8.5.09

Jeg følger daglig med på en håndfull blogger og vet hvor kjipt det er når det er langt mellom oppdateringene. Det er ikke det at det ikke skjer noe spennende i livet mitt. Plenty, jo takk. Jeg har bare ikke det samme behovet for å fortelle om meg og mitt lenger. Ikke som før. Da kunne de minste ting begeistre meg til den grad at jeg fant det bloggverdig. Mye av bloggen min har også handlet om det faktum at jeg drev med tegneserier en gang i tiden. Nye påfunn og prosjekter var alltid stas å fortelle om. Musikken min har egen MySpace. Jeg har egen Facebook til min person. Twitter har jeg også, men syns det er litt smør på flesk når jeg har Facebook. På Underskog skjønner jeg ikke hvordan jeg skal lage meg en "event" en gang. Last.fm følger med på hva jeg hører på i iTunes'en min.

Er du skikkelig keen på å følge meg, så skal det by på få problemer. Men jeg kan ikke skjønne at det skal være særlig stas. Jeg er til og med usikker på hvordan "å" og "og" regelen brukes.


Skal jeg selv plukke frem ting som kan være til glede for den gemene hop så vil jeg trekke fram nettsiden til Louis Holbrook, hvor blant annet jeg sammen med andre musikkinteresserte får vise omverden musikk vi syns er verdt en ekstra lytt. Slikt syns jeg er gøy.

Bandet mitt, Figur Flint, er i ferd med å avrunde sin snart fem år lange kamp om å bli oppdaget. Etter å strengt tatt stampet i samme stien i lengere tid bestemte jeg meg for at året 2009 er vårt siste år som band. Visjonen er at det hele rundes av med en plateutgivelse i løpet av året. Nye musikalske eskapader er selvsagt i planleggingsstadiet, så fortvil ikke om du er en av de som syns jeg hadde noe på en scene å gjøre.

Tegneserier er fremdeles bare et sjeldent gjøremål fra min side. Kids på 17 roper fremdeles "Downs Duck" etter meg på gata og beviser meg selv hva jeg hele tiden visste. Det er den figuren jeg skal drive med. Jeg trenger bare et lønnet utgivelsesforum for den treige anda.

Resten er ikke så interessant om du ikke er en av dem som ser meg hver dag på den rette eller vrange siden av baren jeg jobber i nedi gata i den lille byen jeg bor i.


Sånn. Kanskje en etterlengtet oppdatering? Kanskje ikke? Bloggen er uansett like mye et slags utløp for meg selv og mine tanker som at den skal leses. Ble dette litt bittert? Det er ikke meningen å være det. Jeg er ikke bitter.

Nå er det forresten sommer rett rundt hjørnet. Smilefjes for det!