I serien tekster som ikke lar seg oppdrive rent tekstmessig på internett gir jeg dere i dag:

PIZZAFYLL

P-p-p-pizzafyll!

Æ kom hjem i fra skola

Klokka var vel kvart på treee

Æ kjent et sug i magen

Ka gjørn’ vel med det?

Mamma va itj hjæm

Så krisa den var stor

For æ fikk så løst på pizza

Som lages kun av mor

Fant en boks i skapet

Og motet steg og steg

En pizzabunn i frysern’

fikk æ til slutt tatt med

Smurte på bunnen

og måkt osten på med spa’

Fikk stappan’ inn i ovnen

og tænkt går det her bra?

P-p-p-

p-p-p-pizzafyll

Æ lirkan’ ut av ovnen

Og æ va ganske spent

Så ut akuratt passe

Va i hvertfall ikke brent

Pizzaen min smakt herlig

Og gjett om æ e stolt

Like god som mammas

Med Pizzafyll på boks!

P-p-p-pizzafyll!

La bloggforfatteren høre fra dere om teksten henger på ugreip noen sted. Men jeg har da ører å høre med, så jeg tror dette er riktig. Hadetbra!

I serien, Ronny Haugeland hjelper mannen i gata å finne ting på internett som ikke finnes på internett fra før (forrige gang var sangteksten til Pølsemaker, pølsemaker), gjør jeg nå tilgjenglig sangteksten til låta Hemmelig Agent:

HEMMELIG AGENT

Han er en mann som lever sitt liv i fare.

Englands hemmeligheter skal han bevare

Han kjenner alle knep, han bruker alt han vet

For han vil gjerne våkne opp i morgen

Hemmelig agent, hemmelig agent

Han gir deg ingen sjans, han dreper uten stans

Han lister seg i Londons mørke netter

Så flyr han til Bermuda dagen etter

Han kjemper under vann, han gjør så godt han kan

For han vil gjerne våkne opp i morgen

Hemmelig agent, hemmelig agent

Han gir deg ingen sjans, han dreper uten stans

SHOOT!!!

Hemmelig agent, hemmelig agent

Han gir deg ingen sjans, han dreper uten stans

Han er galant mot alle vakre kvinner

Men bryr seg ikke stort om gamle minner

Han er en Don Juan, han elsker natten lang

Og han vil gjerne våkne opp i morgen

Hemmelig agent, hemmelig agent

Han gir deg ingen sjans, han dreper uten stans

Jah, han dreper.

(Hemmelig agent)

Her på originalspråket engelsk Secret Agent Man:

Pølsemaker, pølsemaker

Verdensveven byr nå eksklusivt på sangteksten til låta Pølsemaker, pølsemaker. Selv var jeg ikke kar om å få has på teksten til denne lystige melodi via internett og endte opp med å skrive den ned på egenhånd mens jeg lyttet til visen. Og nå, premiere på internett, som en service til nestemann som skulle trenge teksten til sangen, legger jeg den ut på blogg. Værsågod, folkens og folkinner!

PølSEMAKER, PØLSEMAKER

Samtaleemnet det store

er Pølsemaker H. Brand som forsvant i fra sitt hjem,

men tenk nå tror jeg vi har kommet på sporet.

Det fører rett til Thorvald Meyers gate 105

Pølsemaker, pølsemaker

Hvor har du gjort av deg?

Pølsemaker, Pølsemaker

Du må ha forta deg.

Ut av syne

Hvor skal vi bynne

å lete i en by som er så stor

Pølsemaker, pølsemaker

Hjelp oss nå littegrann

Pølsemaker, Pølsemaker

Si hvor du er da, mann

Hvis du det si’er

Da vet du det blir

Mye letter å komme deg på spor

Du får si om du er død eller lever

Hele byen går i spenning for deg

Firmaet Rask og Gløgg døm maser og strever

Men må’kke tro at du lurer meg

Pølsemaker, pølsemaker

Hvor har du gjort av deg?

Pølsemaker, Pølsemaker

Du må ha forta deg.

Tenk om pappa

er blitt kidnappa

Skriker alle ungene i kor

Do you heart
MyCubanStore.com, too?

MyCubanStore.com on Facebook

FHM-chubby!

Det er disse kidsa som skal behandle saken min når jeg blir ufør og må benytte NAV som skilde til livsopphold. Det norske skolevesen har feilet på så mange måter, hilsen den hvite skattebetaleren i meg, som Thomas Seltzer pleier å si.













Bildene er hentet fra fjorårets russekro på Høyskolen(!!?) i Agder. Anledningen for lettkleddheten var festens tema "Pornokro". Den kjekke ungdommen bet på agnet og lot seg ikke merkbart bry av fotograferingen.

