7.4.04

Dagene går.


Jeg kan vel kalles en kulturpersonlighet her sørpå. Jeg som er tegneserietegner og blivende rockeartist. Kan hende jeg ikke gjennkjennes av Gud og hvermann når jeg spasserer gjennom gatene i Kristiansand. Jeg dukker ikke opp i televisjonen til daglig og heller ikke i avisene særlig ofte. Men jeg driver da på med mine puslerier. Jeg velger å kalle det kultur.


Som kulturpersonlighet er det interessant å høre hvordan jeg bruker dagene. Hvordan en kunstner arbeider.


Dagen starter med at klokka ringer. Alt for tidlig. Jeg stiller klokka frem en halv time. På den måten får jeg den gode følelsen av å syvsove litt. Det er som om jeg får en halvtime ekstra. Slik gjør jeg hver morgen. Når jeg da, egentlig står opp klokken halv ni har jeg dårlig tid. Jeg rekker en kjapp dusj, en klatt gele i håret, om skjorten er for skrukkete må den strykes og da kommer jeg som oftest for seint til jobben. Men jeg går ikke på jobb for å jobbe med kultur. Om du ikke legger godviljen kraftig til, og kaller det å stå i en skobutikk for kultur da. Men la oss kalle en spade for en spade. Jeg er en selger. En kynisk dritt som ikke tar fem øre for å selge deg dårlig fottøy for en dyr penge. Jeg tror likevel godt om meg selv og jobben. Jeg tror vi selger gode produkter til en rimlig penge.


Jeg står i denne butikken hver dag fra klokka ni til fem. På torsdager er det langåpent, så da blir jeg pent nødt til å holde meg i butikken i 10 timer. Fordelen med dette er det vi kaller lønn. Jeg vet omtrent når den kommer, og sånn omtrent hvor meget det er. Bakdelen er... bakdelene er at ikke like mye av tiden går med til å jobbe med tegning og rock.


I dag, når jeg er ferdig har jeg en avtale med min gode venn, Roy Søbstad. Roy har flyttet. Roy er også en lokal kultupersonlighet. Han tegner også tegneserier. Men til daglig holder til på en jobb som ikke handler så alt for meget om kultur. Høyskoleforlaget, gir ut faglitteratur. Roy har kjøpt seg ny leilighet og vil veldig gjerne at vi sitter inne i den mens vi nyter et snes pils. Selv åpner jeg de første flaskene før jeg drar hjemmefra. Jeg sjekker mail, internettsider jeg har for vane å sjekke. Jeg tar en dusj. Jeg skreiv at jeg tok meg en dusj tidligere i denne fortellingen, men i dag gjorde jeg faktisk ikke det. Jeg syvsovte i tre kvarter i dag nemlig. Derfor rakk jeg ikke å dusje. Jeg finner frem noen plagg jeg tror vil gjøre lykken hos kvinnene jeg kan hende møter på byen. Det blir jo selvsagt en bytur etter at vi har sittet hos Roy noen timer. klærne går i sort og gråtoner i dag. Sort virker slankende, så jeg er fornøyd med utseendet i dag, og tenker at disse plaggene vil gjøre underverk.


I kveld spiller James Band på Charlies Pub. Faren for at jeg, Roy og flere andre kulturpersonligheter ender på denne puben i dag er stor.


Fortsettelse følger i morgen.