Like sikkert som at russen i deres blå, røde eller sorte kjeledresser blir å se i gågata i disse tider, er det at gatemusikanten dukker opp. De fleste er et trist syn for øyet. Jeg syns særlig det er ille å passere sørgmodige saxofonister som tuter på "Love Hurts" mens kompet i bakrunnen spiller på kassett fra en lite gettoblaster.
Men en gjeng som opptrer i vårværet om dagen syns jeg er fin. De vugger i knær, mens de spiller trompet, trekkspill og tamburin med et smil om munnen. Det smitter over på en svak sjel som meg. Jeg tar meg i å digge. Jeg smiler til og med tilbake. Hadde jeg hatt, tenker jeg, skulle jeg kastet noen kronestykker ned i esken deres. Det finnes noen gode elementer i alle vonde ting, tenker jeg, og blir blidere. Kanskje jeg en dag blir begeistret over et lite gjøremål gjort av russen. Russen regjerer nemlig fremdeles på andreplass over landets mest usympatiske grupperinger. Øverst på lista står Høyrefolk. Kan hende. En vakker dag.
All we are saying! Is give peace a chance!
