Jeg blir vekket av at Sander skriker. Han ligger i fotenden av sengen min. Han får ikke puste. Han trekker pusten med et skrik noen ganger. Det gjør vondt kan jeg høre og se. Det tar nesten et halvt minutt mellom hver gang han klarer å trekke pusten. Så slutter han å puste. Jeg legger øret mitt mot brystet hans og hører at hjertet hans slutter å slå. Sander er død. Nå ligger han under plommetreet i hagen. En meter under jorda. Sander.
