30.9.04

Du har ganske sikkert lest hans mange kommentarer her på min bloggeside. Min bestevenn, Rune Helander, har fått seg sitt eget sted på denne verdens vide vev. Jeg tror han kommer til å skrive om de tankene som måtte røre seg innenfor den fregnete høye pannabrasken sin når han lar tankene vandre der han tilbringere lange dager fremfor en computer på jobben sin. Håper det ikke fører til mindre kommentarer, Rune. Stilig bilde av deg og dine helter forresten. Lykke til.

29.9.04

Jeg føler meg kvalmende uvel når fjeset mitt fylles med kviser. I panna mi lyser det rødt ut av flere kraterlignende porer. Jeg føler meg styggere enn elefantmannen når det er slik. "Om vi har den skoen i 38? Joda, et lite øyeblikk så skal jeg se på lageret!" "Dæven! Så du han eller? Så du? Et monster!"

24.9.04

Jeg har satt meg et nytt mål for å få orden på den økonomiske situasjonen min. Jeg skal få meg en kjæreste. Ikke en hvilken som helst. En rik en. En skibsrederdatter eller lignende. Hun er sikkert snobbete og ufyslig, men er hun ung nok så vil jeg forme henne som leire mellom fingrene mine, slik at hun blir ei kul rik jente.

21.9.04

Til torsdag spiller Tussler i byen vår, Kristiansand. Tussler reiser rundt i disse dager og høster masse ros og ingenting ris for sine konserter. Derfor er det ikke vanskelig å glede seg. Gleden dempes ikke av at jeg har blitt hyret inn for å snurre skiver i for og etterkant av konserten. Sprudlende glede.

17.9.04

Okey. Her kommer det igjen folkens: En ny episode i serien "Ronny klager over sin dårlig stilte økonomi"


Brev i postkassa i fra Statens inkrevingssentral. Det er de som tar saken når NRK venter forgjeves på grunkene sine. Jeg skylder dem 1935 kroner nå. Foreleggelse av begjæring. Jeg vet at de mener alvor nå. Foreleggelse av begjæring høres ikke ut som et ordentlig ord. Men disse tøvete ordene smaker av, "vi bøtelegger deg kraftig, og så trekker vi pengene fra lønna du tjener på å slite i jobb for å få. Den jobben du allerede tjener så dårlig at du har satt deg i gjeld til oss. Den skal vi ta fra".


Jeg skal ringe til mandag. Jeg skal fortelle dem, med gråtkvalt stemme, at jeg har ligget i koma i to uker. Om de ikke kan være så vennlig å se gjennom fingerne på overtrampet, kun denne ene gangen. Har Statens innkrevingssentral noen som helst måte å finne ut av en slik påstand? Tror dere det vil gå? Og når så er gjort skal jeg fortelle dem enda en løgn. TV'n min gikk i stykker for noen måneder siden også. Falt ned fra en hylle. Den delen er sann. Så jeg har ikke TV. Det er ikke sant. Jeg kjøpte en ny på Shalam for 500 kroner. "Jada, dere får beskjed når jeg har fått ny TV. Hadet!"

14.9.04

Jeg har ingen problemer med å skjønne at det finnes et par håndfuller mennesker i verden som helst ser at proteinene finner veien inn i kroppen på annen måte enn å ta livet av dyr. De har sikkert andre måter å få i seg den delen av næring, proteiner og vitaminer kroppen må ha. Noen tar i bruk det dyrene kan gi oss uten å måtte bøte med livet. Egg verpes hvert sekund, og verden ville fort blitt et rart sted om vi ikke plukket opp eggene etter høna. Hønas egg kan også spises. Masse proteiner. Snakk om å slå to fluer i et smekk. Høna får lettet på det trykket den må lette på og vi spiser eggene som likevel ikke vil utvikle fugleunger. Det er sånn det fungerer? I noen korte perioder får Kua et avkom. Kalven. Denne får melk til den blir for stor til det. Kua produserer melk selv om ikke kalven finnes der. Kua kan få melkespreng, betente jur. Om da ikke noen melker dem. Slik er det. Tar jeg feil? Men noen kjempefå mennesker syns ikke vi skal tukle med dyrenes etterlatenskaper på noen som helst måte. De vil helst at vi bare skal la det stå til. La alt ligge. Til og med honningen bien produserer, ullen sauen har på kroppen, og silken silkeormen spinner. Hvilket betyr at det ikke står mange valgene igjen for disse typen mennesker. Hva de lever på? Vet ikke. Røtter,bønner, linser og bær tror jeg. De er sikkert flinke til å tilberede maten, så den smaker sikkert ikke vondt. Om de trår på insekter når de er ute å går? Nei, det kan jeg ikke få meg til å tro. Om de er snilleste typen mennesker i verden? Skikkelig Moder Theresamennesker? Jeg velger å tro det.


