I dag nøys jeg, og bristen i ribbeina gjør vondere enn da Rune Helander klemte meg i stykker. Det går sikkert over snart. I mellomtiden får jeg bare tenke på noe annen når det gjør vondt å puste, le, hoste og røre på seg. Tror dere jeg dør av det? Jeg syns det er tidlig å dø nå. Selvsagt dør jeg ikke.
Nye bilder er dessuten også lagt ut på
lomohjemmet mitt. Min pappa som var på besøk hos meg for noen uker siden hadde en sentral rolle i denne rullen, som er den femte rullen jeg har fremkalt til nå.
