Konsertanmeldelse av Thomas Denver Jonsson for Stimuli.nu.

Konsertanmeldelse av José González for Stimuli.nu.

1) Hurra!! Jeg har fått Visakort igjen! Det første jeg gjør med Visakortet, er å bestille meg The Young Ones - Series 2 (1 har jeg fra før) fra Play.com.


2) Buuu!! Når skal den filleavisen av en lokalavis lære seg at jeg heter Ronny Haugeeeland. Haugeland med E!!

Bilder fra fredagens reklameprisutdeling Sabla Bra reklame.

I dag nøys jeg, og bristen i ribbeina gjør vondere enn da Rune Helander klemte meg i stykker. Det går sikkert over snart. I mellomtiden får jeg bare tenke på noe annen når det gjør vondt å puste, le, hoste og røre på seg. Tror dere jeg dør av det? Jeg syns det er tidlig å dø nå. Selvsagt dør jeg ikke.


Nye bilder er dessuten også lagt ut på lomohjemmet mitt. Min pappa som var på besøk hos meg for noen uker siden hadde en sentral rolle i denne rullen, som er den femte rullen jeg har fremkalt til nå.

På fredag var jeg konfransièr på tredje året for Sabla bra reklame. Sabla bra reklame er en prisutdeling for reklamebransjen i den sørligeste landsdelen vår. Temaet i år var western. Jeg hadde flosshatten min på hodet og kruttlapp-pistoler hengende på hver side av den store hofta mi. Jeg fikk skryt for jobben jeg gjorde oppe på scenen. Det stokket seg litt for meg mot slutten (et glass øl for meget kanskje). Men til tross for kløning sa alle jeg snakket med at de var strålende fornøyde med innsatsen min. Så da bør jeg være fornøyd.


Rune Helander er en stor og sterk mann. Hver dag drar han ned på treningssenteret og løfter vekter som om det ikke var noen dag i morgen. Han har armer som er større enn mine lår. Han er kjempe sterk. Så når han seinere på fredagskvelden takket for seg, var det på en slik måte som gjorde at jeg knakk et ribbein. Ihvertfall har jeg fått en brist. Han tok nemlig tak rundt meg og klemte til det kraftigste han klarte og jeg hørte det si "knekk" inni meg. Så kjente jeg at det gjorde veldig vondt i ribbeinet. Uff for en pøbel. Han er kjempelei seg sier han. Det tror jeg på. Vi er liksom bestekompiser. Men nå vet jeg ikke helt lengar altså... neida, jeg bare tuller. Vi er bestiser vi.


Som om jeg ikke fikk nok på fredag, så tok jeg meg en tur i går også. Vin, musikk, film og poesi på valentinefest på Smia. Det var koz, som kidsa sier.


Det var alt jeg hadde og fortelle om for denne gang. Men jeg opplever stadig ting, så jeg kommer nok til å skrive her igjen om noen dager. Kanskje allerede i morgen... Rune sa han skulle maile meg bilder fra festen på fredag. Dem kan jeg jo alltids vise dere.

Jeg har ikke skrevet særlig i det siste. Det beklager jeg på det sterkeste. Jeg hadde glemt passordet mitt på bloggen. Eneste forklaring må være at store mengder alkohol er noe fordummende. Jeg har jo hørt dette om at hjerneceller dør når det drikkes alkohol. Jeg får passe bedre på hjernen min.
Det var ikke før den kloke mannen Jens K. (K for klisterhjerne) Styve kunne fortelle meg passordet at jeg igjen kunne logge meg inn. Hei! Her er jeg folkens!!


Jeg ville skrive om anmeldelsen min for flere dager siden. Nå er den gammel. Jeg var nemlig på konsert forrige onsdag og skrev denne anmeldelsen dagen etter.

Når helgen kommer er det bare rett og rimlig at vi gutta møtes på byen:

Meg og Ring (Ikke Eldar Vågan).

De fire R'ene (Rune, Ronny, Ring og Roy) gir hverandre velfortjente klapp på skulderen.

Louis Holbrook og jeg holder en god tone.

Fotograf: Thor Erik Schrøder

Nå har Figur Flint fått et sted å øve!! Jippi!!


Tegneserier.no kåret forøvrig samleboka mi til 2003s tredje beste samlebok. Plassen delte jeg med Hepsteins Snork-samlehefte. Pondus på første og Jason på andre. Særlig flere samlere kom vel ikke i 2003? Jaggu hadde ikke Fevennen denne saken som en liten notis i dagens avis. Ledsaget av, ja du gjettet riktig, et corny bilde av meg.

