I natt ble det fremtryllet magi på skikkelige-folks-favoritthangout, Charlies.Nærmest rørt til tårer ble det takket for at jeg satt på Knutsen & Ludvigsens Juba Juba. Og da platas siste låt "Kanskje kommer kongen" tonet ut sang gjestene i kanon så det ljomet i veggene mens jeg dirigerte. Det var vakkert. Jeg kunne ønske du hadde vært der. Og takke faen for at jeg er i en så heldig posisjon at jeg kan gjøre omtrent som jeg ønsker i en bar. Det koster meg fint lite å si at Knutsen & Ludvigsen har formet meg og gjort meg til den personen jeg er i dag.

Det var den gode nyheten. Nå...

Dere husker kanskje at jeg liret av meg om at jeg var i forelskelsens tilstand og hadde skaffet til veie et kvinnemenneske jeg virkelig kunne like. Vel, folkens... etter å ha tilbragt flere måneder i denne tilstand ble det hele over. Jeg skal spare dere for de saftige detaljene som forklarer hvordan dette kunne skje. Ett stykk bortkastet tid på kjærligheten. Igjen. Kan vi nå for en gangs skyld bli enig om at det er kun i få tilfeller at dette fenomenet fører godt med seg?

Juba Juba.

Som plakaten opplyser om er det altså allerede neste onsdag duket for nok en reggaekveld på vårt alles favorittvannhull, Charlies. Hans og jeg snurrer passende skiver mens dere kanskje danser eller knipser blidt med til rytmene. Garantert trivsel.

På mandag sang jeg surt med bra band i rygg på Østsias Mandagsjam, eller "Jam session" som de kaller det. Men til tross surt. Bra band gjorde at surt ble fett, lell... tror jeg. Bandet bare bykset etter meg i det jeg trampet galt gjennom låtene. Vi var alle enige om at det var gøy. Og det er alt jeg ber om. Gøy. Jeg trenger ikke mer.

I dag skal jeg sykle på sykkelen jeg fikk av Erlend. Bremsene er ferdigreparert. Jeg har avtalt å møte Tara til kaffe. Hun har flyttet til Oslo. Og jeg savner hennes alltid blide åsyn. Og på kveldingen arbeider jeg nok en gang på Charlies. Denne dagen skal visst nok bli av travleste slaget fordi studenter har bestemt seg for å ta seg en "barstaffett" i byen vår.


Dette var altså nok en oppdatering for dere som bestandig klikker dere inn på denne siden og med største interesse leser det som leses kan i det håp om å lære og kjenne til mine seneste sprell.

Livet går sin vante gang, er alt jeg kan si. Det skjer lite bortsett fra alt det merkverdige jeg opplever bak baren om nettene. Gud bedre.


Jeg håper å klare å plukke frem litt tid til en tegneserie jeg, dumme meg, har lovet å lage. Så tror jeg fanden meg ikke jeg må love å lage flere tegneserier. Kommer det tegneserier fra min hånd etter denne må det være på eget inniativ og eget tempo. Jeg beklager kraftig til dem jeg lover slike ting. Og jeg takker dem like kraftig fordi vi fremdeles kan være venner etter at jeg med treigeste skritt jobber meg gjennom seriene.

Jeg får noen sure regninger fra kredittselskapet Kredinor. Det er fordi Nexgentel har sendt meg regninger etter at jeg har flyttet, og regningene har feil adresse på seg, så jeg får dem ikke. Men Kredinor klarer visst å sende regningene til riktig adresse. Og inkasso betales gang på gang. Nexgentel fortsetter altså å være en plage selv et halvt år etter at jeg takket farvel med dem. Jeg skal vedde et hodeplagg på at Nextgentel ikke tjener så rent lite på slike hendelser som dette.

Jeg trenger forresten en ny gitarist til Figur Flint. Min bestekompis og sittende gitarist har ikke lenger anledning eller tid til rockelivet. Mest fordi Figur Flint har tenkt seg utenfor bygrensene i tiden fremover. Så skulle det finnes en gitarist med fint lite til liv så er det bare å slenge inn en søknad. Det er selvsagt et pluss om du er ung uten hus, bil, båt, kone og katter. Du må gjerne eie en bandbuss. Figur Flint kan by på innspilling av låter og video, konserter og et sammhold som mangler sidestykke.

En noe fyldigere bildeserie fra Panikkfestivalen er nå tilgjenglig via festivalens egne hjemmesider, her. Jeg sa det til Rune før vi gikk på scenen: "De brillene er alt for skeive. Du kan ikke ha dem på deg".

Fotografen er den samme som den på Fædrelandvennens sider. Men her er det altså mange flere bilder. Klæmzh!

Fædrelandsvennens nettutgave har gjort bilder fra Panikkfestivalen tilgjenglig i en slags "bildeserie". Fotografen har også tatt seg bryderiet å forevige gitaren jeg smadret midt i konserten.

Hva slags dokumentasjon papirutgaven har gjort av festivalen skal jeg fortelle dere så fort det kommer meg for øret hva som har blitt gjort. Jeg tipper på at papirutgaven har en bred dekning.

I går ble jeg tretti. Det gikk helt greit. Smertefritt faktisk. I dag er jeg tretti. Jeg har det ganske bra til tross. Jeg feiret meg selv ved å kjøpe meg fem plater (Gram Parsons' samleboksen, fire Knutsen & Ludvigsenskiver og en Bonnie 'Prince' BillyEP) spise godeste middagen på Mother India sammen med mine gode venner og drikke meg god og full. Bursdagssang og champagne på Charlies var hyggelig. I morgen fremfører jeg nok en gang låtene til Figur Flint. Jeg har planer om å smadre en gitar, barbere meg og snakke engelsk på scenen. Slike ting kommer helt naturlig for en tredve år gammel Ronny. Jeg er en trædvis. Vi sees på Panikkfestivalen i morgen, folkens!

I natt reddet jeg en måke. Om ikke jeg reddet den fra den visse døden, reddet jeg den i det minste i fra å slå seg helseløs der den kastet seg mot glassveggen som skiller uteserveringen og torvet på Smørøyet. Den hadde trengt seg inn i et hjørne ut mot torvet og var fast bestemt på at dette var veien ut. Men glasset tillot ikke måken fri ferdsel. Og jeg, jeg reddet stakkarsen. Jeg plukket den opp og hevet den opp til den kunne ta sats og flakse fra toppen av skilleveggen. Lykke til du dumme måke. Fly. Flaks. Spis søppel. Hva du nå enn finner på der ute, på din ferd mot nye hinder i hverdagen, så vit at det finnes et godhertet menneske der ute. Og navnet er Ronny Haugeland. Dyrevenn og ølpusher.