En gang i fortiden ville jeg kanskje skrevet om fremtiden. Når jeg var liten var fremtiden fylt med svevebiler og èn fjernekontroll til alt. Men noen ganger dukker det opp ting som fantasien ikke trodde var mulig i fremtiden i fortiden. Et sugerør som omformer vanlig melk til sjokolademelk. Ikke før melken er inni munnen er det sjokolademelk. Det finnes! Sipahh!! Og jeg har prøvd det. Og det funker. Og jeg anbefaler det.

Jeg er jævlig imponert over folk som har skills. Folk som har utviklet en egenskap som de kan reise rundt og opptre med. En sånn liten greie som imponerer, som ingen andre kan. Balansere ti egg på nesa eller feste et strykjern i pikken. Men hver dag, resten av livet på alle verdens scener? Nei, takk. Et variert kosthold er et av livets ingredienser. Det tror jeg gjelder gjøremål også.


Lurer på om Lemmy kjeder seg...

Hey, friends!

Jeg er litt lei av å fortelle om meg. I kommentarfeltet her under kan du knaste ned noen ord om deg selv.

Om meg: Jeg vurderer... jeg har ferdigvurdert det å kjøpe meg den nye mac'en. Hurra. Roy og jeg skal reise til hovedstaden og se Jonathan Richman 4. oktober.

I går morges kom Kaja ut. Jeg yrer av glede på vegne for Rune og Irene som endelig har presset frem den lille jenta som Irene har huset i sin mage i mange mange måneder. Er jeg riktig heldig får jeg kanskje ta skapningen i nærmere ettersyn allerede i morgen. Jeg gratulerer dere. Og til informasjon for uopplyste lesere: Rune er min bestevenn gjennom mange år.

Litt mat, føttene i grønnsåpevann og en kort nettsurf, så håper jeg sengen er neste stoppested. Jeg har i natt gjort meg kjent med det nyeste av studenter i byen, da de hadde deres pub til pub maraton-greie. Kroppens musklatur er stiv og støl og pulserer som etter hardeste treningsøkt. Kanskje det er nå jeg skal strekke ut? Årets studentkull virker sånn midt på treet greie. Gi meg noen måneder med dem så blir de greie.

Nå er jeg hjemme igjen. Jeg er kun hjemme for å sove og se resten av filmen Cat Ballou. Er jeg riktig heldig har Rune tid til å ta meg med på en båttur. Været må selvsagt stå oss bi. Men så, fra 20:00 er jeg igjen å finne på Charlies Bar. Hvor jeg fremstår som en riktig øllanger. Ingen umulig oppgave. En hver gjest viser seg å være en ølforlanger.

Lee Hazlewood døde i går. Jeg er fan og har vært det i minst 10 år. Så det er klart det er trist. Jeg tar ikke til tårene. Voksne gutter gråter ikke. Syttiåtte år døde han av nyrekreft eller noe i sitt hjem i Las Vegas. Hans bart, bassrøst og særegne lydbilde kommer til å leve evig. Hail, Hazlewood!!!



Vi mister et idol, men skal jaggu meg fortelle at jeg skaffet meg et nytt på lørdag. Gillian Welch og ikke minst hennes gitarist gjorde en uforglemmelig opptreden på Down on the Farm. Som nummer to, Chip Taylor. Så Danny & Dusty. Sivert på fjerde. Det hører med til fortellingen at min far og jeg var trøtte i 11-12 tiden og dro hjem uten å oppleve slikt som låvedans med Hayseed Dixie klokka 2 på natta. Hvilket sikkert hadde blitt en opplevelse.

For kort tid tilbake hadde vi studiotid i Sanden Studio (tidligere Lynor) her i Kristiansand. Første dag spilte vi inn alle låtene vi skulle ha på plate. I alt 7 låter. Pluss litt til. Dette ble gjort live i studio. Gangen etter la jeg på vokal på nytt. Koring og en klappesekvens ble også lagt til. Nå sitter vår produsen, Marius Christensen å klipper og limer og stiller på lyd. Jeg får fra og med i går fortløpende tilsendt låter til synsing, og kan med stolthet si at dette går rette veien. På vår MySpaceside blir det lagt ut smakebiter. Besøk oss daglig.

