Roy "Søbben" Søbstad syns det er på tida at jeg oppdaterer bloggen min. Og derfor har han bedt meg drive med dette konseptet "meme". Det er drøyt populært blant de hippeste bloggerne har jeg latt meg fortelle. Slik lyder regelverket.

1) Gå inn i fotomappen din på Mac-en (har du ikke Mac, får du improvisere)

2) Åpne mappe nr. 6

3) Finn foto nr. 6

4) Post det, og skriv noe om bildet

6) Send dette til 6 andre bloggere, link dem tilbake hit, og vis dem at du har tagget dem!


Mannen på bildet er Gunnar Sæter (Sæd blant venner). Trommis i Grande og diverse andre fjonge orkestere. På bildet, for bildets skyld, har han lånt brillene mine og lepjer i seg noen dråper av den fineste nektar, øl. Innholdet i flasken er den Jamaicanske ølsorten Red Stripe.

Meme'n går videre til den som føler kallet og jeg håper dette var av dagens mest lærerike poster. Takk for meg. Og God Jul.

Oi!

"Av og til er det ingenting annet som funker. Jeg kan selvfølgelig grave fram igjen gamle favoritter som «Downs Duck» og «Amputerte Klassikere», eller henfalle til et helt annet medium."

Hyggelig å se at mine gamle eskapader fremdeles får børstet av seg litt støv.


God Jul.

Jeg har på mange måter funnet min avslappningsmanøver. Den er såre enkel g sikkert ganske fordummende. Men den hjelper meg å roe helt helt ned. Jeg finner frem dette spillet og denne nettsiden. Trykker play på begge sider og slik kan jeg fort slå ihjel en av døgnets mange timer.

Timesvis med underholdning: www.argalappen.se

Til min forferdelse finnes ikke 7up, min favorittbrus, på en-og-en-halv-litersflasker lenger. Eller den finnes, men i en sukkerfri versjon. Og denne har jeg i lang tid unngått fordi jeg har regnet med at smaken ikke er å skryte av. Jeg tok feil. 7up free er like god som den gamle med sukker. Dette gå altså for å være et tips fra meg til dere. Værsågod.

En moteriktig Figur Flint-button?



Og nå er jeg tom. Derfor bestiller jeg hundre nye i en litt større størrelse. Figur Flint-buttons, den perfekte acsessorie.

Og der fikk da endelig, også jeg, sett tidenes splatterfilm. Rambo. Den siste altså. Og den var jo jævlig bra. Synd å si det. Men jævlig bra.

På mandag spilte Neil Young i Oslos storstue nummer 1 Spektrum. Jeg var der og jeg storkoste meg. Og det til tross for at plassen jeg satt på var en mil fra hovedpersonen opp under taket. Men den gamle mannen rocka løs og alt var fryd og gammen. Mest fryd. Og noe gammen. Gullkorna sto på rekke og rad, som perler på en snor. Kunne ikke vært heldigere med denne konserten.

Nå starter en slags turné for Flintgutta. Til torsdag reiser vi halve Norge til Åndalsnes og Raumarock. Dagen efter (fredag 1. august) spiller vi i hovedstaden på MIR. Noen dager etter (fredag 8. august) er vi tilbake på østlandet og spiller på Torpfestivalen. Så skal vi ønske våre nye studenter velkommen til Kristiansand ved å spille på studiestartfestivalen på Universitetet (19. august).

Mer på vår MySpaceside.

Hvorfor er jeg en sånn type som låner bort plater og DVD'er når jeg vet at kort tid etterpå så har jeg glemt hvem jeg har lånt dem bort til. Hvor er Flight Of The ConcordsDVDboksen min? Noen ganger kjøper jeg ei CDplate på nytt fordi jeg tror den har blitt borte vekk. Så får jeg den igjen av noen som har lånt den. Neste gang skal jeg lage liste. Nå har det gått så langt at jeg ikke husker om jeg noen gang eide den filmen eller plata som noen har lånt.

Utviklingen i Louisfestivalen dekkes av den lokale avisen.

Jeg uttaler meg på mindre edrulig måte i dagens lokalavis, Fædrelandsvennen. Jeg er en løs kanon. Kan finne på hva som helst. Hjælp!!! Les her.


Dagen er nå etter og vi har så mye mye mer på plass og det hele blir som vi har sagt og enda litt til. Alle hjerter gleder seg.

