20.7.05

Etterhvert tar ferien slutt og arbeidet står og venter ved sin port. Denne gangen med en t-skjorte. En oransje t-skjorte i large ble jeg i dag pålagt å ta på meg. Pluss et navneskilt. Det hersker liten tvil om at jeg er en av de ansatte på Skoringen i Markensgate 42. Men jeg er en luring. Dere husker kanskje mine bekymringer rundt dette med t-skjorter og de fleskete patter som jeg er så uheldig å ha anlegg for. Jeg har tatt vare på brystene mine og tatt armhevinger i hele ferien. Så nå kommer ingen til å se rart på meg fordi jeg har umandige pupper. Flaks. Jeg skriver under. Armhevinger virker. Bare man tar dem støtt og ganske stadig. Da jeg startet klarte jeg med nød og neppe 10. Nå tar jeg 30 med nød og neppe. Og sånn kommer det til å fortsette. Daglige pushup blir min løpebane.


Nå som ferien er over ser jeg tilbake på tre ganske solfylte uker. Jeg har hatt det bra. Slappet temmelig godt av. Lest ei svinaktig god bok. John Kennedy Tooles Tåpenes Sammensvergelse. Jeg har besøkt hovedstaden og møtt folk jeg liker. På den måten har jeg også reist ekstremt mange timer med tog. I Oslo handlet jeg også plagg andre har eid fra før. En grønn dress. Ei brun jakke med tøffe knapper. Og ei skjorte i farven brun og lange skjortesnipper. Jeg handlet tegneserie av Dave Cooper og ei Bob Dylanplate med intervjuer fra 1965 til pappa på Tronsmo. Fordi, jeg dro videre fra Oslo til Halden. Der bor pappa. Der så jeg TV i et par dager. Discovery Channel og National Geographic. Fine kanaler. En dag skal jeg skaffe meg dem. Quartfestivalen har jeg fortalt om. Fuktig uke. Og den første ferieuken handlet også hovedsaklig om lesk av det alkoholholdige slaget.


Men nå er den over. Livet går sin vante gang. Og det er nok til det beste at det er sånn.

12.7.05

Snakker om å bli tatt på senga. Når telefonen ringer i dag tidlig ser jeg etter nummeret. Hvem i helvete ringer så tidlig? Ukjent nummer står det. Ah, Rune, tenker jeg. Rune har hemmelig nummer, gudene vet hvorfor. Men han er også troenes å ringe så pissetidlig. Jeg tar den:


"Heeei!" roper en damestemme inn i øret mitt. "Er dette Ronny Haugeland? Gjett hva!? Du har vunnet tre bøker helt gratis og 12 måneders gratis medlemskap i Cappelen! Er ikke det flott? Du har ingen kjøpeplikt. Om du ikke ønsker å kjøpe bøkene du blir tilbudt en gang i måneden ringer du bare og avbestiller og avslutter med firkanttast. Det tar to sekunder. Tre bøker av en verdi på 1100 kroner blir levert til deg, rett på døren. Gratis. Postmannen skal bare har 79 kroner i porto. Liker du krim? Henry Mankel og Ingvar Ambjørnsen får du. Er ikke det flott? Hadet bra!"


Så i kveld, forfattet jeg denne mailen og sendte dem:


"I morges får jeg en telefon fra dere med hyggelig beskjed om at jeg har vunnet. 3 gratis bøker og medlemskap i deres bokklubb. Kun 79 kroner i porto til postmannen og den hyggelige jobben det er å avbestille bøker jeg blir tilbudt hver måned. Jeg svarte ja på deres sikkert ganske gode tilbud, men da jeg våknet litt til meg selv etter at samtalen var over innså jeg at jeg overhode ikke er interessert i å være en del av noen bokklubb. Kan dere venneligst stryke meg fra den listen? På forhånd takk.
MVH: Ronny Haugeland"

10.7.05

Og som med et trylleslag er årets festival over. De store konsertopplevelsene sto ikke i kø, men jeg fikk med meg noen skikkelige godbiter fordiom. Best i test var Fantomas. Slo meg over ende så jeg havnet på bakenden. Jeg gliste og moret meg over Pattons påfunn. Nest best ut kommer Mormones. En gutt på bass og en gutt på trommer lager til sammen massevis av bråk og lyd som det svinger av. Og som om ikke det var nok, så gjestet Ole Petter (Fra: Black Debbath, Cumshots, Lyd, Thulsa Doom m/m) scenen og gjorde en kruttversjon av Pegan Baby. På tredjeplass kommer Magnolia Electric Co. Det var jo dem jeg hadde gledet meg til å se, så det er ikke rart de kommer høyt oppe på lista. Og som alltid kommer det å myse på en god plassering. Observere. Glane. Måpe. Sikle. Quartfestivalen handler ikke kun om musikk. Det handler også om drikking, sjekking og puling. Det siste skal jeg ikke skryte på meg. Men alt det andre gjorde jeg mye.


Så: Var det verdt 1500 kroner, Ronny? Svar: Ja. Det var nok det. Jeg kommer tilbake neste år også.