Jeg blir bedt om å skru ned TV'n så lavt at jeg knapt kan høre noe på grunn av vegguret som tikker høyt. Et tikkende veggur har bestandig gått meg på nervene. Hele livet. Jeg har bestandig plukket ut batteriene bak for å unnslippe lyden som kiler meg på hjernen og gjør meg til en sadistisk psykopatmorder. I mitt eget hjem vil jeg alldri tillate et veggur med lyd. Jeg er på besøk hos min far og hans kone i den bittelille stille byen Halden. Eller snarere en forstad til Halden. Enda stillere. Stillheten brytes av to veggur som er høyere enn TV'n får lov til å være.

K VS. A: her!


Hadet! Nå stikker jeg på en ukes ferie. Down On The Farm her kommer jeg. Hold Gillian Welch fast mens jeg kiler henne.

Jeg er lei av å klage. Men i det jeg slutter å klage slutter jeg også å bry meg. Klagingen og sytingen min er et ledd i det å gjøre livet og omgivelsene mine bedre. Det er en ond sirkel mot det gode. Vil klagingen med mye om og men ende i noe bedre eller vil det for all tid være på samme måten? Hele tiden nye ting å klage over? Alltid noe som frustrerer?

Men jeg har ingen ferie...


Jeg skal snart ta meg en uke. Min tjukkasfar kommer ned å henter meg hjem til seg i Halden hvor vi prioriterer å få med oss festivalen Down On The Farm. Deilig påskudd for ferieuka, hva?

Annen greie: Jeg kommer meg lizzom aldri helt til ro i leiligheten. Venter på Ikeabordbein i posten. Fordi smarteste mann i gata, det vil si meg, tok kun med seg bordplater hjem. Og sofa eller annen trivelig sitteredskap har jeg heller ikke klart å skaffe til veie ennå. Og da blir ikke stua skikkelig stue, vet du. Og dette går ikke mindre tregt med tanke på at jeg hyppig er på arbeid.

Jeg er ferdig på jobb i tastende stund og venter på en stykk pizza som står i ovnen som skal fortæres før jeg sovner. Og hva er dealen med at jeg har så mye mareritt i min nye bopæl. Er det fordi jeg eter kraftig mat før jeg sover? Også lærer jeg å kjenne bandet The Residents.

Oi oi oi. Besøkstallene stuper. Omtrent alle bloggere snakker for tiden om hvor lite blogging det blir tid til. Og det er av samme grunn jeg blogger for lite. Tiden strekker ikke til. Jeg skulle mye oftere skrevet inlegg av typen forrige, med fysiske gleder og nedturer.

Men jeg tror den dalende interessen for blogg er generel. Både hos vi som skriver og vi som besøker blogger.

Jeg takker blogger. Den har tvunget meg til å utrykke meg skriftlig offentlig, og derfor gjort meg bedre på formulering og rettskriving. Og jeg har ikke tenkt å gi meg med det første.

God Blogg.

I kampen mot sveite i fysisk krevende situasjoner vil jeg på det sterkeste fraråde bruk av undertøy i silke. Et slikt silkeplagg av typen boxershorts oppdaget jeg i min skuff i går. En forglemt julegave som har funnet sin vei øverst i flyttingen. Den så fristende, luftig og behagelig ut. Og til arbeid jeg gikk med silkeboxer innerst. Men, gosh! Mellom mine mindre veltrente rumpeballer utviklet det seg et ubehag jeg måtte leve med resten av den travle kvelden på bar. Inni rævsprekken var jeg våt.

Det er noe utrolig komisk ved Roy. og ofte ler jeg nesten hver gang jeg ser bilder av ham. Men lettest ler jeg når jeg finner morsomme bilder på digitalkamera mitt som dette, hvor en bølge slår over båten og Roy blir våt. Jeg skratter.

Ha ha ha ha...

