1.9.04

Kroppen min lurer nok fælt på hva som går av meg nå om dagen. Magesekken og fordøyelsessystemet mitt kan jo ikke vite at kjeven min kun åpner seg 1 centimeter og at det å tygge gjør dritvondt. Magen min, som kun har fått gleden av stekt deig og smelta ost i en årrekke, opplever plutselig å måtte klare seg på suppe og yoghurt. I flere dager har jeg og kroppen min måtte ta til takke med den dietten. I dag, da jeg satt å dreit kjente jeg min egen drittlukt, og den kjentes ikke som min. Denne lukta sånn som vegetarianere sin dritt lukter. Ikke det at jeg har til vane å stikke nesa oppi bæsjen til andre. Men jeg har brukt en dass etter vegetarianere, og det er kun deres bæsj som lukter sånn. Jeg er i fred med å skifte ham innvendig. Men bare vent! Når tanna er ute, og det bare er et blødende hull igjen etter den, skal jeg spise alt som må tygges og slites i fra hverandre. Pizza med masse digg på toppen. Hver dag. Alltid. Da kommer kropen min til å tørke svetten av pannen og si: "Puh. Godt å ha gode gamle Ronny tilbake igjen."