Avsender for bildene er internett.

Jeg har patetisk få lesere på min moteblogg. Jeg kan på absolutt alle måter takke min egen latskap. Jeg har ytet en helt forferdelig dårlig innsats ved å skrive uhyre sjeldent. Jeg tror jeg har mellom 2 og 7 lesere hver dag.

Og Gud Skje Lov for det.

Da jeg startet blogg var blogg guttas nerdegreie. Gutta skreiv om filmer, tegneserier og rollespill. Gutta lagde ti-på-topplister. Nerdegutta tok bilder av seg selv med figurer fra Star Wars-filmene og la ut på bloggene deres. Selv skreiv jeg om mitt liv som tegneserieskaper og promoterte mine gjøremål via dette stedet. Nerdegutta skreiv blogg for likesinnede. Nå har bloggen blitt jentegreie. Og når ungjenter skriver så tullete er det ikke lenger bare deres likesinnede som leser dem lenger.

Jeg har i underholdningsøyemed surfet innom en del unge jenters blogger. Og jeg finner mye latterlig. Unge jenter med kraftige skrivefeil og formuleringsvansker som blir lest av jenter med enda større skrivevansker. Og det skal ikke mange kloke hoder eller kraftig viten innenfor romforskning til for å skjønne at disse unge pikene helst bør mobbes bort. Og heldigvis skjer det også. I gamledager ble jenter ertet til spisevegring i skolegården av ingen grunn. I vår tid legger jenter selv opp til å skaffe seg en psykiske knekker ved å dele av seg selv og sitt liv på internett. Når jentene gråtkvalt og hulkende lurer på hvorfor folk er så slemme mot seg sitter som oftest latteren løst. Du, kjære ungjente, har selv lagt opp til det. Er du ikke interessert i hva voksne nettbrukere syns om sminketipset ditt, dysleksien din, eller russebuksa di så bør du ikke lage ei bloggeside om det.

Og det verste jeg hører: "Dere kjenner jo ikke meg, så hvordan kan dere si bla bla bla". Ha ha!, sier jeg. Jo, vi kjenner deg. Du har jo skrevet alt om deg selv på selveste bloggen din, dumme dumme gjøk.


Og slikt kan jeg blogge om, uten redaksjonelle bekymringer. Ingen redigerer meg her. Ingen leser dette her. Men om jeg var en blogg med 70 000 lesere hver dag så er jeg ganske sikker på at jeg måtte ta til takke med ganske mange ondsinnede og frekke kommentarer. Og jeg vet rett og slett ikke om jeg ville latt meg såre av det eller ikke. Det hadde jeg sikkert litt. Men om mange nok folk syns jeg var teit skulle jeg bare svart: KØDDA!!! Jeg skulle svart, jeg er bare en fiktiv person som har holdt dere for narr med rangleringen min.

Så skulle jeg flyttet til Australia der ingen kjente meg.

DETTE!...



...er for drøyt. Men likevel.

Her om dagen var jeg meget velkledd og vurderte å få fotografert mitt kostyme og meg selv ute i snøen i bakgården slik at motebloggen fikk det riktige preget, med bilder og det hele. Men jeg var desverre i beit for fotografi-apparat. Eller filmrull i kamera. Helst skal bilder bli tatt med digitalt avfotograferings-verktøy i vår moderne tid.


På høy moderne tid, takk.

Motebloggen består!


Men uten et digitalkamera i mitt eie er jeg redd det kun blir skrevne ord denne gangen også. Jeg vet dere er spent på SPANX'ene mine, og jeg vil helst ha en skikkelig fotomontasje med før og etter-bilder, men jeg må vel knipe i det syrlige eplet og si at SPANX er the shit. Min torso er tilsynelatende stram bak trøyene. Kun mitt fjes har den umisskjennelige oppblåstheten som kjennetegner en tjukkas. Terningkast 4 til SPANX. For jeg er fremdeles bollete.

Det må ikke universitetsutdanning til for å merke seg at julejævelen er her og at nok et år er over i følge vestlig tidregning. Dette året går for å være av det mer begivenhetsrike i mitt ellers så uspennende liv. Bare her om dagen kløp jeg nykjendis Hasse Hope i kinnet og mumlet et eller annet om bollekinn. Og jeg, som bollekinn-type, kan bruke slike ord uten at det blir oppfattet som om jeg vil dytte noen inn i en ovn og støpe om fettet deres til såpe.


