Etterhvert tar ferien slutt og arbeidet står og venter ved sin port. Denne gangen med en t-skjorte. En oransje t-skjorte i large ble jeg i dag pålagt å ta på meg. Pluss et navneskilt. Det hersker liten tvil om at jeg er en av de ansatte på Skoringen i Markensgate 42. Men jeg er en luring. Dere husker kanskje mine bekymringer rundt dette med t-skjorter og de fleskete patter som jeg er så uheldig å ha anlegg for. Jeg har tatt vare på brystene mine og tatt armhevinger i hele ferien. Så nå kommer ingen til å se rart på meg fordi jeg har umandige pupper. Flaks. Jeg skriver under. Armhevinger virker. Bare man tar dem støtt og ganske stadig. Da jeg startet klarte jeg med nød og neppe 10. Nå tar jeg 30 med nød og neppe. Og sånn kommer det til å fortsette. Daglige pushup blir min løpebane.
Nå som ferien er over ser jeg tilbake på tre ganske solfylte uker. Jeg har hatt det bra. Slappet temmelig godt av. Lest ei svinaktig god bok. John Kennedy Tooles Tåpenes Sammensvergelse. Jeg har besøkt hovedstaden og møtt folk jeg liker. På den måten har jeg også reist ekstremt mange timer med tog. I Oslo handlet jeg også plagg andre har eid fra før. En grønn dress. Ei brun jakke med tøffe knapper. Og ei skjorte i farven brun og lange skjortesnipper. Jeg handlet tegneserie av Dave Cooper og ei Bob Dylanplate med intervjuer fra 1965 til pappa på Tronsmo. Fordi, jeg dro videre fra Oslo til Halden. Der bor pappa. Der så jeg TV i et par dager. Discovery Channel og National Geographic. Fine kanaler. En dag skal jeg skaffe meg dem. Quartfestivalen har jeg fortalt om. Fuktig uke. Og den første ferieuken handlet også hovedsaklig om lesk av det alkoholholdige slaget.
Men nå er den over. Livet går sin vante gang. Og det er nok til det beste at det er sånn.
