Helgens kluss.

Jeg har tilbrakt mye tid fremfor dataskjermen i min lediggang. Og jeg har sett mange serier. Sesongens siste og tolvte episode av Rome fant sin vei ned fra internettet i dag morges og det gikk som vi visste. Cæsar dør. For dere som ikke har oppdaget dette med å laste ned TV via internett. Finn ut av hvordan det gjøres og gjør deg til kjenne med serier som HBO lager. De er nesten aldri dårlige. Foruten Rome kan jeg anbefale Carnivàle på det varmeste. Curb Your Enthusiasm er på mange måter gammelt nytt. Men ligger du på etterskudd, så anbefaler jeg.

Ikke nok med at jeg ikke følte meg særlig til kar i går. Kvalm, svimmel og snurpet i halsen. Denne vederstyggeligheten av et illebefinnende kommer nok av en døgnrytme man ikke finner maken til i det siviliserte samfunnet. Som igjen er et resultat av flere uker uten faste gjøremål. Det er på høy tid å avslutte ferietilværelsen jeg tillot meg å ha, og finne et stykke betalt gjøremål som kan oppta mine dager. Rutine. Mangel på rutine har som sagt gjort meg syk. Frisk i dag, heldigvis. Etter en god natts riktig type søvn.

Men jeg hadde min hittil styggeste stykke drøm da jeg sov noen timer i går aften. Med største sikkerhet kaller jeg dette et mareritt. Ingrediensene er så sterke at jeg nøler med å skrive om dem. Det reflekterer tross alt hvilke sjuke bilder jeg har muligheten til å fremkalle i mitt indre sinn. Bilder jeg ikke visste jeg hadde referanser nok til å fremkalle. Men i min søvn foregikk disse redselsfulle tingene. En fyr spiste sitt eget bein, mens han gav meg sultne blikk. Senere i drømmen lå mannen uten bein, bare med rumpa igjen, og hvilte sin bakende mot en annen bakende. Og den rumpa var bare rumpe. Resten var borte. Fortært formoder jeg. Grøss. Seinere i drømmen ble jeg selvsagt forfulgt og måtte låse meg inn på et syttitallsgrønt baderom. Et annet bilde som sitter i skolten ennå: En dame som etset ihjel på baderomsgulvet.

Hjelp.

Helgens krussedull.

1990s beste norske utgivelse kom endelig i posten den dagen i dag. Jeg eide den på kassett en gang. Men det er mange år siden nå. Den står på i spilleren og snurrer fornøyd. Jeg smiler fornøyd mens jeg lytter. Vi snakker om Sterk naken og Biltyvenes førsteskive "Ingen Gud ingen herre alt for kjærligheten". Les denne teksten så skjønner du alt:


DEN ENSOMME OBDUSENTEN

Om noen aar, naar mitt stakkars hjerte
ikke lenger slaar.
Mine venner noen triste taarer feller.
Aag jeg ligger blaa og blek, paa et
staalbord i en kjeller.
Når den ensomme obdusenten klipper
opp mitt underliv
og noterer fettprosenten.
Han tar paa den fargerike
klinkekulen,
som er det siste tause vitnet paa, at jeg, i
yngre aar
tross alt var optimist.

Døde mennesker ler av kjærlighetens
drap,
dog ethvert skellet bør ha et skap.

Min lever deles opp og legges i en krukke,
der klukker det i sprit, som i resten av
mitt lik.
Han hakker opp mine tuberkulløse lunger,
og gir den svarte katten som er gravid,
med unger

Døde mennesker ler av kjærlighetens
drap,
dog ethvert skellet bør ha et skap.

Men naar mitt brystben knekkes, aag hans
øyne på mitt hjerte faller, han tar et
støttetrinn, og nesten raller.
Hvor har vel denne så stolte unge
mannen lidt.
Det før saa vakre pulsorganet, er kaldt og
knust.
Her, engang, en vakker kvinne har gitt
faen, faen, faen.

Han sukker tungt aag feier vekk de siste
rester.
Han gaar nu ensom hjem, hans kone er ei
der, hun fester.
Hans blikk er mørkt og uten latter.
Han aner det, han savner hos sin datter.
Som pene jenter sjeldent fatter.
Sjelen trenger mer enn penger, pels og
pjatt,
den trenger det å holde lanke.

Døde mennesker ler av kjærlighetens
drap,
dog ethvert skellet bør ha et skap.

(Helgeland/Lier)

Helgens krussedull.

Jo, min far har visst scanner, og når han sa det kom jeg på at han har sagt det før. Han har tydeligvis lært seg dette og jeg fikk i dag enda et gammelt bilde i mailen min fra ham.

Pappa og meg i fotoboks.

Min far har nylig anskaffet seg en datamaskin og muligheten til å besøke internettet med dette utstyret. Jeg har ikke hørt noe om en scanner i hans besittelse, men godt mulig han har scannet dette bildet et annet sted. Det kom ihvertfall via en mail fra den gamle mannen, og jeg syns bildet bringer gode minner til overflaten. Jeg gjetter på at dette er sommeren 82. Jeg er vel rundt 6 og Runar, lillebroren min, må være 2 eller noe. Dette er kort tid før familien pakker sakene, forlater Justvik like utenfor Kristiansand og slår seg til i Halden. Vi blir ikke lenge. Halveis inn i første klasse går jeg på Voieskole i Kristiansand. Men det gjorde likevel så kraftig inntrykk på meg at jeg til dags dato snakker østlandsk.

Jeg sitter inne med noen minner fra Justvik. Jeg har sterke bilder fra sommertid og vinter. På TV så jeg Erik Diesens reisebrev og Lille Mullvarpen. Jeg husker brødskiver med leverpostei. indianertelt. Silje. Snømenn. Ole Alexander Filibombombom. Tråbil. Tråbil som forsvant. Lekebilder. Bamser. Å bli overkjørt av en sykkel. Å ramle av lasteplanet på en lekelastebil i fart og lande med hodet først i grus. Tenne fyrstikker i skogen. Hente fyrstikkene i kjelleren i en komode i lakkert flammebjørk. Sette fast tissen i en kork. Store papirruller som pappa tegnet gater på, som jeg kunne kjøre lekebilene på. Sommer og Vinter. Gata.

Helgens krussedull.