Jeg er like overfladisk og kjip som mine medmenn, vet du. Min lillebror hadde hånd om fjernkontrollen og jeg ble nærmest tvunget til å la øynene hvile på det han valgte å se på.


Så først da, så velger vi ut noen favoritter blant Miss Universedeltagerne. Nesten alle favorittene våre går ut når 10 "vakre" kvinner skal stå igjen. Frustrerende. South Africa og Indonesia var jo så foxy, ble min bror og jeg enige om. Så da, så velger vi våre favoritter blant de 10. De forsvinner også når det står 5 igjen. Søren. Også Latvia da, som var så digg. Til sist vinner hun kjempestygge fra Canada, og Puerto Rico (Puerto Rico skal sies på en snerrende måte) og Mexico som var tusen ganger finere ble kåret til styggere enn hun stygge i fra Canada. Jeg forbanner verdens befolkning for at den og jeg er i så utakt. Men dette er også et innlegg for håp. Et håp om at det resten av verden ser på som annenrangs kan bli tilgjenglig for meg. På forhånd takk.


Jeg kårer han som trøster taperne bak scenen til vinner av missekåringen.

Mitt besøk i Halden betyr TVtitting. Men med internettilgang har jeg den luksus det er å skrive noen ord i denne hersens bloggen.

Foreldre har det med å kjøpe ting de syns de voksne barna sine trenger. To bukser som var alt for trange rundt min velutviklede ølvom hadde jeg med meg hjem da jeg forlot min mamma ved sist besøk. Tanken fra mammas side er ingenting annet enn god, selv om hun fremdeles ikke helt skjønner at hennes smak i benklær ikke ligner min. Buksene var dog helt greie og jeg tok noen forsiktige steg ut av mitt hjem her en morgen for å bytte buksene. Overflaten hvor man trår sine føtter var isete og glatt. Jeg kom til den lange trappen som er til å gå ned fra Fergefjellet med. Noen hadde strødd den med skarp småsingel for å forhindre at noen sklir. Men det var ikke mindre glatt av den grunn. Lang som jeg var sklei jeg og havnet på rygg og dumpet flere trappetrinn ned. Bremse gjorde je ved bruk av håndleddene mine. Jeg måtte sporenstreks hjem igjen å vaske bort smuss og blod fra de blødende kjøttsårene på håndleddene. Så byttet jeg bukser og kom hjem med bukser som nok en gang viste seg å være for trange rundt maven. Søren klype. Nå må jeg nok en gang besøke klesbutikken når jeg kommer hjem og skaffe meg passende bukser.

Når jeg først har fanget deres oppmerksomhet med denne besærende fortellingen fra virkeligheten passer det seg å fortelle at jeg har fått enda en jobb. En jobb nummer to, foruten bartender. Fuckings telefonselger på Ventelo. Idèen er å tjene seg søkkrik nå.

Jeg er borte vekk. Nærmere bestemt i Halden på besøk hos min far sammen med min bror. Jeg ønsker dere alle en god jul. Når jeg kommer hjem skal vi ha det gøy sammen, folkens!

Jeg kaster et blikk bort på senga. Det er ikke umulig at jeg sovner i den om noen minutter.


Eleve timer på et bargulv omgitt av tørstende menn og kvinner har gjort meg litt sliten. Du skjønner, jeg har for første gang vært bartender. Servert øl av diverse slag, vin og cider og samtalet med mindre edrulige sjeler. Jeg har blitt fortalt det meste om hvordan man på egen hånd skal drive Charlies Bar. Det var mye informasjon på en kveld og jeg føler for å få det hele gjentatt om kort stund. Det får jeg. Kassens avregning viste at jeg gjorde lite feil og kalkulatoren ble min beste venn denne kvelden. Med et smil om munnen skriver jeg disse ord og gleder meg allerede til neste gang, hvor jeg står på den riktige siden av bardisken. Lomma full av tips.


Nå skal mannen dade.

Hæljas:

Merk dere datoen. 15. desember.


Det er i dag jeg føyer til bartender til mitt talent. For de av dere som bor nær eller i Kristiansand foreslår jeg at dere besøker Charlies bar på tirsdag og drikker øl tappet av selveste Ronny Haugeland. Ikke tappet fra min kropp, men fra et deilig fat i kjelleren med forfriskende øl fra CB. Jippi!

Og med dette avblåser jeg mitt skjeggeksperiment. Jeg lot kotelettene stå igjen som et minne. Grunnen til at jeg barberte bort rasket var at utfallet ikke var som håpt. Skal først skjegg anlegges bør det være kraftig og tett. Det var det ikke i mitt tilfelle.