I hele 2004 vil Rock Demon lage en ny låt i uken. På denne ukens låt pryder jeg og den nyinnkjøpte flosshatten min coveret. Låta heter This is og er låt nummer 3 ut av det som skal bli 52 låter i alt.

Etter å ha blitt intervjuet i Fædrelandsvennen gjennom en årrekke har jeg erfart at bildene de tar av meg blir usedvanlig corny. Jeg trodde kanskje det var min feil. Men jeg har sett andre bilder av meg, hvor jeg ikke ser corny ut i det hele tatt. Jeg har derfor skjønnt at dette er en greie Fædrelandvennen driver med. De får intervjuobjektene sine til å se corny ut. Bare se selv for svingende!

Til lørdag kommer fevennen ut med et bilag i avisen, boligmagasinet. Denne gangen har de besøkt meg og mitt hjem. Hos meg ser det sånn, sånn, sånn og sånn ut.

Neste steg i det å få igang et orkester er å finne et øvningslokale. Et sted bandet kan øve på låter, teste ut ting og bli kjent med hverandre. Til nå har jeg både trommis, bassist, gitarister og keyboardist. Kanskje også noe til. Selv tar jeg meg av et par instrumenter også, som: fløyte, munnspill og selvsagt kazoo. Vokalist og fronfigur skal jeg selvsagt også være. Jeg har til og med kjøpt meg en dyr flosshatt på en antikkbutikk. Når jeg tar på meg den blir jeg liksom til Figur Flint.


Følg med. Dere får informasjon om bandets utvikling som på løpende bånd her hos meg.

Aftenposten trykket NTB skriveriene (se gårsdagens innlegg). Så nå vet nesten alle i hele landet at jeg tar pause i tegneserietegningen.


Også den lokale web og papiravisen Stimuli har notert seg at jeg tar kvelden. Bare se hva de skriver.


Gøyalt at man faktisk kan få oppmerksomhet for å ikke gjøre noe.

"Haugeland gir seg med serier"


Dette kan Tor Arne Hegna fortelle om gjennom sitt nettsted www.tegneserier.no.


Nyhetsbyrået NTB har visst også snappet opp saken takke være nettstedet. Hør hva de skriver:
Norsk serietegner tar pause
Den norske tegneserieskaperen Ronny Haugeland legger tegneseriene på hylla på ubestemt tid.
Kristiansanderen, som i høst ga ut «Den store Ronny Haugeland-boka» og er mest kjent for serien Downs Duck, skrev 4. januar på sin hjemmeside at han tar pause som serietegner og heller prøver seg som sceneartist og showmann for en stund. Han vil starte showbandet The Figur Flints. Haugeland skriver at han fortsetter som illustratør.
Til nettsiden tegneserier.no sier Haugeland at han ikke fant seg til rette hos sin oppdragsgiver, bladet Gorilla. Han går nå i dvale som serieskaper til han «kommer på noe kjempespennende». (NTB)

Til min store overaskelse hadde Tor Arne Hegna nokså sansen for boka mi.


Den store Ronny Haugeland-boka får 8 av 10 mulige. Jeg som trodde www.tegneserier.no bare skrev om Pondus og Tintin. Men der tok jeg altså feil. Igjen.


Jeg er forøvrig i ferd med å sveive i gang gallerisiden min igjen. Bare se... Jeg skal selvsagt legge ut mange flere etterhvert.

Et nytt år. Det er på tide å gi seg selv noen lovnader for året. Dette-skal-jeg-slutte-med og Dette-skal-jeg-begynne-med.

Dette skal jeg slutte med: Når jeg drikker alkohol på byen skal jeg passe mer på. Jeg må drikke store mengder vann sammen med øllen min (kanskje også drikke noe mindre mengder av øl). Bare på den måten unngår jeg at de to siste timene på byen ikke går i glemmeboken. Jeg pleier nemlig nesten bestandig å få blackout på byen nå for tiden. Da får jeg som oftest høre i ettertid at jeg gjorde den ene dumme tingen etter den andre. Det er ikke alltid like stas å vite at jeg oppfører meg som en hengekuk på byen. Jeg forsøkte denne vannteknikken på en av mine senere byturer med hell. Så dette er tingen.


