Det er i dag de første snøflakene faller. Det er ikke kaldt nok nå utover dagen til at snøen legger seg i Kristiansands gater, men det faller like søren hvite klatter fra himmelen. Dette gjør at jeg gruer meg for tiden som kommer. Kald, guffen og bløt. Frem til nå har høsten vært ufarlig. Det er bare søtt når gule blader ligger på gresset og kastanjene daler. Kaldt, men helt ufarlig. Nå er det ondskap på gang. Kulde er ikke min beste venn.
Min beste venn Rune Helander, har laget en annonse for den nye boka mi som skal pryde baksiden på neste Forresten. Selv har jeg lagd en ny Downs Duck til det selvsamme bladet. Denne gangen har Forrestens redaktør bestemt seg for at dette blir et temanummer. Julen og vinteren står i fokus. Hva er ikke da mer naturlig enn at figuren min Downs Duck får mandelen i grøten?
