Ronald Haugerud

Ai ai ai. Korte, mørke, regntunge dager. Mitt liv som bartender snur opp ned på døgnet og utelukker dagslys fra mitt liv. En mager trøst er det da at ingen ser særlig til dagslys i disse dager. Er det dette som er "tidsklemma". Når har en stakkar tid til sine gjøremål utover det som er hans hovedbeskjeftigelse? Ingen veldig spennende begivenheter i mitt liv om dagen, men som vanlig har jeg pådratt meg mer å gjøre enn det jeg har tid til overs for. Jeg liker jo å være en mann av mange baller i lufta, og ser nå at nok et prosjekt blir utført i siste liten. Jeg konsentrerer meg hardt med å fylle dagene med et par måltid og nok søvn. Og det er sannelig ingen lett jobb.

Selv denne bloggen må lide på grunn av "tidsklemma". Og jeg som bestandig har sagt at en blogg som ikke oppdateres minst èn gang i uka ikke har livets rett. Smekk på egen bak. Salt i sår. Skjennepreken. Skjerpings.

Når tid først er tema på mitt lille nettsted: Tid og alderdom. Vi hører jo hele tiden om at denne tiden går fortere og fortere etterhvert som man blir eldre og eldre. Og så sannelig. Disse desemberdagene som vanligvis har handlet om nedtelling og venting er ikke som før. Nå har noen satt jetmotor på Mister Tid. Om tid går så fort i en alder av tredve. Hvor fort går den da ikke når jeg blir førti eller femti? Og slike ting som dette skal man gruble over nå som tiden ikke strekker til.

Skjønt... hva klager jeg over? Jeg har nok tid om jeg bare utnytter meg av den. Og jeg finner tid både her og der. Litt tid vier jeg TV Norge hver dag. Et par episoder av AFV og så løser Veronica Mars en spennende sak. Og oppvasken står. Jeg sparer masse tid på at rydding ikke eksisterer. Og jeg tror at selv med ingenting å gjøre ville tiden gått meg hus forbi.