I natt ble det fremtryllet magi på skikkelige-folks-favoritthangout, Charlies.Nærmest rørt til tårer ble det takket for at jeg satt på Knutsen & Ludvigsens Juba Juba. Og da platas siste låt "Kanskje kommer kongen" tonet ut sang gjestene i kanon så det ljomet i veggene mens jeg dirigerte. Det var vakkert. Jeg kunne ønske du hadde vært der. Og takke faen for at jeg er i en så heldig posisjon at jeg kan gjøre omtrent som jeg ønsker i en bar. Det koster meg fint lite å si at Knutsen & Ludvigsen har formet meg og gjort meg til den personen jeg er i dag.
Det var den gode nyheten. Nå...
Dere husker kanskje at jeg liret av meg om at jeg var i forelskelsens tilstand og hadde skaffet til veie et kvinnemenneske jeg virkelig kunne like. Vel, folkens... etter å ha tilbragt flere måneder i denne tilstand ble det hele over. Jeg skal spare dere for de saftige detaljene som forklarer hvordan dette kunne skje. Ett stykk bortkastet tid på kjærligheten. Igjen. Kan vi nå for en gangs skyld bli enig om at det er kun i få tilfeller at dette fenomenet fører godt med seg?
Juba Juba.
