Og hver gang jeg kjøper en pose chips med dill har jeg glemt at jeg ikke likte chips med dill forrige gang jeg spiste chips med dill.

I nostalgiens navn lastet jeg ned sesong 2 av The Cosby Show. Sesong 1 fant jeg ikke. Sesongen er fra 1985. Og jeg gjetter på at vi fikk den i Norge på NRK i 86-87. Jeg husker dette pretty godt. Ganske godt. Og nå, som jeg ligger på sofaen, og ser disse episodene om igjen, så strømmer nostalgiske følelser gjennom min eldgamle kropp.

Det jeg fant her er intet mindre enn en Lisa Bonet (Denise) i en olivengrønn jakke med Heimevernets emblem på! Norges Heimeværnet!? Er jeg førstemann som oppdager dette eller sto det side opp og side ned om det samme faktum i den kulørte pressen på sent åttitall? Lisa Bonet er intet mindre enn en fashionpolice... jeg vet ikke... Denise er så satans trendy i 1985. Hvordan kan hun vite at i 2008 går kidsa omkring i det hun kler seg i på Cosby Show anno 1985. Og vet kidsa anno 2008 at klærne de går med i dag er rappa fra Lisa Bonet aka. Denise anno 1985?





Fotnote: The Cosby Show er egentlig et helt absurd navn på serien. Ingen i serien heter dette. Bill Cosby (William H. Cosby) heter Cliff Huxtable. Egentlig burde det hete The Huxtable Show. Det er som om Seinfeld handlet om en fyr som heter Woody Buckenheimer.

På lørdag fant jeg hentelappen i postkassa. Jeg jogget i lett gange ned på Kiwi som er mitt lokale postkontor. Jeg står i postdelen av butikken og venter på hjelp. Lenge. Pakken er ikke der, den ligger på hovedkontoret rett borti gata. Lett jogg dit, og det er stengt. Et ekte postkontor stenger tidlig.


Men i dag! I dag kunne jeg løse ut en liten pappeske med dette nydelige skrinet. Og i hele dag har jeg veltet meg i pipelyd. Min helt egne Theremin!


Og, by the way, jeg kan jo ikke bare HA en Theremin. Jeg må jo spille på den. Så jeg handlet meg like godt en forsterker av ypperste merke. Hvilken dag!

Musikkvideoen vi lagde i desember har endelig somla seg ut på YouTube. Det var dærsken piska mæg på tide, som nordingene sier.



Vi frøs oss i hjel og noen av oss blødde i virkeligheten. TG gav meg en på tygga så kjeven smatt ut av ledd. Det var frost i bakken, så vi slo oss når vi ramla. Inni mellom slagene løp vi inn i bilen til Øyvind og varma oss. Hendene var gjennomfrossne of klissete av syltetøy og ketchup. Elvis brakk seg når jeg brakk meg da munnen var full av ketchup og syltetøy. Innescenen er i kjelleren til den gode Kåre André. Takk, Kåre André. Og takk til Dan som har filma, klippa og hele greia. Og takk til fvn-TV og Gnu som gav oss sjansen til å lage dette kaoset av en video.

Så er det offisielt også fra Quartfestivalen selv, for nå går det ann å lese denne litt interne omtalen om meg og bandet, for vi, Figur Flint, kommer på Quartfestivalen. Les det og gråt.


Fotos: Tor Erik Schrøder

Ble jo djæskli deppa da jeg fant disse på nytt. Fire tegninger som aldri ble brukt på Quartfestivalen i fjor (som pynt/pryd på gjerdene omkring på området). Jeg fikk egentlig heller aldri noen gode svar på hvorfor fire av dem uteble. Men man skal ikke gråte over spilt melk. Jeg kan jo i det minste, som en service til mine lesere, legge dem ut her på bloggen.






Ekstra kjedelig var det å være med på Quartlaget det året det var så bratt. Det året Quarfestivalen sugde ræv. Og som om ikke det er nok somlet de da bort tegningene de maste etter. Rent musikalsk kan det se ut til at Quartfestivalen i år er på rett kjøl igjen. Det er jeg glad for. Det er ekstra stas med en festival av den typen rett utenfor stuedøra. Jeg håper det kan være sånn i lang tid. I år så har jeg jo nye forpliktelser med festivalen i form av at jeg er en av artistene. Ekstra stas, så klart.

Det har tydligvis hvert en svært begivenhetsrik helg for Fædrelandsvennen del. I forrige runde( semifinalen til Kampen om Agder) ble Figur Flint og saken generelt viet to sider og gigantisk foto. Denne gangen forbigår begivenheten (finale og gevinsten spillejobb på Quartfestivale) kun som en fotnote i mandagsutgaven. Formuleringen i artikkelen er likevel meget fordelaktig for Flint. Takk, Mads.

Les godordene her.

Sitaten som ble fjernet av kulturredaktør Torgeir gikk som følger: "Jeg ser på dette som en gledens dag, ikke minst for Quartfestivalsens vedkommende, de har jo nettopp vunnet selveste Figur Flint. Jævla heldig for dem"


Love.

Sannelig min hatt. Figur Flint vant Kampen om Agder og får dermed spille på Quartfestivalen og Raumarock i sommer. Jeg er blid.


Fotografi: Mads Oiern

Fotografiet er fra i går, da vi vant.

Jeg har ønsket meg en slik i lang tid. Og i dag kom den meg endelig i hende. Jeg hentet den på posten og kjøpte batterier til den og prøveropte den. Ikke så høyt, for da blir det feeding og jeg er litt sjenert, så jeg ville ikke bråke på grunn av naboer. Det er selvsagt hovedsaklig til Figur Flints konserter denne skal bruke. Men vi vet jo at dette blir en følgesvenn i mange samenhenger fremover.

