15.11.05

1990s beste norske utgivelse kom endelig i posten den dagen i dag. Jeg eide den på kassett en gang. Men det er mange år siden nå. Den står på i spilleren og snurrer fornøyd. Jeg smiler fornøyd mens jeg lytter. Vi snakker om Sterk naken og Biltyvenes førsteskive "Ingen Gud ingen herre alt for kjærligheten". Les denne teksten så skjønner du alt:


DEN ENSOMME OBDUSENTEN

Om noen aar, naar mitt stakkars hjerte
ikke lenger slaar.
Mine venner noen triste taarer feller.
Aag jeg ligger blaa og blek, paa et
staalbord i en kjeller.
Når den ensomme obdusenten klipper
opp mitt underliv
og noterer fettprosenten.
Han tar paa den fargerike
klinkekulen,
som er det siste tause vitnet paa, at jeg, i
yngre aar
tross alt var optimist.

Døde mennesker ler av kjærlighetens
drap,
dog ethvert skellet bør ha et skap.

Min lever deles opp og legges i en krukke,
der klukker det i sprit, som i resten av
mitt lik.
Han hakker opp mine tuberkulløse lunger,
og gir den svarte katten som er gravid,
med unger

Døde mennesker ler av kjærlighetens
drap,
dog ethvert skellet bør ha et skap.

Men naar mitt brystben knekkes, aag hans
øyne på mitt hjerte faller, han tar et
støttetrinn, og nesten raller.
Hvor har vel denne så stolte unge
mannen lidt.
Det før saa vakre pulsorganet, er kaldt og
knust.
Her, engang, en vakker kvinne har gitt
faen, faen, faen.

Han sukker tungt aag feier vekk de siste
rester.
Han gaar nu ensom hjem, hans kone er ei
der, hun fester.
Hans blikk er mørkt og uten latter.
Han aner det, han savner hos sin datter.
Som pene jenter sjeldent fatter.
Sjelen trenger mer enn penger, pels og
pjatt,
den trenger det å holde lanke.

Døde mennesker ler av kjærlighetens
drap,
dog ethvert skellet bør ha et skap.


(Helgeland/Lier)