14.3.07

I perioder faller man litt ut. Når det skjer mest og bloggen burde overøses av begivenhetsfulle skildringer så er det som om det intet skjer i Hauge-land. Dette er jeg førstemann i køen om å beklage. Når på døgnet jeg skulle satt meg ned og tastet inspirerende ord og setninger er meg en gåte. Gang på gang viser døgnet seg å bestå av alt for få timer.


Denne Chagma (se tidligere innlegg) har tatt mye tid i det siste. Men nå er stedet åpnet og mitt arbeid over. I mars har jeg også fryktelig mange timer å stå i bar. Kombinert med kjæreste må alle andre ting prioriteres bort. Og det å ha/være kjæreste er ingen hemsko. Kjærestelivet med akkuratt denne unge piken er meg en fryd. Det å stå i bar skal jeg heller ikke klage over. Gamle lesere har sikkert fått med seg at jeg i mitt forrige virke som skoselger ikke sang lystige viser om min kjærlighet til skoselgeryrket og bakmennene. Tvert om. En hatsang kom ut av det hele ved navn "Ratboy". Figur Flint fremfører denne hver eneste gang de på scene står.


Da jeg kom hjem i natt og duppet av i sekstiden for så og bli vekket av klokken halv 10 for å dra til Rådhuset og ta skjenkeprøven... da. Hvorfor starter jeg setningen med da? Poenget mitt er at jeg skriver her nå, fordi jeg helst skal legge meg igjen, slik at jeg får sovet ut før nok en arbeidsøkt på Charlies Bar venter. Så mens jeg venter på Mrs. Søvn skriver jeg.


Hei, Søvn. Fint du kom.