Jeg måtte selvsagt teste ut mixtapen jeg leste om på Roys side.

Så her har dere et bittelite knippe gromlåter som letter dagens gjøremål.

Huff a meg og milde måne. Dette oppdateringstempoet er en skam for fattig og for rik.


Mye er i grunnen fordi jeg skaffet meg det deilige produktet IMac etter at PCjævelen endelig bukket under. Det hele var en ulv i fåreklær. En djævel i forkledning. IMacen, en maskin hvor alt bare er inni skjermen og CDplater puffes inn i en sprekk i skjermen, er et så flott ingeniørkunstnerisk produkt at den har fått plass i stuen. Her ligger jeg langflat i sofaen og ser filmer og serier mellom slagene. Alt går fort og jeg har plenty med plass på maskinen. Hvilket jeg ei kunne skryte på min gamle PC. Sprekt.

Dette er nesten eksakt det samme som jeg fortalte i et par poster tidligere, men en god ting kan ikke nevnes for ofte. Det er uansett hovedgrunnen til lite oppdatering på bloggehjørnet mitt. Og mine lesere fortjener bedre. Det virker som det ftp-greiene jeg bruker når jeg laster opp bilder og tegninger virker igjen og da kan jeg hefte ved bilder til disse postene. Og det er jo meningen med en kvalitetsblogg, at den ledsages av fiffige bilder.


Hold på hodeplagget folkens! Et fotografi kan også legges til posten ved hjelp av bloggers egne tjenester.

Er ingenting hellig lenger!!!

Dette er en merkedag!

I går formiddag tok PC'en min kvelden. Jeg ble rett og slett deprimert av verste slaget. Musikk, tegninger, design, porno og masse stash forsvunnet. Datamaskinen ville ikke la se reddet. Men i dag fant jeg lyset. Takke være nedbetaling kjøpte jeg meg lykke. En splitter ny vakker MAC. En diger jævel. En skjærm. Bare en skjærm. Og dette nydelige produktet var for vakkert til å stues bort inne på et arbeidsrom. Den står i stua mi. Og greia er i gang og i full bruk etter fem minutter. Jeg har etter få minutter allerede skrevet dette innlegget på min nye deilige MAC. Oooh, jeg er lykkelig. Ha ha!!! Jeg ler.

Nå skal jeg belønne meg selv med det jeg skulle gjøre da PCdriten gikk til helvete ved å se Ut i vår hage 2's siste episode på NRKs nettTV.

OPPDATERING: Det viser seg jo at jeg trenger et dusin plug-ins for å nyte diverse nettTV. Og etterhvert så finner jeg nok ut av det, men enn så lenge ble denne smarte maskinen litt dum også. Egentlig en lettelse. Da tar den ikke helt over heimen min.

Vi vant semifinalen i Kampen om Agder og skal på nytt prøve oss i selveste finalen 4. april.









foto: Roy Søbstad

I snart over en time, og den står der ennå, har en trailer med påhengsen Veolia Miljø brummet og sluppet ut eksos utenfor vinduet. En herlig komedie, når det hele handler om å ta vare på miljøet. Ikke bare forurenser det luften, men brummingen i seg selv er ikke rent lite irriterende for en som sover på morgenkvisten (08:00).

To plakater jeg nettopp har lagd. Laget. Laga.

Det var jo så skikkelig stas da jeg i mitt forrige innlegg skreiv at vi scorte høyt på nettsiden Redfizz. Øyvind la ut enda ei låt og den gjør det også sterkt. Vi ligger på fremsiden og greier. Fett.

I går må sies å være av de morsomte festene i mitt liv. Jeg drakk meg full i forbindelse med å være statist i Kjetil Grandes musikkvideo på Myren Gård. En gammel herskaplig gård og alle vi statistene var kledd som på slutten av tjuetallet. Jeg knipset litt bilder og la dem ut på facebook, her.

Det er heite dager i Figur Flintland. Og de som Flinte kan hører hjemme i Flinteland.


Vi ble plukket ut til å stille opp i semifinalen i Kampen om Agder. Det er gjevt. Vinner vi dette betyr det spillejobb på Quartfestivalen og et par andre brillefine spillejobber.

En annen heit og fin ting er at trommeslager Øyvind kunne fortelle at vi nådde opp som "Featured" på nettsiden Redfizz. Dette gjorde han uten at jeg visste det, så jeg tar av meg hatten. Å komme i kategorien "Featured" er visstnok best og gjør at vi blir godt promotert, så den er vi kjempeglad for. Klappe, klappe.

Men fjongest av alt er nok at Nils på sin hjemmeside har ramset opp en haug med låter som han syns var best i 2007. Og deriblant, du gjetter riktg, Figur Flint. Hipp hipp hurra! Hatten av til Nils.


Kun få dager ut 2008 ser det ut til at dette er Figur Flints år. La oss håpe at resten av året behandler oss like godt.

Oh Yeah! måtte Jula rocke.

Min gave til dere er selvsagt noe jeg selv figurerer i. Figur Flints rykende ferske musikkvideo er å finne HER. Cirka 3:30 minutter uti videofilen finner du det du skal se.

Jeg er en brukbart reinslig herremann. Sånn passe ihvertfall. Nå er det nesten ingen bananfluer igjen. Jeg vasker henne (EDIT: hendene) når jeg har urinert. Selv i fylla. Det kan jeg ikke tillegge alle andre å gjøre. Hvorfor det ikke står skåler med peanøtter eller annen snacks på bordene til Charlies? Derfor.

I virkelig gamledager ble urin brukt til å rengjøre oprasjonsutstyr. Urin er reint. Men jeg har ikke lyst på annen manns piss i min munn. Nei. Ikke mitt eget piss heller. Og nei. Ikke en kvinnes piss heller.