5.8.07

Lee Hazlewood døde i går. Jeg er fan og har vært det i minst 10 år. Så det er klart det er trist. Jeg tar ikke til tårene. Voksne gutter gråter ikke. Syttiåtte år døde han av nyrekreft eller noe i sitt hjem i Las Vegas. Hans bart, bassrøst og særegne lydbilde kommer til å leve evig. Hail, Hazlewood!!!



Vi mister et idol, men skal jaggu meg fortelle at jeg skaffet meg et nytt på lørdag. Gillian Welch og ikke minst hennes gitarist gjorde en uforglemmelig opptreden på Down on the Farm. Som nummer to, Chip Taylor. Så Danny & Dusty. Sivert på fjerde. Det hører med til fortellingen at min far og jeg var trøtte i 11-12 tiden og dro hjem uten å oppleve slikt som låvedans med Hayseed Dixie klokka 2 på natta. Hvilket sikkert hadde blitt en opplevelse.