De som kjenner meg vet at jeg vrir meg i smerte når jeg tenker over bosituasjonen. Selvsagt, som alt annet som skjer meg her i livet, har jeg meg selv å takke. Dette må jeg takle. Men nå er det på høy tid å få seg et skikkelig sted å bo igjen. Jeg kan ikke bruke tiden på vridning i smerte med tanke på mitt bokstavlig talt lille krypinn. Jeg rer opp sengen mens jeg stanger hodet i taket. Det gjør vondt.
Jeg er stille og snill. Hjelpsom og trygg. Fast i fisken, løs i snippen. Har du et tips om plass og være så gi meg et vink. Jeg liker det å bo sentralt. Har lært meg å sette pris på at det er høyt under taket og plass til hyller og skap. Skulle jeg kunne velge, så ville jeg sagt: Ikke så dyrt men litt stort. Uforenlig. Nå sier jeg: Jeg betaler litt ekstra for trivselen.
Og for dere som liker mitt arbeid innen tegneserier, så kommer det noen flotte overraskelser til dere. Jeg sier mer nå det nærmer seg. Men ytterst viktig for meg er det å bo slik at jeg trives med det det er å sitte i hjemmet og jobbe i ensomhet. Hjelp!!
Snakkes. Skal sjekke finn.no.