Dette skal jeg begynne med (og slutte med): Mange har kanskje oppdaget at det kommer mindre tegneserier fra min hånd for tiden. Faktisk ingen. Tegneserier er som alle vet det nederste steget på den kulturelle stigen. Tegneserietegning byttes ut med noe (for tiden) langt mer spennende. Jeg skal bli sceneartist og showmann. Jeg forsøker i disse dager og overtale noen musikanter til å starte bandet The Figur Flints med meg. Bandet vil bli en slags opplevelsespakke med både musikalske innslag (mye coverlåter) samt andre innslag og sketsjer. Et band som garanterer hyggestund for dem som velger å lytte til. Eller for dem som velger å bli igjen.


Noen liker kanskje ikke tanken på at jeg forsvinner bort som tegneserietegner. Men som et plaster på såret så fortsetter jeg som illustratør. Som illustratør har jeg også sjansen til å utvikle meg som tegner. Dere skal ikke se bort i fra at jeg etterhvert dukker opp i en publikasjon eller to som tegneserietegner. Jeg må bare finne et sted som ikke er så alt for harry og hvor jeg fritt kan boltre meg.

Det er i dag jeg ønsker dere, store og små, godt nytt år!

Øyvind Holen oppsumerer tegneserieåret i Bergens Tidene.

Året 2003 har bestått av store ned og oppturer.
Nedturene først kanskje:
1) Katten min Sander døde. Den største nedturen noensinne tror jeg.
2) Alt jeg hadde gikk i stykker. TV, DVD, PC, mobiltelefon osv... (PC virker igjen nå. Heldigvis)
3) Restskatt fra den tiden jeg var selvstendignæringsdrivende gjør meg til en fattigere mann da dette jo må nedbetales.


Oppturer i 2003 er det nok av:
1) Jeg vant Sproingprisen for beste Norske tegneserie i 2002 dette året.
2) Dagbladet kåret meg til en blant tjue andre som de hadde tro på i 2003. Håper de fremdeles står inne for den.
3) Jeg gav ut boka mi Den store Ronny Haugelandboka.
4) Jeg fikk jobb i skobutikk, og blir dermed som vanlig-mann-i-gata. Fast lønn til fast tid har gjort underverker.
5) Jeg oppdaget virkningen av 3 kopper kaffe.
6) Opptreden på frk. Larsen med band, som virkelig gav mersmak.
7) Will Oldhamkonserten
8) Lomokameraet
9) Jeg har gått ned endel kilo siden jeg begynnte å jobbe. Jeg er i ferd med å bli en slank mann.


Det fine med listen min er at jeg jo ser nå at jeg har flere oppturer i 2003 enn nedturer. Man vet ikke det før det hele noteres ned. Nå har jeg nok glemt både det ene og det andre på denne listen, men da er det ingen Big-Deal av noen ned eller oppturer... om jeg ikke kommer på dem.

Feliz Navidad. Det er spansk og betyr God Jul. En av damene på jobb er chilensk...


Nye bilder ligger ute på lomohjemmet mitt.

Han ble bare litt over to år. Det er ingen alder for en katt. På lørdag kan jeg huske at han var slapp, og ville ikke ha mat. Jeg klappet ham og han malte. Så dro jeg på fest. Gløgg og grøtfest. På natta, natt til søndag våknet jeg så vidt av at jeg kjente han la seg i fotenden av senga mi. Han pleier å gjøre det. Pleide. Halv ti på morgenen skreik han. Fem minutter etterpå sluttet han å puste. Hjertet sluttet å banke. En time etterpå bærte jeg og eks-kjæresten min, Åse Marie ham ut i hagen og gravla ham der. Under plommetreet. Åse Marie og jeg skaffet oss katten i sammen, den gangen vi var kjærester. Mellom oss funket det ikke. Og nå driver hun å dater en svensk fyr. Sander ble vårt påskudd for å treffes som venner.

Jeg vil skru tiden tilbake. Så vil jeg ta med meg Sander til dyrlegen. Dyrlegen hadde sikkert funnet ut at det var noe galt med ham, og fikset det. Da hadde kanskje Sander vært her nå. Så kunne han hoppet oppi fanget mitt mens jeg skrev noe hyggelig her. Om det nye kamera mitt og bildene jeg legger ut på lomohjemmet mitt. Istedenfor så blir det bare trist å besøke hjemmesiden min.