K VS. A: her!


Hadet! Nå stikker jeg på en ukes ferie. Down On The Farm her kommer jeg. Hold Gillian Welch fast mens jeg kiler henne.

Jeg er lei av å klage. Men i det jeg slutter å klage slutter jeg også å bry meg. Klagingen og sytingen min er et ledd i det å gjøre livet og omgivelsene mine bedre. Det er en ond sirkel mot det gode. Vil klagingen med mye om og men ende i noe bedre eller vil det for all tid være på samme måten? Hele tiden nye ting å klage over? Alltid noe som frustrerer?

Men jeg har ingen ferie...


Jeg skal snart ta meg en uke. Min tjukkasfar kommer ned å henter meg hjem til seg i Halden hvor vi prioriterer å få med oss festivalen Down On The Farm. Deilig påskudd for ferieuka, hva?

Annen greie: Jeg kommer meg lizzom aldri helt til ro i leiligheten. Venter på Ikeabordbein i posten. Fordi smarteste mann i gata, det vil si meg, tok kun med seg bordplater hjem. Og sofa eller annen trivelig sitteredskap har jeg heller ikke klart å skaffe til veie ennå. Og da blir ikke stua skikkelig stue, vet du. Og dette går ikke mindre tregt med tanke på at jeg hyppig er på arbeid.

Jeg er ferdig på jobb i tastende stund og venter på en stykk pizza som står i ovnen som skal fortæres før jeg sovner. Og hva er dealen med at jeg har så mye mareritt i min nye bopæl. Er det fordi jeg eter kraftig mat før jeg sover? Også lærer jeg å kjenne bandet The Residents.

Oi oi oi. Besøkstallene stuper. Omtrent alle bloggere snakker for tiden om hvor lite blogging det blir tid til. Og det er av samme grunn jeg blogger for lite. Tiden strekker ikke til. Jeg skulle mye oftere skrevet inlegg av typen forrige, med fysiske gleder og nedturer.

Men jeg tror den dalende interessen for blogg er generel. Både hos vi som skriver og vi som besøker blogger.

Jeg takker blogger. Den har tvunget meg til å utrykke meg skriftlig offentlig, og derfor gjort meg bedre på formulering og rettskriving. Og jeg har ikke tenkt å gi meg med det første.

God Blogg.

I kampen mot sveite i fysisk krevende situasjoner vil jeg på det sterkeste fraråde bruk av undertøy i silke. Et slikt silkeplagg av typen boxershorts oppdaget jeg i min skuff i går. En forglemt julegave som har funnet sin vei øverst i flyttingen. Den så fristende, luftig og behagelig ut. Og til arbeid jeg gikk med silkeboxer innerst. Men, gosh! Mellom mine mindre veltrente rumpeballer utviklet det seg et ubehag jeg måtte leve med resten av den travle kvelden på bar. Inni rævsprekken var jeg våt.

Det er noe utrolig komisk ved Roy. og ofte ler jeg nesten hver gang jeg ser bilder av ham. Men lettest ler jeg når jeg finner morsomme bilder på digitalkamera mitt som dette, hvor en bølge slår over båten og Roy blir våt. Jeg skratter.

Ha ha ha ha...

Satan, folkens. Å flytte er et slit. Og nå setter jeg meg ned på gulvet, kobler til datamaskinen og ser til min forbauselse at jeg mottar nett fra et eller annet sted. Nett er bestilt. Men det tar selvsagt noen uker.

Jeg er eier av en hel del ting, så i kveld skal jeg pakke ut og rydde litt rundt meg. De forrige leietagere har lagt igjen et fettet brunt lag på alle karmer. Så det skal jeg også kose meg med.

Men faren for at jeg ikke holder meg mye hjemme i uka som kommer er svært overhengende. Quartfestival og arbeid skal oppta all min tid. Kreeem.