Om år 2011 blir like innholdsrikt driter jeg egentlig en lang hanemarsj i. Jeg liker best når livet tuller, tøyser og flørter ertende med meg slik at jeg ikke helt vet hva som skjer omkring neste sving.

SPANX FOR MEN:

SPANX er en klubb hvor vi kommer sammen en kveld i uka og "patter" hverandre på bakenden med flathanda til vi blir ildrøde på stumpen og snufsende, men kåte, går hjem og runker til det vi har opplevd. NEIDA!

Men,

SPANX er kjent som et kostyme kvinner bruker for å holde unna flesk og annet agg som flagrer og slenger på kroppen. Et slags plagg som kniper sammen disse overlødighetene og gjør kroppen stram og fin. Og, hold deg fast! Klor fingertuppene fast i treseteren! Tjor deg fast i masta, når du leser dette! SPANX for menn finnes! En herrens "GIRDLE". En mannens korsett. Takk gode Göd.

En bestilling via den amerikanske nettsiden er herved gjort og bekreftelsen på at orderen ble sendt i natt er mottatt. Om noen dager kan jeg være den første på norsk søle av mannetypen som står fram som bruker av et slikt produkt. Via min blogg vil du selvsagt få både bevis via fotografi og tekst på hvordan det oppleves av en slaskete kropp som vil bli slank å benytte seg av underskjorteslankeplagget.

Tjor dere fast, folkens!!!

BARNESTJERNER NÅ TIL DAGS:

Stakkars, stakkars, stakkars!!! Desverre er det rasende festlig. Det er festlig når ungjenta på snart elleve, som ikke er tjukkest i klassen, får internett midt i fleisen. Stakkars. For henne var nok det å blogge som de "store" jentene en drøm som var lett å oppfylle. Hun har garantert øvd seg fremfor speilet i månedsvis før hun våget seg ut i offentligheten. Og BAM! Dritt i fjeset. Det er trist og vakkert på samme tid.
Hvor ble det av det å mime med hårbørste til popmusikk på badet- og så i skolegården med venninnene- så talentkonkurranser- så Talentiaden med Dan Børge Akerø- så platekontrakt med Tylden?



Da jeg var elleve likte jeg å ligge på gulvet på gutterommet og spille inn små sketsjer og hørespill på kassett. Jeg våger ikke å tenke hva jeg hadde gjort om jeg var elleve år med tilgang til EDB-verktøy og høyhastighetslinje fra barnerommet. Internett hadde gitt meg juling.


Midt i fleisen, småen! Det var ikke så jævlig morsomt å blogge likevel, var det? Noen må lære på den harde måten at barn holder kjeft med mindre vi trenger lattermilde "gullkorn fra barnemunn".


Også til sist glatter jeg over med et breialt smilefjes :-) og en, jeg skal ikke helle bensin på bålet for jeg har ikke helt rent mel i posen selv. Og ender bloggposten med en jovial, TJALABAIS!

En ungpike fra Wien har tatt seg bryderiet å skrive om meg i rosende ordlag så jeg slipper å gjøre det selv.



Bloggen hennes ligger HER.

Mitt første innlegg på denne bloggesida var i oktober 2002. Da jeg ennå var ung og smukk. Neida, det er jeg fremdeles. Jeg har blitt litt eldre. Litt bittrere. Men fremdeles veldig pen.

Siden den gang har jeg både skrevet hyppig og nærmest glemt at jeg var ei bloggehore. Men nå har jeg bestemt meg for at bloggen må bestå og benyttes og oppdateres.

Den gangen i 2002 var jeg en aktiv og profilert tegneserieskaper. Derfor ble bloggen brukt til slike formål, den gang. Nå er jeg ikke kjendis lenger, nå skriver jeg bare korte fiffige statusoppdateringer på Facebook.


Blogg er ingenting nytt eller kult, men selv den mest hjernetomme benytter seg av muligheten til å blogge om sitt unyttige liv og enda tristere skjebner følger dem med argusøyne.

Derfor har jeg bestemt meg for å bli moteblogger numero uno. Du kan like gjerne bokmerke meg med det samme, for hvor jævlig kjipt er det ikke å være sist ut når folk forteller deg om han kule motebloggeren som var tegneserietegner men nå legger ut bilder av garderoben sin på blogg.


Hælla, Bloggen!