Mine bekjentskaper delte seg i to leire angående mitt ansiktshår. Det var dem som syntes det var kledelig og den andre delen, ja, syntes jeg var bedre uten. Jeg endte opp med å bli usikker på hva jeg likte best. Det føltes tomt da jeg så mitt glattbarberte fjes. Som om noen hadde tatt ned et bilde fra veggen som hadde hengt der lenge.

Jeg er ei skjeløyd, men skeile kan jeg. På komando. Jeg kan mye annet også. Bare spør.

Daglige besøk til treningssenteret har gjort Rune til en sterk mann. En gang, da han skulle vise meg at han var glad i meg klemte han meg hardt og jeg bristet et ribbein. Det var tider det.

Helgens:

Mine dager i ledighetens navn har gjort meg til en grubler. Jeg liker det ikke. Det holder meg oppe om nettene. Men i kjølvann av forrige innlegg (Pitbullterje var forøvrig en midt-på-treet-film. Den hadde sine øyeblikk. Absolutt severdig. Dens største var den konstant komiske musikken som til enhver tid skal underbygge det lattermilde ved scenene) brukte jeg tid og tankekraft på dette temaet:


Da jeg var liten hendte det at mine foreldre tok opp favorittradioprogrammet mitt fra radio på kassett. "Barnas ønskekonsert" foreksempel. Senere fikk vi oss videospiller og tok opp filmer og serier fra NRK. Så det er kanskje ikke rart at jeg har lav moral når det kommer til det å laste ned det noen har kopiert og lagt ut på internett uten tillatelse. Jeg forsyner meg. Hjertelig. Den gangen betalte mann lisens til NRK, nå betaler jeg for internettilgang. I tillegg til lisensen.

Jeg er ingen velstående mann. Har aldri vært og det ser ikke ut som om jeg kommer til å bli det. Jeg kjøper likevel over gjennomsnittlig mye plater og film. Jeg kan ikke kjøpe alt usett eller uhørt. Da kommer dette fenomenet meg til unnsetning. Eksempel: Jeg lastet nylig ned noen Pere Ubu-plater. En av hans skiver Dub Housing fra 1978 opptok meg så voldsomt at jeg gikk til innkjøp av denne skiven.

Jeg liker ikke å se film på den gamle PC-skjermen min. Jeg vil mye heller se film på en TV-skjerm, i tipp topp kvalitet. Likeledes med lyden på en MP3 som bare blir hissige diskantlyder i for lav oppløsning. Internettkvalitet er altså ingen ønsket kvalitet. Men et glimrende instrument som veileding når man er på søken etter toner og bilder mann ikke før har fått med seg.

Så, når alt det der er sagt, så finnes det ting jeg ikke får sett på annen måte. Siden tidlig i sommer har jeg ikke hatt tilgang til noen TV-kanaler (heller ikke savnet dem). Det som skulle være av kvalitet har jeg sett på NRKs nett-TV. TV2 har som kjent nada å by på om man ikke har en hang til søppel. La oss ikke glemme disse knakende gode HBOseriene: Carnivàle, Rome, Curb Your Enthusiasm og Deadwood. Og nå sist NBCserien My Name Is Earl (Takk Nils). Man kan ikke som moderne menneske sitte i sofaen og vente på at en av våre egne norske kanaler skal vise noe av dette. Vel, nå har de jo allerede vist oss The Sopranos, Six Feet Under og Deadwood (Deadwood fikk jeg aldri sett, da det gikk på et tidspunkt hvor jeg bestandig gjorde noe annet). I tastende stund står Deadwood sesong 2 på nedlasting.


Er jeg en skurk? Bør jeg bøtelegges eller legges i jern? Takke meg til.

Takk for tipset, Dagbladet. I kveld skal jeg se norsk film på PC'en min.

Jøjje meg! Skal sannelig min hatt si at uka har gått fort. Nærmest i ræserfart. Det var da ikke mange dagene siden jeg la ut "helgens krussedull", og nå er vi her igjen. Jeg har jo lovt dere en ny skissetegning hver helg. Det er lenge siden dere har hørt fra Torden Gorgon. Jeg valgte å legge ham bort da Matt Groening stjal konseptet mitt og lagde Futurama. Men frykt ikke, kjære venn. Det er ikke umulig at jeg plukker opp gamle kunster.

Helgens krussedull.