Jeg syns det er okey å ta livet av dyr for at vi, menneskene, skal stagge sult. jeg velger å se på dyrene som et produkt vi kan nyte godt av. Klær, sko, mat og til å kjæle med. Så lenge dyrene har et godt liv mens de venter på å drepes, og at det skjer kvikt og humant. Humant er det vi humanoider ser på som en lite vond måte å ha det på. Vi liker å ha det godt. Dyrene skal også ha det godt. Heldigvis er de utstyrt med en latterlig dårlig hjerne og forstår ingenting om vi velger å kvitte oss med utysket sånn helt plutselig. Derfor kan folk som meg, som ikke liker dyreplageri, med god samvittighet, nyte en fleskete og god kjøttmiddag, matpakke eller bacongull. Lite vil jeg vite om at dyr blir pint og plaget på trange skitne bondegårder og skremmes til døde i det de skal lages mat eller klær av. Jeg vil ikke høre snakk om. I mitt hode løper dyrene fritt omkring på åpne solfylte sletter med masse grønt deilig gress, eller hva det nå måtte være for at dyret skal trives. Jeg er lubben og har friske roser i kinnene. Jeg lever godt på naturens goder.
Jeg får den ikke ut av hodet. Annies "Chewing Gum". Det er ikke lenge siden det var hennes forrige låt, "Greatest Hits" som satt som spikret inni hjernen min. Hva er det denne piken driver med? Har hun tenkt å lage poplåt på poplåt som jeg faktisk kan like? Er det det som er målet hennes?


De av dere som med lengtende blikk ser innom hjemmesiden min i håp om å høre om nye tegneserieplaner kan smile bredt nå. Jeg har tatt frem tegnesakene og lukter nå på flere småvitserier jeg har hatt lyst til å få ned på papiret. En og tosidere, men også små Macho-episoder vil finne sin vei ned på papiret. Håper å ikke behøve å bruke så alt for lang tid før et av de to større forlagene nappe meg i skjortesnippen og vil ha meg med på laget deres. Strengt tatt må vel jeg be dem om å nappe meg først.

10.9.04

Det er slike dager som dette jeg egentlig vurderer å ta mitt eget liv. Rett og slett for å kvitte meg med bekymringene livet til stadighet gir meg. Skuffelsene.


Hvorfor, spør du deg selv. Hvorfor? Jo. Jeg tok meg en ukes ferie i forrige måned. Jeg trengte sårt en ukes ferie. Skobutikken var i ferd med å psyke meg ut, og jeg trengte noen dager borte fra den. Naturligvis, tenker du. Som sagt, så gjort. Men nå, en måned etterpå får jeg svi. Skikkelig svi. En ukes ferie i forrige måned betyr en uke mindre lønn. Med tannlegeregning og de andre inkasovarslene jeg måtte betale nå så har jeg ikke til husleie eller til å leve for. Jeg er bankerott. Jeg er konk. Jeg har ingen ting. Ingen ting! Jeg står altså i en skobutikk. 8 timer hver dag, og dette er takken. Dette er lønna. Det er slik jeg belønnes. Jeg kan ikke skylde på skobutikken. Jeg vet det. Det er min egen feil. Mine regninger. Min husleie. Mine tenner som har blitt reparert. Min telefon. Mitt internett. Min skatt. Min kropp som trenger klær og næring. Det er jeg selv som må sørge for at jeg er levende.


