Advarsel: Ikke spis en halv pakke After Eight i fortfilm kort tid før arbeide. jeg regner med at dette gjelder en hver jobb. Men ihvertfall, på min jobb som bartender på Charlies, kunne det fort gått galt. Det merkelige er at jeg ikke finner noen ord om lakserende effekt på embalasjen.

Jeg føler for å dele min begeistring over å ha bestått det svennestykket det føles nå som jeg har bestått sjenkeprøven. Bestått to ganger i samme linje. Dårlig. Men jeg har diplom!

Hvilken jævla superhelt ble jeg? Og hvem blir du? Jeg ble vel egentlig den jeg alltid har ønsket å være. Takk.

Your results:
You are Superman

Superman 80% Robin 67% Spider-Man 65% Green Lantern 55% The Flash 50% Hulk 50% Supergirl 47% Wonder Woman 42% Catwoman 40% Iron Man 30% Batman 25%

You are mild-mannered, good, strong and you love to help others.

Click here to take the Superhero Personality Quiz


Supermann var mitt idol i barne og ungdomsår. Det kan jo godt være at Supermanns levesett har smittet over i min voksentilværelse.

Når selve dagen er her når Gammel-Erik skal hente seg en sjel av mitt kaliber, ja så ønsker jeg at min fysikk er så nedbrutt at jeg møter Dæven med et lettelsens sukk. Jeg er av oppfatning at kroppen skal brukes opp. Batteriet går tomt. Jeg vil ikke dø med helsa i behold. Og allerede nå i en alder av tredve ser og kjenner jeg på meg at kroppen er i gang med sin årelange nedbrytingsprosess. Så i disse dager trekkes jeg i to retninger. Skal jeg la naturen gå sin gang eller skal jeg stagge det hele ved å bruke en eller flere metoder som tar vare på min fysikk? Og når jeg ser meg i speilet har virkelig vikene mine blitt større eller er det bare noe jeg tror fordi jeg frykter det? Stive knær. Heldigvis er jeg like pløsete som alltid. Eller er jeg enda mer pløsete nå? Bare at jeg ikke ser det. Grøss.

I perioder faller man litt ut. Når det skjer mest og bloggen burde overøses av begivenhetsfulle skildringer så er det som om det intet skjer i Hauge-land. Dette er jeg førstemann i køen om å beklage. Når på døgnet jeg skulle satt meg ned og tastet inspirerende ord og setninger er meg en gåte. Gang på gang viser døgnet seg å bestå av alt for få timer.


Denne Chagma (se tidligere innlegg) har tatt mye tid i det siste. Men nå er stedet åpnet og mitt arbeid over. I mars har jeg også fryktelig mange timer å stå i bar. Kombinert med kjæreste må alle andre ting prioriteres bort. Og det å ha/være kjæreste er ingen hemsko. Kjærestelivet med akkuratt denne unge piken er meg en fryd. Det å stå i bar skal jeg heller ikke klage over. Gamle lesere har sikkert fått med seg at jeg i mitt forrige virke som skoselger ikke sang lystige viser om min kjærlighet til skoselgeryrket og bakmennene. Tvert om. En hatsang kom ut av det hele ved navn "Ratboy". Figur Flint fremfører denne hver eneste gang de på scene står.


Da jeg kom hjem i natt og duppet av i sekstiden for så og bli vekket av klokken halv 10 for å dra til Rådhuset og ta skjenkeprøven... da. Hvorfor starter jeg setningen med da? Poenget mitt er at jeg skriver her nå, fordi jeg helst skal legge meg igjen, slik at jeg får sovet ut før nok en arbeidsøkt på Charlies Bar venter. Så mens jeg venter på Mrs. Søvn skriver jeg.


Hei, Søvn. Fint du kom.

Og sjappa er åpen noen ganger i løpet av ei uke nå. Og med flittig bruk fra våre gjester og andre interesserte kan det fortsette slik.

Endelig!

Håper du kommer.