up, min favorittbrus, på en-og-en-halv-litersflasker lenger. Eller den finnes, men i en sukkerfri versjon. Og denne har jeg i lang tid unngått fordi jeg har regnet med at smaken ikke er å skryte av. Jeg tok feil. 7up free er like god som den gamle med sukker. Dette gå altså for å være et tips fra meg til dere. Værsågod.

En moteriktig Figur Flint-button?



Og nå er jeg tom. Derfor bestiller jeg hundre nye i en litt større størrelse. Figur Flint-buttons, den perfekte acsessorie.

Og der fikk da endelig, også jeg, sett tidenes splatterfilm. Rambo. Den siste altså. Og den var jo jævlig bra. Synd å si det. Men jævlig bra.

På mandag spilte Neil Young i Oslos storstue nummer 1 Spektrum. Jeg var der og jeg storkoste meg. Og det til tross for at plassen jeg satt på var en mil fra hovedpersonen opp under taket. Men den gamle mannen rocka løs og alt var fryd og gammen. Mest fryd. Og noe gammen. Gullkorna sto på rekke og rad, som perler på en snor. Kunne ikke vært heldigere med denne konserten.

Nå starter en slags turné for Flintgutta. Til torsdag reiser vi halve Norge til Åndalsnes og Raumarock. Dagen efter (fredag 1. august) spiller vi i hovedstaden på MIR. Noen dager etter (fredag 8. august) er vi tilbake på østlandet og spiller på Torpfestivalen. Så skal vi ønske våre nye studenter velkommen til Kristiansand ved å spille på studiestartfestivalen på Universitetet (19. august).

Mer på vår MySpaceside.

Hvorfor er jeg en sånn type som låner bort plater og DVD'er når jeg vet at kort tid etterpå så har jeg glemt hvem jeg har lånt dem bort til. Hvor er Flight Of The ConcordsDVDboksen min? Noen ganger kjøper jeg ei CDplate på nytt fordi jeg tror den har blitt borte vekk. Så får jeg den igjen av noen som har lånt den. Neste gang skal jeg lage liste. Nå har det gått så langt at jeg ikke husker om jeg noen gang eide den filmen eller plata som noen har lånt.

Utviklingen i Louisfestivalen dekkes av den lokale avisen.

Jeg uttaler meg på mindre edrulig måte i dagens lokalavis, Fædrelandsvennen. Jeg er en løs kanon. Kan finne på hva som helst. Hjælp!!! Les her.


Dagen er nå etter og vi har så mye mye mer på plass og det hele blir som vi har sagt og enda litt til. Alle hjerter gleder seg.

Filmsnutt fra hagefest som ble sak på Quart.no.

Og hver gang jeg kjøper en pose chips med dill har jeg glemt at jeg ikke likte chips med dill forrige gang jeg spiste chips med dill.