Filmsnutt fra hagefest som ble sak på Quart.no.

Og hver gang jeg kjøper en pose chips med dill har jeg glemt at jeg ikke likte chips med dill forrige gang jeg spiste chips med dill.

I nostalgiens navn lastet jeg ned sesong 2 av The Cosby Show. Sesong 1 fant jeg ikke. Sesongen er fra 1985. Og jeg gjetter på at vi fikk den i Norge på NRK i 86-87. Jeg husker dette pretty godt. Ganske godt. Og nå, som jeg ligger på sofaen, og ser disse episodene om igjen, så strømmer nostalgiske følelser gjennom min eldgamle kropp.

Det jeg fant her er intet mindre enn en Lisa Bonet (Denise) i en olivengrønn jakke med Heimevernets emblem på! Norges Heimeværnet!? Er jeg førstemann som oppdager dette eller sto det side opp og side ned om det samme faktum i den kulørte pressen på sent åttitall? Lisa Bonet er intet mindre enn en fashionpolice... jeg vet ikke... Denise er så satans trendy i 1985. Hvordan kan hun vite at i 2008 går kidsa omkring i det hun kler seg i på Cosby Show anno 1985. Og vet kidsa anno 2008 at klærne de går med i dag er rappa fra Lisa Bonet aka. Denise anno 1985?





Fotnote: The Cosby Show er egentlig et helt absurd navn på serien. Ingen i serien heter dette. Bill Cosby (William H. Cosby) heter Cliff Huxtable. Egentlig burde det hete The Huxtable Show. Det er som om Seinfeld handlet om en fyr som heter Woody Buckenheimer.

På lørdag fant jeg hentelappen i postkassa. Jeg jogget i lett gange ned på Kiwi som er mitt lokale postkontor. Jeg står i postdelen av butikken og venter på hjelp. Lenge. Pakken er ikke der, den ligger på hovedkontoret rett borti gata. Lett jogg dit, og det er stengt. Et ekte postkontor stenger tidlig.


Men i dag! I dag kunne jeg løse ut en liten pappeske med dette nydelige skrinet. Og i hele dag har jeg veltet meg i pipelyd. Min helt egne Theremin!


Og, by the way, jeg kan jo ikke bare HA en Theremin. Jeg må jo spille på den. Så jeg handlet meg like godt en forsterker av ypperste merke. Hvilken dag!

Musikkvideoen vi lagde i desember har endelig somla seg ut på YouTube. Det var dærsken piska mæg på tide, som nordingene sier.



Vi frøs oss i hjel og noen av oss blødde i virkeligheten. TG gav meg en på tygga så kjeven smatt ut av ledd. Det var frost i bakken, så vi slo oss når vi ramla. Inni mellom slagene løp vi inn i bilen til Øyvind og varma oss. Hendene var gjennomfrossne of klissete av syltetøy og ketchup. Elvis brakk seg når jeg brakk meg da munnen var full av ketchup og syltetøy. Innescenen er i kjelleren til den gode Kåre André. Takk, Kåre André. Og takk til Dan som har filma, klippa og hele greia. Og takk til fvn-TV og Gnu som gav oss sjansen til å lage dette kaoset av en video.

Så er det offisielt også fra Quartfestivalen selv, for nå går det ann å lese denne litt interne omtalen om meg og bandet, for vi, Figur Flint, kommer på Quartfestivalen. Les det og gråt.


Fotos: Tor Erik Schrøder

Ble jo djæskli deppa da jeg fant disse på nytt. Fire tegninger som aldri ble brukt på Quartfestivalen i fjor (som pynt/pryd på gjerdene omkring på området). Jeg fikk egentlig heller aldri noen gode svar på hvorfor fire av dem uteble. Men man skal ikke gråte over spilt melk. Jeg kan jo i det minste, som en service til mine lesere, legge dem ut her på bloggen.






Ekstra kjedelig var det å være med på Quartlaget det året det var så bratt. Det året Quarfestivalen sugde ræv. Og som om ikke det er nok somlet de da bort tegningene de maste etter. Rent musikalsk kan det se ut til at Quartfestivalen i år er på rett kjøl igjen. Det er jeg glad for. Det er ekstra stas med en festival av den typen rett utenfor stuedøra. Jeg håper det kan være sånn i lang tid. I år så har jeg jo nye forpliktelser med festivalen i form av at jeg er en av artistene. Ekstra stas, så klart.