I morgen skal jeg putte noen krøllete femhundrelapper i lomma mi og gå ut på bruktbutikk og se om jeg finner stilige gensere fordi det har blitt så altfor altfor kaldt. Og hadde jeg hatt et fotokamera skulle jeg tatt bilder av det hele. Men kameraet mitt ble stjålet i sommer. Jeg kan jo kjøpe film til det gamle kameraet mitt som ingen er interessert i å stjele men da må jeg fremkalle og alt det der og det er ikke så veldig kult for en bloggepikk. Digitalkamera er det neste på handlelisten. Altså:

1: Bloggegenser
2: Sovesofa fra IKEA (Beddinge)
3: Digitalkamera
4: Underbukser
5: Bukser

Jeg har også tenkt å handle meg stilige sokker med strømpeholdere (slik gamle britiske menn gikk med). Men det er ikke på topp 5 listen over nødvendige kjøp.




Sånn skal en skikkelig moteblogg skrives. Nå mangler det bare reklamebannere med reklame for en skikkelig god foundation.

HALLA BLÅGGEN!!!


Bare fordi jeg er crazy bananas nok inni hjernen min har jeg gjort om bloggen min til en satans fin moteblogg hvor min sans for mote kan komme til nytte. Her skal det postes og vises bilder av nyanskaffelser innen plagg som, fottøy, benklær, trøyer, gensere, briller, pussefiller, bluser, sjal etc. Hold dere fast for dette blir litt av en ridetur!

Om noen dager skal jeg ta bilder av et skjerf jeg har og legge ut her med tilhørende beskrivelse av hvor mange prosent bomull og hvor mange prosent angora som gjorde skjerfet dyrt. Men jeg kjøpte det selvsagt bare for femti kroner. Fordi det er sånn jeg gjør. Finner uvurderlige og dyrbare skatter og har ikke råd til dem så jeg kan bare kjøpe slikt om det er på billigsalg. Dessuten har jeg minimal interesse av å fylle hjemmet mitt med nips så jeg har ikke masse porselen med søte mønster. Men det jeg har skal dere få se.


Hilsen bloggepikken.

Og der. Plutselig over natten er jeg på alles læber. Ihvertfall på denne siden av Atlanteren.

Downs Duck "planlegger":



Bli vant med det. Dette blir daglig hverdagskos på Dagbladets nett og papirutgave.

Joda. Til tross for at min mac ble frastjålet meg fra mitt hjem så har jeg fremdeles et internettliv som leves i fulle åndedrag. Jeg låner for tiden min brors macbook og lever livet på den. Det blir hardt den dagen han må ha den tilbake. Jeg må legge penger til side slik at jeg kan gå til innkjøp av ny når den dagen kommer.

Mye har pågått siden sist vi prata sammen.

Jeg har flytta til Oslo, fått jobb, skal levere Downs Duck-stripe til Dagbladet og avholde bingo annehver onsdag på utestedet Blå. Alt sammen skal jeg komme tilbake til seinere.

For snart tredve dager siden tok jeg mine første slankepiller fra plastesken med påskrifte 30days. I brukerveiledningen opplyses det om at et sunt kosthold og trening er en nødvendighet ved bruk av disse pillene. Hva faen skal man med slankeprodukter da, lurte jeg. Da kan jeg jo bare spise sunt og trene. For det vet jeg nemlig at virker. Så, fuck it, tenkte jeg og avsto fra både et måteholdent kosthold og fysisk aktivitet.

Den kjempetjukke revyskuespillerinnen Brit Elisabeth Haagensli blir i reklamen brukt som fanebærer. "Jeg gikk ned 5 kilo og 2 størrelser med 30days", sier hun. Selvsagt reneste sludder og pølsevev. Hun er sikkert tjukkere nå enn noen gang. Men er hun det ikke... er hun mer petite enn noen gang så er det nok ikke, Sitat "med 30days" Sitat slutt, men den delen av bruksanvisningen som påtvinger deg trening og kjip diett.



Vips, der er snart pilleboksen tom, og ingenting har skjedd. Kvapsefettet er der og ikke har jeg gått ned noen buksestørrelser.

Er fremdeles siste utvei trening og et måteholdent kosthold eller kan vi en dag, i fremtiden, rope: Hosianna, slankeremediet virker!?

Bitter men blid mann i tredveåra sier:

I mine pur unge dager var mine jevnaldrende jentebekjentskaper vene, vakre og fullstendig uoppnålige. Skjebnens harske ironi har spyttet jentene fjeset ved å gjøre dem gamle og slitne og fullstendig uinteressante. Selv er jeg så veldig veldig staut og kjekk og alt for god for dem.

Tanken smeller meg knyttnevehardt i fjeset når jeg i nåtid igjen ser en ung, ven og vakker kvinne, og jeg vet så alt for godt... om fem år, vennen min. Om fem år. Om fem år ser jeg på en ny ung skjønnhet istedenfor deg.

Takke faen.