Jeg blir bedt om å skru ned TV'n så lavt at jeg knapt kan høre noe på grunn av vegguret som tikker høyt. Et tikkende veggur har bestandig gått meg på nervene. Hele livet. Jeg har bestandig plukket ut batteriene bak for å unnslippe lyden som kiler meg på hjernen og gjør meg til en sadistisk psykopatmorder. I mitt eget hjem vil jeg alldri tillate et veggur med lyd. Jeg er på besøk hos min far og hans kone i den bittelille stille byen Halden. Eller snarere en forstad til Halden. Enda stillere. Stillheten brytes av to veggur som er høyere enn TV'n får lov til å være.