Satan, folkens. Å flytte er et slit. Og nå setter jeg meg ned på gulvet, kobler til datamaskinen og ser til min forbauselse at jeg mottar nett fra et eller annet sted. Nett er bestilt. Men det tar selvsagt noen uker.

Jeg er eier av en hel del ting, så i kveld skal jeg pakke ut og rydde litt rundt meg. De forrige leietagere har lagt igjen et fettet brunt lag på alle karmer. Så det skal jeg også kose meg med.

Men faren for at jeg ikke holder meg mye hjemme i uka som kommer er svært overhengende. Quartfestival og arbeid skal oppta all min tid. Kreeem.

Jeg er bæck in bisniss, nisse. Quartfestivalen og jeg.


Det er noe ytterst sjarmerende med den ræva bildekvaliteten på mobilkamera. Her har Jensen skutt et knippe dårlige fra fredagens spillejobb på utestedet Hold Kjeft.

Det ble knipset noen gode med et skikkelig kamera også.

Nå er jeg utflyttet. Familien jeg leide leilighet av har ikke vist seg fra den trivligste siden nå i ettertid. Og hvorfor depositumet vårt plutselig skal gå til vask av en brostein og enda en vask av leilighet etter at vi hadde forlatt stedet i den stand vi flyttet inn i det skjønner jeg ikke. Hva gjorde vi galt? Og først nå fortelles jeg om ubetalte husleier fra i fjor. Takk. Så det å flytte ble en kraftig utgift.Og kompisen min som var så elskverdig å låne meg sitt knøttlille krypinn gjør ikke biffen mindre saftig, ved å ta seg over måte godt betalt. Fra juli bor jeg heldigvis på 80 kvadrat mer enn nå til en tusing mer.

Alt dette kunne selvsagt vært unngått om jeg bare var føre var i steden for etter snar.

Heldigvis byr juni måned på feriepenger. Uten dette hadde alle lamper lyst rødt.

Dette er ikke klaging. Jeg sier alt dette i en lett og lystig tone.

Fortsett... Meningen var å trappe ned på bartending nå som disse tegningene til Quartfestivalen skulle oppta all min tid. Det går ikke etter planen. I løpet av måneden, kanskje, begynner planen å virke. Vi får se.

I det lange og det breie i det fulle og det hele. Alt går seg til, med tiden til bruk. Og lykken smiler skjevt til meg fra et sted der borte.

En liten tegning av en av mine favorittscener fra en av mine favorittTVserier. Du gjetter kanskje hvilken? Og tar jeg feil når jeg tror det er Thriller han nynner?

Mye skjer i Haugeland nå om dagen skal jeg signere under på. Ikke nok med at jeg innen fire dager skal være utpakket, utflyttet og utvasket samt lagret bokser og møbler i kjellerboden til Erlend for deretter å låne hans leilighet i en måned før jeg flytter inn i en diger leilighet i Kirkegata 1. juli. Samstundes skal det tegnes og scannes kilometervis med tegninger som skal brukes i Quartfestivalsammenheng. Metervis på metervis med gjerder på og utenfor Quartområdet skal dekkes med "bannere" hvor påtrykken er mine tegninger av alskens slag. Det er en glede og en hel del blod, svette og tårer på en gang. Men mest glede. Oppi det hele skal jeg jobbe som bartender og fremføre mitt repertoar med bandet, Figur Flint.


Så fremt ikke hjertet mitt sprekker eller magesekken blør så kan dere forvente å følge mitt arbeide her... og på Facebook, så klart.

Hurra for syttimai!

Jeg har entret politikken. Og det til tross for at det å diskutere politikk ikke er min stil. Jeg vet jeg hører til på venstresiden. Og grunnen er at jeg vet veldig godt at høyresiden ikke er noe for meg. Nå er jeg nummer 51 på lista til Rødt. Men ikke utprøv mitt valg som listefyll ved å utspørre meg om alskens finurligheter RV tar seg til. Neste steg er å melde seg ut av statskjærka. På høy tid spør du meg.