BARNESTJERNER NÅ TIL DAGS:

Stakkars, stakkars, stakkars!!! Desverre er det rasende festlig. Det er festlig når ungjenta på snart elleve, som ikke er tjukkest i klassen, får internett midt i fleisen. Stakkars. For henne var nok det å blogge som de "store" jentene en drøm som var lett å oppfylle. Hun har garantert øvd seg fremfor speilet i månedsvis før hun våget seg ut i offentligheten. Og BAM! Dritt i fjeset. Det er trist og vakkert på samme tid.
Hvor ble det av det å mime med hårbørste til popmusikk på badet- og så i skolegården med venninnene- så talentkonkurranser- så Talentiaden med Dan Børge Akerø- så platekontrakt med Tylden?



Da jeg var elleve likte jeg å ligge på gulvet på gutterommet og spille inn små sketsjer og hørespill på kassett. Jeg våger ikke å tenke hva jeg hadde gjort om jeg var elleve år med tilgang til EDB-verktøy og høyhastighetslinje fra barnerommet. Internett hadde gitt meg juling.


Midt i fleisen, småen! Det var ikke så jævlig morsomt å blogge likevel, var det? Noen må lære på den harde måten at barn holder kjeft med mindre vi trenger lattermilde "gullkorn fra barnemunn".


Også til sist glatter jeg over med et breialt smilefjes :-) og en, jeg skal ikke helle bensin på bålet for jeg har ikke helt rent mel i posen selv. Og ender bloggposten med en jovial, TJALABAIS!

En ungpike fra Wien har tatt seg bryderiet å skrive om meg i rosende ordlag så jeg slipper å gjøre det selv.



Bloggen hennes ligger HER.

Mitt første innlegg på denne bloggesida var i oktober 2002. Da jeg ennå var ung og smukk. Neida, det er jeg fremdeles. Jeg har blitt litt eldre. Litt bittrere. Men fremdeles veldig pen.

Siden den gang har jeg både skrevet hyppig og nærmest glemt at jeg var ei bloggehore. Men nå har jeg bestemt meg for at bloggen må bestå og benyttes og oppdateres.

Den gangen i 2002 var jeg en aktiv og profilert tegneserieskaper. Derfor ble bloggen brukt til slike formål, den gang. Nå er jeg ikke kjendis lenger, nå skriver jeg bare korte fiffige statusoppdateringer på Facebook.


Blogg er ingenting nytt eller kult, men selv den mest hjernetomme benytter seg av muligheten til å blogge om sitt unyttige liv og enda tristere skjebner følger dem med argusøyne.

Derfor har jeg bestemt meg for å bli moteblogger numero uno. Du kan like gjerne bokmerke meg med det samme, for hvor jævlig kjipt er det ikke å være sist ut når folk forteller deg om han kule motebloggeren som var tegneserietegner men nå legger ut bilder av garderoben sin på blogg.


Hælla, Bloggen!

I morgen skal jeg putte noen krøllete femhundrelapper i lomma mi og gå ut på bruktbutikk og se om jeg finner stilige gensere fordi det har blitt så altfor altfor kaldt. Og hadde jeg hatt et fotokamera skulle jeg tatt bilder av det hele. Men kameraet mitt ble stjålet i sommer. Jeg kan jo kjøpe film til det gamle kameraet mitt som ingen er interessert i å stjele men da må jeg fremkalle og alt det der og det er ikke så veldig kult for en bloggepikk. Digitalkamera er det neste på handlelisten. Altså:

1: Bloggegenser
2: Sovesofa fra IKEA (Beddinge)
3: Digitalkamera
4: Underbukser
5: Bukser

Jeg har også tenkt å handle meg stilige sokker med strømpeholdere (slik gamle britiske menn gikk med). Men det er ikke på topp 5 listen over nødvendige kjøp.




Sånn skal en skikkelig moteblogg skrives. Nå mangler det bare reklamebannere med reklame for en skikkelig god foundation.

HALLA BLÅGGEN!!!


Bare fordi jeg er crazy bananas nok inni hjernen min har jeg gjort om bloggen min til en satans fin moteblogg hvor min sans for mote kan komme til nytte. Her skal det postes og vises bilder av nyanskaffelser innen plagg som, fottøy, benklær, trøyer, gensere, briller, pussefiller, bluser, sjal etc. Hold dere fast for dette blir litt av en ridetur!

Om noen dager skal jeg ta bilder av et skjerf jeg har og legge ut her med tilhørende beskrivelse av hvor mange prosent bomull og hvor mange prosent angora som gjorde skjerfet dyrt. Men jeg kjøpte det selvsagt bare for femti kroner. Fordi det er sånn jeg gjør. Finner uvurderlige og dyrbare skatter og har ikke råd til dem så jeg kan bare kjøpe slikt om det er på billigsalg. Dessuten har jeg minimal interesse av å fylle hjemmet mitt med nips så jeg har ikke masse porselen med søte mønster. Men det jeg har skal dere få se.


Hilsen bloggepikken.