Livet lønner seg ikke.


Jeg vet du syns jeg sutrer og syter. Det driter jeg i.

8.9.04

Nå har jeg strammet livremma. Bokstavlig talt. Strammet den et hakk. Beltet er nå på hull fire og ikke hull tre, som for noen dager siden.


I går var Filip Ring Andersen i den lokale avisen, Fædrelandsvennen. Der blir han spurt om hvem som fortjener og bli spandert øl på. Han er så grei at han svarer, Ronny Haugeland, fordi han alltid er så fattig. Jeg forventer at, ikke bare han, men hele min bekjentskapskrets følger denne oppfordringen. Rune og Roy behøver ikke. De har allerde spandert fyll på meg et dusin ganger hver. Takk til dere forresten. Nå må jeg gå. jeg skriver dette på stående fot i skobutikken.

7.9.04

Jeg har fått høre... nei. Det blir ymtet om at jeg er ufrivillig en del av noe som kommer i neste Stimuli (utenom tegningen som jeg frivillig bidrar med i hvert nummer). Jeg vet ikke hva, og gutta sier det ikke. De sier bare A. Nekter å si B. Jeg er nervøs som faen. Jeg vet ikke om de er ute etter meg, eller hva faen de gutta driver med. Jeg håper bare de vet at det å tukle med psyken til folk ikke kan være helt bra. Jeg føler meg skikkelig paranoid. Jeg føler meg som han fyren i den sangen til Egil Hegerberg, Roar. "Krise" heter låta. Jeg føler virkelig at folk er ute etter meg når disse ryktene med vilje serveres meg. Noen har lagt ut feller for meg.

6.9.04

Det er en lettelse å bli kvitt en vond visdomstann. Det er godt å få tettet to hull. Det var 7 år siden sist jeg besøkte en tannlege. Jeg har nå en diger regning på 5000,- som tannlegen min har gitt meg. Det finnes ingen muligheter for at jeg kan klare å betale den. Ingen. Oppturer og nedturer går hånd i hånd i denne verden.

2.9.04

Jeg er fristet til å bruke ordet "plopp". Men det var ikke slik det skjedde. I en halvtime OPPERERTE tannlegen ut visdomstanna mi, som satt bommende fast. Bedøvelsen har for lengs ebbet ut fra venstre side av hodet mitt. Der det før var tann måtte tannlegen sy igjen en diger grop. Jeg er nå full av Ibux. Jeg har konstant blodsmak i munnen. Svelger nedpå. Fremdeles ute av stand til å gape mer enn noen centimeter. Det kommer jeg nok til å klare trøstet tannlegen. Jeg håper det. Jeg drømmer om maten jeg skal spise. Bare hvile først. Hvile litt først, ja. Hvile.

1.9.04

Kroppen min lurer nok fælt på hva som går av meg nå om dagen. Magesekken og fordøyelsessystemet mitt kan jo ikke vite at kjeven min kun åpner seg 1 centimeter og at det å tygge gjør dritvondt. Magen min, som kun har fått gleden av stekt deig og smelta ost i en årrekke, opplever plutselig å måtte klare seg på suppe og yoghurt. I flere dager har jeg og kroppen min måtte ta til takke med den dietten. I dag, da jeg satt å dreit kjente jeg min egen drittlukt, og den kjentes ikke som min. Denne lukta sånn som vegetarianere sin dritt lukter. Ikke det at jeg har til vane å stikke nesa oppi bæsjen til andre. Men jeg har brukt en dass etter vegetarianere, og det er kun deres bæsj som lukter sånn. Jeg er i fred med å skifte ham innvendig. Men bare vent! Når tanna er ute, og det bare er et blødende hull igjen etter den, skal jeg spise alt som må tygges og slites i fra hverandre. Pizza med masse digg på toppen. Hver dag. Alltid. Da kommer kropen min til å tørke svetten av pannen og si: "Puh. Godt å ha gode gamle Ronny tilbake igjen."