Jeg har ingen problemer med å skjønne at det finnes et par håndfuller mennesker i verden som helst ser at proteinene finner veien inn i kroppen på annen måte enn å ta livet av dyr. De har sikkert andre måter å få i seg den delen av næring, proteiner og vitaminer kroppen må ha. Noen tar i bruk det dyrene kan gi oss uten å måtte bøte med livet. Egg verpes hvert sekund, og verden ville fort blitt et rart sted om vi ikke plukket opp eggene etter høna. Hønas egg kan også spises. Masse proteiner. Snakk om å slå to fluer i et smekk. Høna får lettet på det trykket den må lette på og vi spiser eggene som likevel ikke vil utvikle fugleunger. Det er sånn det fungerer? I noen korte perioder får Kua et avkom. Kalven. Denne får melk til den blir for stor til det. Kua produserer melk selv om ikke kalven finnes der. Kua kan få melkespreng, betente jur. Om da ikke noen melker dem. Slik er det. Tar jeg feil? Men noen kjempefå mennesker syns ikke vi skal tukle med dyrenes etterlatenskaper på noen som helst måte. De vil helst at vi bare skal la det stå til. La alt ligge. Til og med honningen bien produserer, ullen sauen har på kroppen, og silken silkeormen spinner. Hvilket betyr at det ikke står mange valgene igjen for disse typen mennesker. Hva de lever på? Vet ikke. Røtter,bønner, linser og bær tror jeg. De er sikkert flinke til å tilberede maten, så den smaker sikkert ikke vondt. Om de trår på insekter når de er ute å går? Nei, det kan jeg ikke få meg til å tro. Om de er snilleste typen mennesker i verden? Skikkelig Moder Theresamennesker? Jeg velger å tro det.
Jeg syns det er okey å ta livet av dyr for at vi, menneskene, skal stagge sult. jeg velger å se på dyrene som et produkt vi kan nyte godt av. Klær, sko, mat og til å kjæle med. Så lenge dyrene har et godt liv mens de venter på å drepes, og at det skjer kvikt og humant. Humant er det vi humanoider ser på som en lite vond måte å ha det på. Vi liker å ha det godt. Dyrene skal også ha det godt. Heldigvis er de utstyrt med en latterlig dårlig hjerne og forstår ingenting om vi velger å kvitte oss med utysket sånn helt plutselig. Derfor kan folk som meg, som ikke liker dyreplageri, med god samvittighet, nyte en fleskete og god kjøttmiddag, matpakke eller bacongull. Lite vil jeg vite om at dyr blir pint og plaget på trange skitne bondegårder og skremmes til døde i det de skal lages mat eller klær av. Jeg vil ikke høre snakk om. I mitt hode løper dyrene fritt omkring på åpne solfylte sletter med masse grønt deilig gress, eller hva det nå måtte være for at dyret skal trives. Jeg er lubben og har friske roser i kinnene. Jeg lever godt på naturens goder.
