I går morges kom Kaja ut. Jeg yrer av glede på vegne for Rune og Irene som endelig har presset frem den lille jenta som Irene har huset i sin mage i mange mange måneder. Er jeg riktig heldig får jeg kanskje ta skapningen i nærmere ettersyn allerede i morgen. Jeg gratulerer dere. Og til informasjon for uopplyste lesere: Rune er min bestevenn gjennom mange år.

Litt mat, føttene i grønnsåpevann og en kort nettsurf, så håper jeg sengen er neste stoppested. Jeg har i natt gjort meg kjent med det nyeste av studenter i byen, da de hadde deres pub til pub maraton-greie. Kroppens musklatur er stiv og støl og pulserer som etter hardeste treningsøkt. Kanskje det er nå jeg skal strekke ut? Årets studentkull virker sånn midt på treet greie. Gi meg noen måneder med dem så blir de greie.

Nå er jeg hjemme igjen. Jeg er kun hjemme for å sove og se resten av filmen Cat Ballou. Er jeg riktig heldig har Rune tid til å ta meg med på en båttur. Været må selvsagt stå oss bi. Men så, fra 20:00 er jeg igjen å finne på Charlies Bar. Hvor jeg fremstår som en riktig øllanger. Ingen umulig oppgave. En hver gjest viser seg å være en ølforlanger.

Lee Hazlewood døde i går. Jeg er fan og har vært det i minst 10 år. Så det er klart det er trist. Jeg tar ikke til tårene. Voksne gutter gråter ikke. Syttiåtte år døde han av nyrekreft eller noe i sitt hjem i Las Vegas. Hans bart, bassrøst og særegne lydbilde kommer til å leve evig. Hail, Hazlewood!!!



Vi mister et idol, men skal jaggu meg fortelle at jeg skaffet meg et nytt på lørdag. Gillian Welch og ikke minst hennes gitarist gjorde en uforglemmelig opptreden på Down on the Farm. Som nummer to, Chip Taylor. Så Danny & Dusty. Sivert på fjerde. Det hører med til fortellingen at min far og jeg var trøtte i 11-12 tiden og dro hjem uten å oppleve slikt som låvedans med Hayseed Dixie klokka 2 på natta. Hvilket sikkert hadde blitt en opplevelse.

For kort tid tilbake hadde vi studiotid i Sanden Studio (tidligere Lynor) her i Kristiansand. Første dag spilte vi inn alle låtene vi skulle ha på plate. I alt 7 låter. Pluss litt til. Dette ble gjort live i studio. Gangen etter la jeg på vokal på nytt. Koring og en klappesekvens ble også lagt til. Nå sitter vår produsen, Marius Christensen å klipper og limer og stiller på lyd. Jeg får fra og med i går fortløpende tilsendt låter til synsing, og kan med stolthet si at dette går rette veien. På vår MySpaceside blir det lagt ut smakebiter. Besøk oss daglig.

Jeg blir bedt om å skru ned TV'n så lavt at jeg knapt kan høre noe på grunn av vegguret som tikker høyt. Et tikkende veggur har bestandig gått meg på nervene. Hele livet. Jeg har bestandig plukket ut batteriene bak for å unnslippe lyden som kiler meg på hjernen og gjør meg til en sadistisk psykopatmorder. I mitt eget hjem vil jeg alldri tillate et veggur med lyd. Jeg er på besøk hos min far og hans kone i den bittelille stille byen Halden. Eller snarere en forstad til Halden. Enda stillere. Stillheten brytes av to veggur som er høyere enn TV'n får lov til å være.